Januar, med strikking og klesvasken ute i vinden.

Februar. Da bygde jeg ferdig den lille gården min.

Mars, og jeg strikket traktormønster til dukke og oldebarn.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

April. Da kom våren!

Mai. Jeg tegnet festglade mennesker.

Juni var det liv overalt.

Juli møtte vi rein med kalver.

August kom med vakre farger og mange sommerfugler.

September banket høsten på og jeg lagde figurer av eikenøtter.

Oktober. Jeg vant konkurransen hos Utifriluft med dette bildet.

November bygde jeg meg en kirke.

Desember kom med litt kulde, rimfrost og islagte vann. Det var 12 måneder det og minner fra året som har gått. Nå er vi i gang i et nytt år og det blir spennende hva det vil gi oss…..

Nei, det bildet av solnedgangen er ikke fra i dag. Sola har ikke vist seg enda heller. Men i går var det så vakkert i kvelden. I dag varmet jeg meg med en løksuppe. Det vet jeg Ikke når sist jeg har laget. Jeg kokte kraftbein til suppe til middagen, og da duftet det fristende. Jeg stekte opp en løk i melange med litt hvitløkspulver. Så fordelte jeg det i to kopper og helte på oksekraft. Noen godt stekte ostesmørbrød ble perfekte til. Det varmet på en kald januardag.

Nytt år og det er bare å brette opp ermene tenker jeg, og det er i gang. Utrolig at formen er så fin igjen etter en bedrøvelig høst. Men jeg har en egen evne til å sette i gang for hardt når jeg har gode perioder? Sånn har det vært nå også. Men når snøen daler ned i mengder, samtidig som jeg skal få ut jula, ble det sånn i år. Det som er det beste er at da jeg sto opp i dag, var jeg bare støl! Det tåler jeg godt.

Jeg rydder julepynt og jammen fikk jeg knust ei kule også. Typisk meg. Ute skinner sola og det er holke overalt, men jeg kan trimme her inne jeg. Helsa har vært mine forsetter de siste årene og det skal fortsette. Så glad jeg kan klare å måke tung snø, gå turer og vaske hus. Med de tankene om helsa, så går alt så mye bedre.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det ble båltur i dag, for det synes jeg passet i dette været. Jeg lovet meg dette i høst da jeg besøkte den lille grotta vi har her i nærheten. I dag var valget mellom skitur, eller bål. Det ble bål til lunsj, med varmt ostesmørbrød. Der inne under fjellveggene var det lunt og tørt.

Jeg tente noen stearinlys på kanten, og de fikk svingt seg i vinden der utenfor.

Jeg løftet de innenfor ved bålet i stedet. Det hadde drysset ned litt snø i hullet i hula tidligere på dagen. Hullet er som en skorstein der røyken går opp fra mitt bål. Der sto de fint.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Flott med snø, bare det ikke kommer for mye om gangen.

Ikke var det kaldt heller, så jeg koste meg en times tid. Finfint med nærturer.

En enkel stubbe ble et blikkfang ved hjelp av noen bjørkebarkkrøller!

• Snart VM 25. Jeg har prøvd meg på vottene til mesterskapet. En er klar, men den passer nok ikke Therese Johaug. Bruk restegarn sa de, men det var ikke så lurt. Mitt garn var for tynt, så dette ble vel vott til en ungpike, eller som meg med små hender. Sånn kan det gå. Jeg strikker en til jeg, så har i hvert fall jeg et par VM-votter.Kanskje jeg lager et par til en utøver også. Må bare kjøpe annet garn.

Har du hørt sangen  “Å mitt vinterland, nå er du her…..”? Den har jeg nynnet på om dagen. Så vakkert det er der ute, i alt det hvite.

Alt blir forandret når stokker, greiner og bakke er dekket til. Vi har ikke mye snø, men det pynter opp.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Blåtimen er så fin med en egen stemning. Jeg håper dette varer lenge nå. For våren kommer ikke fortere om vi får regn og rusk. For meg kan det være vinter først, og når sola begynner å varme i februar en gang, da kan jeg lengte etter vår.

Helsa, ja den helsa. Jeg tenker fortsatt på den. Utfordring? Ja, hele tiden. Det har vært “fjell” å bestige, “veier” å finne, utfordringer og tanker. Sånn er det vel for de fleste. Det blir spennende å se hva 2025 vil bringe? Jeg har mine mål som jeg jobber mot. Det gjelder å ikke “se skogen for bare trær”, eller se negativt på utfordringene. Vi kommer oss videre, over bekker og myrområder, gjenneom tåke og vind, ut i regn og snø, om vi bestemmer oss. Godt å ha noe å tenke på når januar begynner. Forsett har jeg ikke, for de blir gjerne av kort karakter. Det er bedre å sette seg mål midt i sommeren, og gjennomføre.

Solen har gått opp og ned gjennom året og gitt oss mange fine soloppganger og solnedganger. Kulda har tittet så vidt innom, og gitt oss noen blå dager. Nå venter et nytt år og det er spådd snø på nyttårsaften. Det kan jo bli spennende om det skjer. Nye dager kommer, og jeg skal møte dem med nysgjerrighet og glede. Håper det blir sånn for deg også.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Finnes det trollskog tenker kanskje det. Ja, i fantasien finner man den. De siste dagene i desember har hatt lys og skygge i underskogen hos oss. Mye regn og tåke, men også solskinnsdager med magisk lys.

Noen dager har vært som blå, med frost og is på dammene.

Noen dager var blekt grå eller gule i morgenlyset. Litt eventyrlig var det da og binde bittesmå trær av bjørnemose.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Omkring meg var skogen grønnkledd og spennende. Nedfallstrær ble til troll, biter til hus og skygger til spennende figurer.

Utrolig fint å gå i sånt terreng, og jeg trenger ikke gå langt for å oppleve det. Trollskogen er magisk for meg, og jeg oppsøker den gjerne. Her løp barn og barnebarn da de var små, og snart skal andre små slektninger få være med på eventyr her. Nærturer er topp.

17

Inga hvisket til Ada at de bare kunne utsette julegavejobben til dagen etter.

«Vi klarer det helt sikkert, for jeg vil også være med å hente juletre.»

Neste ettermiddag var de alle samlet hos Jon og Even. Ungene skulle få sitte i sleden med Jon og Inga, og de andre gikk på ski etter. Det hadde frosset på igjen. Vinterlandskapet var rimfrossent og vakkert i ettermiddagslyset. Dombjellene klang for hesten ville nesten ikke stå stille. Men alle kom på plass. Jon roet hesten ned og tok tak i grima. Så leide han den ut av porten og hoppet på. I vill fart gikk det bortover den islagte veien. Ada kjente at vinden fikk tårene til å trille.

«Jeg er ikke redd og jeg gråter ikke altså. Jeg gråter ikke!» Men litt redd var hun likevel.

Turen var kort, og de svingte inn i skogen der trærne sto på rad og rekke. Hesten var roligere nå og tråkket seg fram i snøen før den stanset helt. Jon bandt den til et stort tre, og ga den en sekk med friskt høy.

Så gikk de på leting etter trær med sløyfer på. De skravlet og lo, lette og lette. Jon fant det første.

«Men vet dere hva? Her inne bor det ikke bare rever. Gjett hva jeg så på viltkameraet da? Jeg tror dere aldri gjetter det. Det er ikke bare mus som er redd for livet sitt. Følg den stien der inn til den gamle høyløa så får dere se. Godt ikke reven kommer inn der.»

De tre ungene gikk innover og fant fort den lille grå høyløa. Even åpnet døra forsiktig, og der inne lå det en katt med to store kattunger.

«Åååå, det er katten min! Jeg som trodde den var spist av reven. Nå ble jeg glad nå. Alt dør ikke! Hei pusen, du må da bli med hjem, for der er det mye varmere enn her.»

Han krøp inn i det gamle høyet. Katten malte når han strøk den over pelsen. Ada og Olivia kom seg inn også. Kattungene freste litt, men etter hvert roet de seg fint. Alle hadde helt glemt juletrehentingen.

Fortsetter HER….