«Herr Mus. Du kan bli med meg hjem, og se om du kan innrede nabohulen hos meg. Der har det bodd en grevling, men han har flyttet ut. Jeg er sikker på at vi kan få et riktig godt naboskap der. Skikkelig velsmakende! Vellykket, mener jeg!»
Hagbart satte seg opp på ryggen til reven, selv om både haren og ekornet advarte han. Han følte seg som en konge der oppe på den varme pelsryggen og vinket til de andre.
Han ble tatt med langt inn i skogen. Trærne ruvet tunge over dem. Det var bare å holde seg fast i pelsen, for det gikk fort. Det var morsomt for han hoppet opp og ned.
Ikke lenge etter var han sluppet inn i grevlinghiet. Men så skjedde det! Smijernsdøra dundret igjen etter han. Reven låste, og gikk.
Der satt han innestengt i et mørkt, fuktig hull. Etter hvert som han vendte seg til mørket så han flere levende mus og harer……
De andre dyrene så forskrekket på han. De visste alle hvilken skjebne de gikk til. Hver kveld hentet reven en av dem, og de kom aldri mer tilbake…..
Heldigvis hadde Hagbart kofferten sin. Han var sint og sulten. Den reven hadde møtt sin overmann av en mus. Det var han sikker på. Han var da full av kreativitet, og utdannet til både skredder og skomaker! Fort, fikk han fram sysakene sine. Han hadde med seg både sakser og nåler. Han lirket og lirket med en av de store nålene i låsen på døra. Alle fulgte med for de var redd for at reven skulle komme tilbake…..
«Her skal det bli et kalendereventyr. Det blir artig, ikke sant? Vi kaller det «Jul på hyllene». Dette skapet skal vi fylle opp med møbler og ting, og en fin mus kommer til oss innen jul, det er jeg sikker på. Ikke en sånn levende mus, men en hjemmelaget mus av papir, garn og tekstiler. Han, ja det er en han og han heter Hagbart! Han har lagt ut på en reise nå i advent. Jeg skal fortelle deg om det etter hvert, så du får vite hva som skjer!»
Edith kjente på seg, at nå måtte hun gjøre mer enn bare å stå der. Hun hadde ikke tenkt å vise så mye enda, for det var jo musen som skulle ha startet eventyret. Raskt gikk hun inn i boden og hentet fram noe av det hun hadde laget tidligere på høsten. Sofie smilte da det kom på plass en bokreol, en stol, noen bittesmå bøker og litt annet. Det var så smått, og Sofie smilte fra øre til øre.
«Å mamma. Dette blir så morsomt. Tenk å ha en egen dukkestue. Jeg gleder meg til den musen kommer. Er den her når jeg kommer tilbake neste gang?»
Edith fant ikke noe svar. Hvor i alle dager var den musen?
Så satte hun fra seg den lille musa hun hadde laget klær til, slukket lyset i kjøkkenet, reiste seg og gikk for å pusse tennene.
Den lille musa rettet seg opp og var stolt over de nye klærne. Han hadde aldri følt seg så fin før! Kofferten var pakket, og en julereise ventet han hadde fruen sagt. Fru Edith! Det var steder han skulle besøke i huset skjønte han. Han var ikke så lysten på det, for de hadde skaffet seg katt! Noe så skummelt. Han likte ikke den dumme katten. Passet han seg ikke, så ville han vel bli spist med klær og det hele, før jula ble ringt inn. Han ville finne seg et nytt hjem. Et musehull med egen familie. Han ville vel aldri finne det inne i dette huset. Han løftet kofferten, trakk lua ned over ørene og åpnet katteluka i døra. Katten stanset han med et kraftig fres. Han ble truet inn i et hjørne. Der trodde han at hans siste time hadde kommet.
Katten kom nærmere! Han tok et godt tak i nakken på musa og bar han med seg ut gjennom den åpne kattedøra. Det kom så uventet at Hagbart Mus fikk ikke sagt et pip, før de var langt ute i skogen. Der var det allerede hvitt av snø. Sporene etter dem forsvant fort i uværet …..
Det er så artig å pynte kaker. Her har jeg tegnet på marsipan og sukkerpasta, skåret ut med kniv og malt med konditorfarger. Tusjene jeg bruker er selvfølgelig spiselige.
Klart jeg kunne dynget på med kremtopper og diverse, men jeg synes dette var mer enn nok. Bursdagskake til minsten er klar for kvelden. To kaker til står der til pynting. Jeg må bare finne ut hva jeg skal gjøre først. Denne gutten på kaka, kan jeg jo tegne igjen og male til nisse nærmere jul?
Det ligner eller? Kongler altså. Jeg øver på å lage vinterpynt til et par festkaker.Rester av en sjokoladekake ble blandet med litt sjokoladepålegg og et par skjeer med kaffe. Jeg trillet det ut litt avlange kuler og bygde det opp med cocopops! Litt pirk, men det ble da festlig.
Nå står det klart i frysa til den dagen jeg skal bruke det. Om det smakte? Ja, jeg kunne da ikke la være å knuse resten av de popsen og trille litt kakedeig i det. Godt til en kopp kaffe. Det er noe jeg vil lage igjen, både kongler og kuler, til konfekt eller til kakepynt,
Stadig skjer det noe i musehuset. Jeg legger til og trekker fra. Hvordan det blir til slutt vet jeg ikke enda. I dag ble det murstein inne i peisen og så ble den pyntet med noen krukker og granbar. Det ble da virkelig stemning over det? Et bilde med snømenn kom på plass, og den røde dunken ble fylt opp med ved. Før jeg fikk stanset musemor, så hadde hun jammen hengt opp et par julestrømper også. Altfor tidlig forklarte jeg, men hun ga seg ikke. Hun skulle være klar til desember og da var det bare å stå på fikk jeg vite…..
Vi har vel alle våre minner fra barndommen. Mine barnebarn sier ofte at jeg må ha vokst opp i gamle dager. Noen ganger føler jeg det virkelig sånn også, men jeg hadde det finfint! I går kjøpte jeg medisterfarse og da kom tankene, mens jeg stekte. Først var det slakt på gården og det var veldig aktivt noen dager da, med kjøtt og flesk som skulle tas vare på. Vi hadde ikke fryse, så jeg vet jo at de unge av i dag lurer på hvordan vi klarte oss? Men maten ble saltet og tørket, tilberedt og tatt vare på. Medister ble ofte laget av slakteren hos oss. Han drev forretning og hadde kverner og store maskiner til sånt. Vi leverte kjøtt og fikk farse og kjøttdeig tilbake. Mengder ble det fra vilt, svin og storfe.
Når jeg forteller om prosessen, så skjønner de unge at mine foreldre og besteforeldre hadde mengder av Norgeglass! Medisterkaken ble stekt og lagt på glass de. I matkjelleren eller boden, sto det glass på glass med hermetiske pærer og epler sammen med stekte koteletter og kjøttkaker. Vi stappet pølser også, og la de ned på glass. Utrolig rart å tenke på i dag, for jeg har arvet noen av de Norgeglassene. De unge i familien har de til knapper og kjeks, makaroni og ris. Men da jeg var liten, var de glassene gull for å oppbevare mat. Hos meg er det pærer i noen i år, men ellers er det bånd og tråd pluss gamle sandkakeformer som står der til pynt.
Det startet med et lite barkstykke, som jeg begynte å spikke litt på. Det ble en vott, og en vott til. Et stort barkstykke fikk etterpå en runde med kniven. Jeg synes det lignet en skogsnisse? Da jeg kom hjem pakket jeg det inn i litt ullstoff og saueskinnsbiter. Det ble et veldig fint marmormønster i barken når den tørket. Dette må jeg gjøre mer tenkte jeg.
I går ble det et katteansikt. Det var ikke stort, men det var heller ikke lett å finne bark som var tykk nok. Men det kommer sikkert nye muligheter utover våren…..
Nå har jeg pyntet til påske med kyllinger, harepuser og gul farge. Herlig med dette i våren. Jeg lagde meg noen pyntede kubbelys. Dette hadde jeg aldri gjort før, så jeg brukte noen gamle lys for å øve. En søt servietthare ble revet ut. Servietten ble delt, så det bare ble ett lag med bilde. Så la jeg det rundt lyset, dekket med bakepapir og strøk i vei. Vellykket? Njaaaa.
Jeg var for voldsom med strykejernet, og stearinen rant. Det var godt jeg hadde lagt under et klede på bordet. Men da lærte jeg at her får man være forsiktig med varmen. Litt og litt om gangen, så satt det. Koselig med litt pynt til påskebordet.
Nå er det bare å nyte dagene i våren. Vi fikk til og med påskeegg i går av en venn. Det er andre gangen jeg som voksen får påskeegg. Så fint. Helgeutfordringen til Utifriluft er Påske, så dette er vel innafor tenker jeg.
