Ja, det er visst sant at muskler det er ferskvare. Etter fjorten dager med influensa/forkjølelse var det ikke så lett å komme i gang igjen. Jeg er jo sliten av å gå opp trappa? Korona, tenkte jeg da, men jeg har ikke tatt noen test. Energien er vekk, men det er vel bare å trene seg opp igjen. Jeg har gått to turer ut siden lørdag, og ble like sliten hver gang. Uansett må det til. Ute blomster det som bare den og fuglene synger, så det var godt å komme ut i våren.
Godt jeg har rolige og hyggelige hobbyer jeg kan kose seg med. Ikke alle dager har jeg orket det heller. Det ble en reinflokk som jeg nå skal male litt. Jeg har strikket og sett på skirenn, slappet av og sovet. Blogg har fått være blogg ja.
Men der ute, har det blitt vår og det er herlig. Muskler er ferskvare, så nå er det bare å sette i gang igjen, sakte men sikkert…….
Det er godt det finnes mange busslommer langs veien! Da jeg kjørte hjemover i går oppdaget jeg at himmelen skinte i perlemor. Det ble mange stopp underveis for å ta bilder av skyene. Det var jo som en vakker akvarell.
Det er ikke hver dag det er sånn, og ikke minst de fargerike skyene er jo en sjeldenhet. Det var enda finere i virkeligheten.
Så glad det var mulig å stoppe opp litt og ta bilder på reisen.
Ja, jeg går på jakt. Sniker meg på byttet, stopper, holder pusten og sniker meg videre. Utrolig hvor gode de dyrene er til å kamuflere seg.
Denne bukken så jeg først fordi den gikk ned en sti over et åpent område. At den la seg ned hadde jeg aldri oppdaget om jeg ikke hadde sneket meg på den først. Men da jeg oppdaget at den var borte fra min synsrand, byttet jeg posisjon. Jeg gikk en runde og fikk øye på den igjen.
Siktet inn, og der var den. Rolig så den på meg der den hvilte. Hvert skritt jeg tok, ble fulgt. Men jeg hadde en fordel. Det sto en hvit staur litt foran meg. Jeg siktet meg inn på den, og da oppdaget ikke bukken at jeg beveget meg. Den stirret ikke på meg, men på stauren, og lå like rolig. Skikkelig stilig. Jeg siktet inn og skjøt av, med kameraet!!!! Det er slett ikke jakttid, og jeg jakter bare med kameraet jeg.
Utrolig hvilke kontraster vi har i januarværet i år! For to dager siden hadde vi ingen snø og isen gikk opp nede i havna.
Fuglene holdt konsert både på dagen og kvelden. På dagen var det fart i kvinendene og på kvelden i mørket, holdt sangsvanene konsert. Skikkelig vårfornemmelse.
Stranda var myk og fin, så jeg tegnet litt der i sanden.
Å lage snømann var bare en drøm, og det var kontrast mellom brunt og hvitt.
Så kom snøen for alvor tilbake på kvelden, og det ble hvitt og vakkert overalt. Kontraster i januar mellom vinterfølelse og vårfornemmelse, men det er også fint!
Helga har vært sol, tåke, gråvær og solens gang innimellom. Rik variasjon av vær.
Fullmånen er over for denne gang.
Veiene inne på skogen er bare en myk, gyngende gjørme. Snøen er borte. Det føles fint, men samtidig alt for tidlig. Det er enda bare januar!!!!! Denne uka kommer visst snøen tilbake. Vi har vær som kan snakkes om ja.
August kom med vakre farger og mange sommerfugler.
September banket høsten på og jeg lagde figurer av eikenøtter.
Oktober. Jeg vant konkurransen hos Utifriluft med dette bildet.
November bygde jeg meg en kirke.
Desember kom med litt kulde, rimfrost og islagte vann. Det var 12 måneder det og minner fra året som har gått. Nå er vi i gang i et nytt år og det blir spennende hva det vil gi oss…..
Nei, det bildet av solnedgangen er ikke fra i dag. Sola har ikke vist seg enda heller. Men i går var det så vakkert i kvelden. I dag varmet jeg meg med en løksuppe. Det vet jeg Ikke når sist jeg har laget. Jeg kokte kraftbein til suppe til middagen, og da duftet det fristende. Jeg stekte opp en løk i melange med litt hvitløkspulver. Så fordelte jeg det i to kopper og helte på oksekraft. Noen godt stekte ostesmørbrød ble perfekte til. Det varmet på en kald januardag.
Nytt år og det er bare å brette opp ermene tenker jeg, og det er i gang. Utrolig at formen er så fin igjen etter en bedrøvelig høst. Men jeg har en egen evne til å sette i gang for hardt når jeg har gode perioder? Sånn har det vært nå også. Men når snøen daler ned i mengder, samtidig som jeg skal få ut jula, ble det sånn i år. Det som er det beste er at da jeg sto opp i dag, var jeg bare støl! Det tåler jeg godt.
Jeg rydder julepynt og jammen fikk jeg knust ei kule også. Typisk meg. Ute skinner sola og det er holke overalt, men jeg kan trimme her inne jeg. Helsa har vært mine forsetter de siste årene og det skal fortsette. Så glad jeg kan klare å måke tung snø, gå turer og vaske hus. Med de tankene om helsa, så går alt så mye bedre.
Det ble båltur i dag, for det synes jeg passet i dette været. Jeg lovet meg dette i høst da jeg besøkte den lille grotta vi har her i nærheten. I dag var valget mellom skitur, eller bål. Det ble bål til lunsj, med varmt ostesmørbrød. Der inne under fjellveggene var det lunt og tørt.
Jeg tente noen stearinlys på kanten, og de fikk svingt seg i vinden der utenfor.
Jeg løftet de innenfor ved bålet i stedet. Det hadde drysset ned litt snø i hullet i hula tidligere på dagen. Hullet er som en skorstein der røyken går opp fra mitt bål. Der sto de fint.
