Hankløs kopp.

En dag for mange år siden fant jeg en kopp nedtrykt i skogbunnen ikke langt fra en husmannsplass. Da fikk fantasien min jobbe litt. Dette er resultatet:

Trykt ned i våt skogbunn lå den der. Uten hank! Koppen sukket trist. Gjennom årene hadde den forsøkt å komme seg opp. Den satt så godt fast, at den hadde egentlig gitt opp. Uten hank, var den sjanseløs. Det gikk ikke å snu seg rundt. Om den hadde klart det, så hadde den vel bare rullet ned på samme plass igjen. År etter år ble koppen liggende fastklemt i mosen. Så trist en skjebne for en hankløs kopp, tenkte den.

Blomsterbildet på siden av koppen ble utsatt for regn, sol, snø og vind. Bildet falmet etter hvert. En gang hadde det vært så vakkert, men nå var det bare et minne på den siden som vendte mot lyset. Bildet på den andre siden av koppen, lå trygt ned i mosen. Der lyset ikke kom til, glødet fargene fortsatt like vakkert. Før hadde koppen tjent husets frue med varm kaffe og en vannskvett i ny og ned. Den hadde stått på det hvitskurte bordet hver dag og vært fin for alle som bodde i huset. Lyset fra solen hadde skint inn gjennom rutete vinduer og gjennom hvite hjemmeheklede gardiner.

Den dagen det skjedde, var det forsommer og sola varmet godt. Utenfor vinduet hørtes fuglesang. Vinden rusket i trær, blomster, bærplanter og lyng. På bordet sto det oppskåret, hjembakt, velduftende brød, hjemmekinnet smør og årets første markjordbær. Mor Ella satt stille og drakk sin formiddagskaffe og spiste. Så banket det på døra. Naboen hadde veien forbi og ville ha henne til å komme ut for at de kunne beundre blomsterbedet sammen. De ble stående lenge der ute på tunet å prate.

Ingen av dem så villkatten som lurte seg inn. Den hoppet raskt opp på bordet og tok for seg av brødet.

Akkurat i det kona kom inn igjen, spratt katten fort under bordet og pilte ut av den halvåpne døra.

Men i farten rev den med seg koppen, så kafferestene skvatt omkring den. Koppen danset gjennom luften og med et ekkelt dunk falt den til ro på gulvet. Hanken gikk tvers av og et lite glasskår falt av på kanten. Kona, som bare hadde denne ene porselenskoppen, ble så sint at hun kastet koppen ut av døra. Hardt og brutalt kilte den seg ned i skogbunnen. Der ble den liggende.

Den ble mindre og mindre synlig etter som årene gikk. Mosen vokste og klemte den mer og mer fast. Aldri hadde den trodd at den skulle komme fram i lyset igjen.

Men det skjedde!!! Da konas oldebarn gikk tur i området mange år senere, så hun det lyse hvitt i skogbunnen borte ved den gamle husmannsplassen. Noen meter fra den mosegrodde grunnmuren lå den. En kopp med bleke blomster, nesten begravd i mose.

Forsiktig tok hun den opp og tørket av den det verste med fingrene. På baksiden lyste det i vakre blomster.

Ved siden av koppen vokste det markjordbær. Det var vakker pynt til en kopp uten hank. Koppen fikk bli med hjem fylt opp med bær fra skogen. Etter en god vask skinte den gamle koppen igjen.

Nå står den i hennes kjøkkenet. Den minner om at selv om noe blir gammelt og litt ødelagt, så har det likevel sin sjarm. Var det hennes oldemor som hadde eid den? Hun visst ikke, men ville likevel tro det. Gamle ting gir gode tanker om de som har levd før oss. Det er fint å vite at de har sin egen historie skjult under knekte hanker og glasskår.

#blogg #foto #historie #eventyr #koppogskål

Melder pass….

Ikke alle dager er like gode. I går ettermiddag kløp jeg fingeren min i terrassedøra så blodet rant, jeg mistet det store kameraet på foten og det gjorde vondt. På toppen av det var jeg så uvel som om jeg skulle ha influensa? Magen verket og kroppen var tung. Ikke slapp ulumskheten i natt heller, men så forsøkte jeg å komme i gang med dagen. Det gikk en time, så krøp jeg inn i senga igjen, og sovnet. Aner ikke hva det er med meg i dag, men det kan kanskje være noe jeg har spist mente mannen i huset. Ja, si det? Bedre er det nå, men formen er som på en eldgammel dame. Ikke annet å gjøre ennå ta det med ro en stund. Ute skinner sola og jeg burde vært i gang med jobben. Men i dag melder jeg pass……

Mens jeg ventet på regn…

Mens jeg ventet på regnet i går, var jeg ute og tok bilder. Skyene dekket mer og mer av sola, og det var så vakkert. Lufta ble friskere og vinden beveget kvister og blader.

Jeg tok bilder av liljene som er på sitt vakreste nå. Herlige farger!

Så kom uværsskyene. Da de første regndråpene falt, måtte jeg bare gå ut og nyte det! I dag regner det fortsatt litt innimellom, og det er så godt. Det er sånt stille regn som gir naturen tid til å ta det til seg. Endelig får skog og hage vann.

#hage #foto #natur #sommer # regn

En, to, tre…..

På en to tre, ble det forandring hos meg. Jeg har mange sånne murerbutter med blomster og busker i. Nå var jeg lei av dem. Lenge har jeg vurdert å male dem, kle dem inn med et eller annet, eller kjøpe nye potter. Da er det godt man har en hendig mann i huset, På en to tre ble det et fint “gjerde” foran alle pottene. Et flyttbart gjerde, med tre tette sider, bunn og åpning på baksiden, Da er det lett for meg å flytte om på pottene, om jeg vil det. Det ble to stykker som begge har plass til tre potter. Jeg kan flytte dem hvor jeg vil, for de har hjul under. Om jeg setter de to mot hverandre, blir det som en diger kasse med blomster. Nå kan jeg flytte rundt og dandere som jeg vil på terrassen.

Gjett om jeg koste meg i går. Krakk har jeg også fått. Det ble kos med strikketøy i kveldingen.Jeg er superfornøyd.

Han fikk kake som takk. Gjett om den smakte da. Ostekake med masse kjeks, jordbær og pisket krem. Nå har sommeren skikkelig inntatt min terrasse.

#hage #foto #sommer #blogg

Ensomt…

Noen ganger føler jeg meg det så ensomt med alt jeg driver med. Da er det så godt å ha bloggen. Tusen takk for all oppmuntring, hyggelige kommentarer og smil. Jeg setter umåtelig pris på dere alle sammen. Det er ikke lett når man bobler over av kreativitet, men føler at man egentlig burde sette seg ned og leve en A4 liv som andre. Her er vaskerommet fullt av alt fra sement, papirklipp, leire, kvister og kongler, malesaker, utklipp, strikketøy, lerret, kranser, tekstiler, sysaker, spraybokser og klin. Jeg kan ikke ha et sånt fint vaskerom som andre har, for det hadde jo blitt ødelagt av alt jeg driver med. Men jammen er det godt det er sommer så klesvasken kan henges ut! Ja, jeg burde vel hatt en atelie, sier noen. Men det koster penger, og når jeg ikke er så glad i å dra rundt med mitt på utstillinger, blir det lite solgt også. Her hoper det seg opp med mine kreative sprell kan man si. Kanskje jeg burde rydde vekk en del? Da kunne jeg starte med noe nytt, eller slutte med alle hobbyer som tar både plass og tid? Men jeg klarer ikke la være å være kreativ. Det hadde kanskje vært bedre å bake kaker, men jeg kan da ikke spise det hele tiden heller. Hadde det vært bedre å gå over til å sy alle klærne mine selv igjen,eller lage spennende middagsretter og finne på nye oppskrifter. Men jeg gjør jo allerede en del av det også. Hva skal man gjøre, når man liksom ikke passer inn i en mal. Det blåser på toppene sies det, men vinden kan jammen ta pusten av en nede i dalene også. Jeg liker å ha det ryddig, men i kjelleren klarer jeg ikke det bestandig. Sånn bare er det.

Ikke det at det er bedre på kontoret. Her tegner jeg og maler akvarell, leser, skriver og taster, fantaserer og jobber. Men sånn er jeg, og egentlig vil jeg ikke være annerledes heller.

Akkurat nå “henger” en dame stroppet opp etter hodet over gulvet der nede. Hun klarte ikke holde seg opp selv, før alt er tørt! Skjørtet begynner å ta form og hun blir kanskje en som  holder et lys etterhvert. Men det tar tid, så enda er det søl på gulvet. En måned minst har det nå tatt å få damen litt på plass. Sementen må tørke mellom hvert lag, og det er en tålmodighetsprøve. Jeg tror ikke jeg kommer til å lage så mange figurer som henne, men det er gøy å forsøke. Nye lag skal legges i kveld, så får jeg se om hun blir fin nok til visning her på bloggen en dag.

#hobby #blogg #foto #kunst

Juninatten.

Så herlig, det er juni, varmt, vent og vakkert. Sommeren er her og kveldene er lune og milde. Når solen farger juninatten synger Sven Ingvars så vakkert.

Ja, det er virkelig minner å samle på for kommende dager. Vindens sus, fuglesangen, nettene som nesten ikke blir mørke, gyldne farger i skogbunnen og lysskimmer over åker og eng.

Stryk hånden gjennom mykt gress, plukk blomster, se det vokse og gro! Det er juni det.

Markjordbær som er klare til å tres på strå. Juni med kløver og timotei. Vil du høre sangen så finner du den her.

Juninatten!

#foto #blogg #natur #friluftsliv #sommer

Leke brud.

Lekte du brud da du var liten? Jeg husker vi tok lakner, blondeduker eller hvite håndklær fra mammas klessnor, festet det i håret med spenner og klesklyper og løp avsted så “sløret” danset bak oss. Noen ganger ble guttene med også, men da ble det brått fjær fra hønsegården i sløret og de ble feiende flotte indianere må du vite. Vanligvis var jeg ikke så opptatt av det med brud som andre jenter. Men da nabojenta, som var mye yngre enn meg( 2 år var mye den gangen) fikk være  brudepike i et bryllup, var jeg så misunnerlig at det sved. Tenk for en lykke. Men jeg kjente ikke noen som skulle gifte seg, så jeg kunne være stivpyntet med blomster i håret og det hele.

Men i dag fikk jeg jammen lyst til å leke brud igjen! Så mange fine blomster det er der ute. Jeg plukket en diger bukett og satte i gang. Så vakkert det ble.

Men en gammel blondeduk, hørte jeg nesten orgebruset.

Selvfølgelig måtte jeg prøve kronen. Den passet så fint atte! Litt nostalgisk i dag??? Noen ganger er det fint også.

#foto #sommer #blomster #brud #brudekrone

Sommerpiken blekner.

I går oppdaget jeg noe trist. Sommerpiken har allerede begynt å blekne. Jeg fant gule blader på plenen over alt og vinden var varm som en augustkveld. Men det er da bare så vidt at sommeren virkelig har startet eller?

Litt skremmende egentlig, for det er ikke høsten som banker på. Vi har ikke fått regn som har vannet jorda og dermed begynner skogen og plantene å lide. Et for ett kommer det nå gule løv stille fallende til marken.

Sommerpiken blekner. Hun liker det ikke. Tre måneder skal hun jo kose deg med farger og lys. Men hva blir det til nå, om det ikke kommer regn?

#foto #blogg #sommer #tegning #akvarell

Hva skal jeg fortelle om?

Noen ganger vet man ikke hva man skal finne på, men bilder har jeg da. Svalestjerten har vært innom meg igjen.

Det er virkelig sommer når den kommer i hagen min.

Nede på vannet svømmer svanefar omkring og holder vakt. Frua ligger på egg nå, så det er godt han passer på.

Litt skjæring i trepinner har det blitt, og det er gøy.

Ikke alt blir like fint og noe går i stykker. Tørre pinner jeg finner i fjæra, er ofte råtne inni. Den til venstre var begynnelsen på en skje, men brått ble det bare noe til pynt. Hele skjebladet var brunt og råttent som sagflis.Damen til høyre ble ganske så stiv stakkar. Trevirket var så hardt, at jeg klarte ikke å bruke kniven som jeg ville. Men hun får bli pusset godt med sandpapir og få på seg et par vinger Da blir hun en fin engel tenkte jeg.

En annen kvist jeg fant ble til en bitteliten gutt med nisselue. Jeg tror at den skal få en snor rundt ved dusken, og så kan den henge på juletreet. Kanskje maler jeg den først. Hva skal man så finne på? Nå skal jeg jobbe en stund framover og få unna en del før helgen aktiviteter tar til. God helg til dere alle samme hva dere enn finner på.

#blogg #sommer #treskjæring #kunst #foto