hits

Hsthygge!

Fortsatt blomstrer det der ute i hstsola. Herlig med solsikker.

Flere kopper te har det ogs blitt i det siste. Nr mine honningglass er nesten tomme, s setter jeg p lokket og gjemmer det til en kald dag. Kok opp vann, helle det i glasset og legg i en tepose. Raskt har du en god kopp stet te.

Jeg gjr det samme med et nesten tomt glass jordbrsyltety. Kok opp vann og hell det i glasset. Bruk en skje s alt blir med i vannet. S er det bare legge i en tepose, fr du siler det og har det over i pene krus. Herlig te med jordbrsmak ble det en av dagene denne uken. Det er viktig bruke opp restene.

Hva driver hun med n?

I alle dager, hva driver hun med n tenker du kanskje? Jeg klipte i stykker en slitt, tykk strmpebukse. Bena ble knyttet igjen i den ene enden og der festet jeg ogs seks like lange hyssingstumper. Jeg tok ikke bilder av hele prossessen. Men jeg brettet en brepose over en btte, som om jeg skulle ha sppel ned i den. S brettet jeg strmpebuksen ut p samme mte, fr jeg fylte opp med sement. Nr jeg synes det var stort nok, lftet jeg det opp og begynte dra i hyssingene, en etter en. Nr jeg var fornyd med resultatet, strammet jeg alt til med et bnd og litt stltrd. S fikk det ligge der nede i plasten et par dager.

I dag mtte jeg bare se. Det var trket spass, at jeg kunne pne forundringspakken. Fram kom gresskarene.

S fornyd. N skal de trke i en uke, minst.Om jeg skal male dem oransje eller ha dem i sementfarge, har jeg ikke bestemt meg for enda. Hva synes du?

Et skritt av gangen...

Noe gr i stykker og blir kastet, men jammen er restene pene ogs. Dette fant jeg i gr p utsiden der de pusser opp et hus. Nydelige farger og mnster. Hva de setter de inn p gulvet i det rommet n, aner jeg ikke, men det blir kanskje bare hvitt og grtt? Har vi blitt litt kjedelige i fargeveien tro? Er ikke bltt og grnt faktisk moderne igjen n?

Ja, snne tanker kommer til meg nr jeg ser meg om. Her hjemme har det ikke vrt s mye farger heller i det siste. Man blir pvirket av moten, om man vil eller ikke. Men jeg sniker inn farger p puter, tepper, stearinlys og annet. I hst er det sennepsgult og varme farger hos meg. Uvant i frsten, men n synes jeg det er koselig til lyng, kongler og kvister.

Koselig med stearinlys igjen i de mrke kveldene. Jeg har forskt meg p litt treskjring i sommer, og n er det klart til pynte med her og der. Klypa har jeg ikke laget da, den ligger bare der for vise hvor store tingene er!!!! I dag er skittentyskurven tom og strykingen er unnagjort. Jeg har ryddet bde her og der ute, tatt ned store planter fra bordet p terrassen og er forberedt p vind. Huset er nesten rengjort til helga, enda det er torsdag, og friklen koker p plata. Et skritt av gangen stabler jeg meg p bena igjen. Sola skinner der ute, s hvem tenker p at i morgen blir det regn? Ikke jeg i hvert fall.Vi fr nyte den dagen vi har, og i dag er det solskinn.

Ting tar tid.

Det er ikke gjort p en to tre bli uthvilt. I natt har jeg sovet hele natten for frste gang p over et halvt r. Merkelig flelse da klokka ringte i dag tidlig. Selv etter alle de timene, var jeg som bedvet. I dag har hodepinene kommet og gtt, jeg har vondt i magen og kjenner meg s sliten. I kveld gikk jeg en tur alene i skogen og det var deilig. Jeg fant masse fluesopp og tok bilder.  Da jeg gikk inn i grden hjemme, kom regnet. Det fltes herlig g trr inn og hre p regnets rytmer.

Til kaffen ble det verdens enkleste eplekake. Ja, jeg har vist dere den hver hst, men jeg synes den kan gjentas. To flak butterdeig, ferdig i fra frysa. Et eple skrelles og fordeles sammen med litt rosiner, perlesukker og knuste pepperkaker eller kanel. Brett inn litt p siden, legg p litt smr og stek det ved 180 grader 15-20 minutter.

Dryss over hakkede mandler,trre aprikoser, litt melis og noe flere rosiner fr servering. Her fikk vi vaniljesaus ved siden av, men det er herlig med is ogs. N er det kveld og jeg skal sitte her og slappe av igjen. Ting tar tid, og jeg M ta meg tid til hvile. Nyt kvelden alle sammen.

Lys og skygge.

Hsten er over oss og med det, mrkere kvelder. Lyset er fint i det sola gr ned.Fint med lys og skygge.

Men hva skjedde her? Plutselig ble det en ring p bildet. Utrolig artig, men jeg klarte ikke f det til gjenta seg. Kanskje noe med skinn i kameralinsa?

Det var mye rart se der ute i det mrket senket seg. S kom regnet. Stille, forsiktig regn som vanner jorden og ga en god duft av mose og hst. I dag tidlig regnet det litt igjen, men n skinner sola!

 

Ringen er sluttet.....

Ringen er sluttet. Jeg tar min sndagskveld! N er jeg totalt tom i hodet, samtidig som jeg har skuldrene hyt, er kvalm og uvel. Nok er nok, heter det, og n har jeg visst ftt nok. I dag var jeg klar med et flere rs langt jobbeprosjekt. N  kan jeg ikke gjre mer. Jeg tar sndagen som var i gr. Da jobbet jeg, s klart jeg har rett p en frikveld n? Men det er ikke lett klare slappe av etter lange tider med stress. Tror det tar litt tid, fr jeg lander liksom. Sukk, jeg er s gjennom sliten i kropp og sjel.I morgen er det en ny dag, og jeg kan sette i gang med nye prosjekter. Heldige meg egentlig, som er frisk og kan jobbe. I morgen er frste dagen av resten av mitt liv, og ditt.......

Ikke le.....

Vet du hvor mye 2 dl er? Jeg trodde jeg visste det, helt til et tyttebrglass falt i gulvet med et smell, snurret rundt og sprytelakkerte meg, stolene, bordet, veggene, gulv, skapdrer og ikke minst teppet p kjkkenet. Jeg hadde lyst til grte, men det hadde jeg ikke tid til. Her ble det full skurings i lange tider. Frst skoene for de var gjennomvte. Bukser og genser fikk sitte p til jeg var klar med rengjringen. Rdt overalt. Det s ut som en slagmark. Det ble bare et bilde av slet, for jeg mtte skynde meg fr rdfarger satte seg i tekstiler og hvit tapet. Man kan jo se det morsomme i det etterp. Jeg fikk jo skura kjkkenet. Til og med jeg fikk meg et bad etterp.

Vi hadde plukket litervis av tyttebr til familien og oss selv forrige helg. Renset alt i skogen og lo litt av alle som sa at i r er det ikke tyttebr finne. Tull, det var rdt i rdt der det var litt fuktig. N str glassene p hylla, ja unntatt det lille da. Veldig fornyd med meg selv. God helg folkens.

Rekker ikke....

Dessverre rekker jeg nok en gang, ikke det jeg vil. Men blogge litt kan jeg jo ta meg tid til tenkte jeg i dag. Jeg skulle s gjerne vrt innom dere alle og lest, men som sagt gr ikke det om dagen. Jeg setter s pris p dere som er innom og leser og legger igjen kommentarer til meg. Tusen takk. Dere forgyller min dag. Noe rart er det med bloggen her ogs???? Det tar jo en evighet legge inn et bilde? Det har jeg ikke tid til vente p. S i dag blir det uten det. nsker dere alle en fin dag og nyt den gryende hst.

I skogens ro.....

I gr ble det flere timer i skogen p meg. Helt herlig se detaljene med sopp, sommerfulger, nyper og gryende finfarger p lv og busker. Godt lytte til hakkespett, trost og hauk og kjenne p skogens ro.

Selv om vi er inne i september er det blomster og farger der ute.

Sola skinte og jeg fant bringebr! Men det var alt for lite til bli mett av, godt jeg hadde med meg mat og drikke.

En lyngkrans fikk jeg laget, selv om det var lite med lyng etter trken. Jeg puttet inn noen furukvister og s ble den fin. N henger kransen p kjkkenveggen min.

Helg igjen...

S var nok en uke gtt, og for en uke. Opp og nedturer kan man si. Bilen streiket, men den ble reparasjoner heldigvis. Hstens farger fr da fram smilet uansett.

Det ble en tur som turist i egen by. Det startet med regnty og 13 pluss, men etter en time skinte sola og det var 20  grader. Nesten s man tenker lureri p frste april, men i morgen er det frste september.

Endelig fikk jeg sett disse flotte hodene. Min tro, mitt hp og min kjrlighet heter de. Jaume Plensa er mannen bak stpejernshodene ved Glomma i Fredrikstad. Inspirasjonen fikk han visst fra Per Gynt. Det skal bli gy se dem med rimfrost eller sn p nesen!

Fr ikke til...

Noen ganger blir man bare helt tom. Jeg har ingen ide om hvordan jeg skal gripe dagen og fikse det jeg m, men det kommer seg nok etter hvert.

Det er ikke alltid man vet hvordan man skal f til ting. Da er det godt lage seg litt blomsterpynt og vente p ny inspirasjon.Ved tenke litt, s kommer ideene. Snart er jeg nok i gang igjen, tror jeg......

Hverdag.

Ja, det er det igjen, hverdag! Mandag og nye muligheter. Skyer i fine formasjoner har vi hatt mange av i helgen, men innimellom skinte sola.

Grgsa med unger roper og ver om dagen. Utrolig mektig se de store flokkene seile avsted. Snart begir de seg mot sr, og det blir stille.

Sakte, men sikkert vender dagene tilbake til det normale etter en varm tid. Jeg gikk en tur i gr, og da fant jeg minner av en sommer i form av tau med en krabbeklype i enden. En katt voktet p meg da jeg nrmet meg en haug med nedfallsfrukt p stien. Vinden hadde jobbet hardt med greinene, s bakken var fint dekorert med store og sm epler.

Hsten banker p her hos oss.Fine farger p villvinen allerede. Tenk i slutten av denne uken gr vi inn i september allerede. Litt rart tenke p, men snn er det bare. Nyt de siste dagenei august!

Roseduft

Hjelp, for en oppstart etter ferien. Jeg trenger ferie jeg! I gr tok jeg meg tid til lukte p rosene i hagen og noen jeg har ftt i gave. Ute blste det noe veldig og mange av rosene var p hell. Jeg plukket med meg kronbladene inn og la det ut over et brett oppe p kjkkenskapet. Hva jeg skal med det? Nr vinteren jamrer p utsiden, kan jeg legge alle de trre rosebladene p et fat sammen med kongler og ntter og annet kriskrams. Nr jeg dytter nesen ned i det og lukter, kan jeg minnes en herlig sommer med roseduft! Denne duften av roser er ogs vemod for meg. Det minner om en som har levd et lagt liv, men som n har sovnet inn. I morgen er det begravelse.....

Opplevelser.

Aldri har jeg vrt s nr en skarv. Den svmte helt inne ved land. Utrolig artig da en gutt som dykket der, lftet hodet og skrek av fryd. Skarven hadde svmt sammen med han under vann!

Mange kvelden var magiske p vr reise gjennom flere land. Her er vi ved en kunstig sj.

I Danmark var vi innom hjorteparken igjen. N hadde de ftt ste unger og det var litt av et liv.

Bukkene tffe seg for hverandre og i disse dager hrer man nok ropene inn over skogen der nede.

Et esel og noen hester traff jeg p.

Det ble ogs en tur innom Hornborasjen. Jeg flte at jeg tok farvel med sommeren der. Vinden raste og i det sola gikk ned, ble det ganske kjlig. Inn over meg kom flokker av grgs og traner. Sangen sitter i hjertet mitt enda. Men den rareste opplevelsen fikk jeg da jeg snudde meg mot sletta. Der rett foran meg, strammen en diger gris avsted med en flokk med unger etter seg. Jeg knipset som en gal, men oppdaget for sent at kameraet mitt var innstilt p solnedgang og fugler i luften. Snn kan det g nr man glemmer stille ISO og blenderpning tilbake. Den opplevelsen fr jeg gjemme i hjertet sammen med alt det andre.

Sko

Jeg tittet innom Margarites blogg HER og hun spurte om vi kunne ha for mange sko? Nei, mener jeg. Jjeg m ha sko til forskjellig. I sommer mtte jeg kaste to par sandaler og et par joggesko. Totalt utslitte var de visst. Gy se etter nytt. To par joggesko er allerede innkjpt, men jeg trenger et par til som er vanntette, pluss fjellsko utover hsten.Men jeg trengte pensko ogs.

S var det ut for lete etter sko da. Jeg fant disse ganske fort. Men burgunder?

Selv om jeg ikke har et plagg i den fargen, s fikk de bli med meg hjem likevel. P lrdag var jeg i selskap og skoene ble med. Klart at burgunder semskende sko passer til en beige buksedress. De skal nok brukes om og om igjen for de passer like fint til sort som hvitt, grtt og brunt.

Morsomt med litt farge p penskoene. Synes du ikke? Jeg vurderer kjpe meg et par rde snart!

Savnet dere!

Jeg har savnet dere, og bloggen. N har jeg vrt hjemme akkurat en uke, og det var stupe rett i masse jobb. I dag er det sndag og jeg har fri. Herlig bare slappe av. Her blir det pannekaker til middag og sola skinner. Jeg har samlet mange minner denne sommeren, og dere skal nok f ta del i bilder fra litt av hvert utover.

Mange solnedganger ved havet har det blitt. Til og med en rd sol fikk vi en kveld. Joda, det ble tre uker i Kroatia og jeg har svmt, syklet og gtt mange turer, selv om det var like varmt der som her hjemme. Godt f litt farge p kroppen og kjenne at man samler nye krefter. N er jeg tilbake i det vanlige og det er helt greit. Smtt om senn titter jeg innom dere. Men jeg tror dagene kommer til rase avgrde mot hst. Men blogge skal jeg gjre, for det gjr meg glad.

Pause, en lang stund.

S er jeg der igjen. Som vanlig tar jeg pause fra bloggen og mye annet som har med data gjre p denne tiden. Det fles herlig. Sommer har det jo vrt en lang stund allerede, og mer skal det visst bli. Jeg skal nyte dagene med ro og fred, lange turer, jobbe litt, spise masse jordbr og sitte i solskinn. Men blir det regn, s skal jeg nyte det ogs, med regnty i friske farger. nsker der alle en finfin sommer.

Vi tastes en gang ut i august, nr kveldene er litt mrkere og dagene igjen vender tilbake til det vanlige.

Noen stjeler!

Jeg har hatt tyver p terrassen. Ikke bare en gang, men hver kveld i det siste. Jeg oppdaget det plutselig her om dagen, for de hadde mistet noe av det i blomsterbedet, da de stakk fra stedet. Noe s frekke som disse her! At de vger seg s nr innp huset vrt. Hva jeg skal gjre for stoppe dem, vet jeg ikke enda. Men det viktigste er nok ikke sette ut noe som frister dem. Men de er sultne p nye skatter.

Den siste uka har jeg stpt flere snne rabarbrablader i sement. Jeg ble s fornyd med dem og pyntet opp ute p terrassen med bde blomster og lys.

Men s var det disse tyvene da? Ser du hva som er forsvunnet?

I gr gadd jeg ikke mer. N har lysene blitt byttet med silkeblomster. De fr ligge i fred, enda! Hvem som stjeler? Skjrene selvflgelig.

Nei takk!

Ikke alt smaker like godt. Her forskte jeg meg p en ny, "moderne" kake, og ble s skuffet. Den ble jo s pen, men nr den ikke smaker noe som helst godt, da blir den ikke bakt om igjen hos meg. Det har poppet opp med kremer med lakris i fine grtoner, kremer jeg aldri har forskt fr og innhold som kjrlighetsfrukt, bjrnebr, rips eller granateple. Her mtte jeg ta en test, s ikke baker noe til et selskap og ingen liker det! For det hjelper ikke om kaken er pen se p. Den m smake godt ogs. Lakriskremen smakte greit, krem med bjrnebr var ok og sjokoladekaken var ikke trr, men sammen? Det minnet  meg om et kafebesk i Heidelberg i Tyskland for mange r siden. Jeg kjpte deeeeeeeeeeeeeet kakestykket. Nydelig sjokoladekrem og fine topper av mrk sjokolade. Bde barna og jeg satt der og gledet oss med hver vr fine bit. Men det var ikke kake som vi var vant til? Den var jo ikke st en gang? Vi har ledd mye av det etterp. Vi gikk til nrmeste baker og kjpte loff. I kjlebaggen hadde vi Nugatti hjemmefra. Gjett om det smakte! S herved sier jeg til de som tror jeg koste meg med kake i gr. Nei, det var ikke godt i det hele tatt.Fysjom!

Jeg m ha kaker med sdme og god smak. Takke meg til vre vanlige eplekaker,gelekaker, gjrdeig, ostekaker, pannekaker med krem, kaker med gul krem eller muffins!

Hvem er vakrest?

Ja, si det? Hvem er vakrest, mor eller barn? Jeg synes de er like pene alle sammen.

Ungene er som sm ullballer som flyter p vannflata. Utrolig morsomt komme dem litt nr med kameraet.

Men foreldrene passer p, for mker av alle slag ble jaget vekk.

S svmte de videre ut p dypere vann, og mitt mte med dem var over.

Ikke pene nok?

Hun sparte ikke p kruttet, men sa det rett ut. "Dere er ikke pene!" Har hun sett p seg selv? Hun begynner da bli ganske skrukkete i lakken hun ogs. Men vi, vi er ikke bra nok. At vi er avklipte, er ikke vr skyld. Hun mente vi ville bli bedre om hun klipte oss. Uten skaft,maljer og snorer ble vi ganske kjedelige. Klart det er sprekker i oss her og der. Hva hadde hun ventet? Vannet renner litt ut og inn av oss, men hva s? Ingenting varer da evig. Men nr vi pynter oss, er vi da ikke s ille?

S fant hun visst p noe lurt. "Gjrme, sier jeg, selv om hun kalte det sement. For noe klin. Se p meg da Hjalmar, jeg forfaller totalt!" Hjalmar gliste. "Forfaller sier du, n ble du jammen tung snakke med ogs!"

Det tok dager innen den gjrma stivnet. De sier at en "mudmask" gjr huden fin, men behagelig var ikke dette for stvleparet. S her str de og venter p bedre tider!

"I dag kom hun med saksen. Vi forsto ikke hva hun ville, fr det var gjort. Hun fortsatte med en tapetkniv. Brtt sto vi der i bare undertyet begge to. Hvordan vger hun? S strippet hun oss helt."

Hjrdis knakk tvers av av forskrekkelse.Men hva har skjedd? Huden hennes var glatt som p et barn og fargen var ny. Du verden en snn forandring det ble. "Hun som fylte oss med all den gjrmen, hadde planlagt ha telys i oss p toppen, men det mislyktes. Litt for mye vann i den sementen, og s flt de lysene opp. N ble vi som vi ble, og vi er veldig fornyde. Brennende lys er varmt. Det er mye bedre med en snn lysslynge med batteri.

Plutselig klinte hun oss inn igjen, og vi ble kledd p med lag p lag av sementvte filler. "Hjrdis skrek i fistel. "Jeg finner meg ikke i det. Ikke tale om!"

Men etter flere trkeprossesser smilte de begge. Med de nye "klrne" p, ble Hjrdis hel igjen! "Se da Hjalmar. Se s stilige vi er! Fornyede og veldig pene. Synes ikke du ogs det? Vi trenger trke litt til, men dette blir bra!"

N er det plass til stein, stearinlys eller en liten blomst i toppen av dem. Ja, snn kan det g nr stvlene ikke en pene nok lenger.

God helg!

St.Hanshelg! Jeg tror ikke jeg rekker blogge i helga, s derfor vil jeg nske dere fine midtsommerdager. Hper dere binder blomsterkranser, spiser jordbr eller koser dere ute i sommernettene.

Her blir det sikkert bde grillmat og kaker. Pannekaker med krem fikk vi her om dagen, og det kan passe som St.Hansmat for bde store og sm. Da jeg var liten var det eggedosisen vi ventet p. Fine minner. Eggedosis ved blet, brus i glasset og lun stemning i det den lyse natten ble dunkel. Hper alle fr en opplevelsesrik helg. Det er opp til oss selv. Ikke alle har mange rundt seg p snne netter. Men sitte alene under sommerhimmelen med en kopp kakao er ogs fint. God helg!

Min kos!

Jordbrhamsteen min fra i gr, er klar. Det ble en glovarm kopp p meg i kvelden. Vi hadde pannekaker til middag, og av restene stekt jeg pletter. Men for noen rare pletter. Jeg tok like godt en kakeutstikker og fikset dem. N ble de perfekte og runde. Men restene! De spiste jeg ogs opp selvflgelig, med friske jordbr p. Skikkelig sommerlykke!

Tanker i juni.

Her har det kommet regn og vind. Fuglene koser seg likevel, bde de ekte og de uekte!

En rar tanke, men det er akkurat som om sommeren er over allerede? Men det har ikke vrt St. Hans en gang!

Men jordbr er det i butikken, ste norske jordbr. Her ble det med mange kurver hjem i dag. Etter at de var renset, ble alle de grnne, fine hamsene lagt til trk ved 100 grader i stekeovnen i noen timer. Etter halve tiden mtte jeg bytte bakepapir, for det er mye vske som skulle ut. Nr det er helt knusktrt blir det lagt p glass og brukt til te. Gleder meg allerede. Om det smaker jordbr? Nei, det smaker te, men nr du lukter p det trre, s lukter det sommer.

Min tur!

Det ble horn hos meg ogs Annebe! Hun fristet flere av oss med sin herlige bakst. Du finner henne HER! Rart det der, hvordan vi inspirerer hverandre. Hun hadde en finfin oppskrift, men denne gangen brukte jeg min egen da.

Jeg tok en skikkelig bakedag p lrdag. Ser du det smiler i bunnen av bollen! Eggehvitene koste seg sikkert der de l og ventet p bli hvispet. Plommene havnet i bollen med alt det andre. Hva det skulle bli? Rabarbrapai!

Dette er noe av det beste jeg vet. Lun pai og kaffe!

S her ble det masse kos i helga. Noen hvetestenger med vaniljekrem, kake og til kvelds ble det horn med ost og skinke.

Junikveld.

I gr fulgte jeg en gammel grusvei som hadde gress i midten. Det minnet meg om barndommen. Snne veier var det mange av da. Vi plukket blomster fra veikanten, lp om kapp i det myke gresset og lekte under trrne der det var skygge for den varme sola.

Fuglunger hoppet inne i lvvrket langs veien og jeg fikk bilde av en. Den var s st.

En fin sommerfugl stanset ogs lenge nok til at jeg fikk fotografert den litt.

Jeg fulgte en sti som ledet innover til et ganske myrlent omrde. Uten trken vi hadde i mai, hadde jeg ikke kunnet g dit. Vanligvis er det myrvann og gjrme her inne. Multebladene sto der s fine og stemningen var trolsk og spennende.

Det var nesten s jeg hrte felemusikken fra Dovregubbens hall og skimtet en bjrn inne p myra! Men bare nesten. Det begynte bli kveld og en annen musikk hadde startet. Myggen! Endelig fant de noe levende og stikke, og det levende var meg. Raskt kom jeg meg tilbake til der jeg kom fra. De summende innpslitne insektene fulgte med meg et godt stykke. Men da jeg var ute i sola igjen, hadde de for lengst gitt opp jakten p meg. Junikvelden spilte sin  musikk videre, for alle som vil hre p. For en fin tid. I dag regner det litt her. Det trommer s fint p taket, men jeg ser bl himmel ogs, s det varer nok ikke s lenge fr sola titter fram igjen og farger junidagen.

Rosa!

Hei igjen. Hva tror du jeg har funnet p n? Nei, det var ikke min ide, men jeg mtte prve det. Det ble en rosa sommerdrikk.

Geitrams! Her blomstrer disse vakringene allerede. Jeg visste at de var spiselige, men lage saft av dem? Nei, det hadde jeg ikke tenkt p. Jeg fant oppskriften i et ukeblad. Der hadde de laget rosa saft av geitrams. Den er kjempest, men til en liten kos er det vel ikke s farlig? Her hos oss er det ikke de store mengdene med disse blomstene enda, men ikke hadde jeg lyst til ha mange flasker av det ste heller. Det er jo s gy forske. Med 25 fine blomsterranker i famnen satte jeg i gang. Alle blomstene ble plukket av stilken og skylt godt. S kokte jeg opp 3,5 dl sukker med 1/2 liter vann og 12,5 g sitronsyre. Jeg helte den kokende laken over blomstene.Vil du lage mer, s dobler du bare opp oppskriften til det du vil ha av blomster, sukker, vann og sitronsyre. Etter litt avkjling, satte jeg det i kjleskapet noen dager. De sa fra 2 til 5 dager, men jeg var fryktelig nysgjerrig etter 2, og da var det jammen blitt bde farge og smak p saften.

Jeg la et linklede i en drslag og silte det av. Dette er rsaft, s det var bare ha det rett over i rene flasker. safte med denne metoden gjres ogs med for eksempel hylleblomster. Om du ikke skal drikke saften fort, s m den fryses ned, s den ikke mugner.

Vakkert ble det. Jeg blandet min rsaft med cider fra Grans. Noen liker blande med farris og andre bruker vann. Barna liker nok det sistnevnte. Frys ned hele jordbr og bruk det som isbiter.

Koselig som en velkomstdrink til St.Hansfesten kanskje? Jeg synes det ble s herlig se p, og det smakte godt ogs.

Hankls kopp.

En dag for mange r siden fant jeg en kopp nedtrykt i skogbunnen ikke langt fra en husmannsplass. Da fikk fantasien min jobbe litt. Dette er resultatet:

Trykt ned i vt skogbunn l den der. Uten hank! Koppen sukket trist. Gjennom rene hadde den forskt komme seg opp. Den satt s godt fast, at den hadde egentlig gitt opp. Uten hank, var den sjansels. Det gikk ikke snu seg rundt. Om den hadde klart det, s hadde den vel bare rullet ned p samme plass igjen. r etter r ble koppen liggende fastklemt i mosen. S trist en skjebne for en hankls kopp, tenkte den.

Blomsterbildet p siden av koppen ble utsatt for regn, sol, sn og vind. Bildet falmet etter hvert. En gang hadde det vrt s vakkert, men n var det bare et minne p den siden som vendte mot lyset. Bildet p den andre siden av koppen, l trygt ned i mosen. Der lyset ikke kom til, gldet fargene fortsatt like vakkert. Fr hadde koppen tjent husets frue med varm kaffe og en vannskvett i ny og ned. Den hadde sttt p det hvitskurte bordet hver dag og vrt fin for alle som bodde i huset. Lyset fra solen hadde skint inn gjennom rutete vinduer og gjennom hvite hjemmeheklede gardiner.

Den dagen det skjedde, var det forsommer og sola varmet godt. Utenfor vinduet hrtes fuglesang. Vinden rusket i trr, blomster, brplanter og lyng. P bordet sto det oppskret, hjembakt, velduftende brd, hjemmekinnet smr og rets frste markjordbr. Mor Ella satt stille og drakk sin formiddagskaffe og spiste. S banket det p dra. Naboen hadde veien forbi og ville ha henne til komme ut for at de kunne beundre blomsterbedet sammen. De ble stende lenge der ute p tunet prate.

Ingen av dem s villkatten som lurte seg inn. Den hoppet raskt opp p bordet og tok for seg av brdet.

Akkurat i det kona kom inn igjen, spratt katten fort under bordet og pilte ut av den halvpne dra.

Men i farten rev den med seg koppen, s kafferestene skvatt omkring den. Koppen danset gjennom luften og med et ekkelt dunk falt den til ro p gulvet. Hanken gikk tvers av og et lite glasskr falt av p kanten. Kona, som bare hadde denne ene porselenskoppen, ble s sint at hun kastet koppen ut av dra. Hardt og brutalt kilte den seg ned i skogbunnen. Der ble den liggende.

Den ble mindre og mindre synlig etter som rene gikk. Mosen vokste og klemte den mer og mer fast. Aldri hadde den trodd at den skulle komme fram i lyset igjen.

Men det skjedde!!! Da konas oldebarn gikk tur i omrdet mange r senere, s hun det lyse hvitt i skogbunnen borte ved den gamle husmannsplassen. Noen meter fra den mosegrodde grunnmuren l den. En kopp med bleke blomster, nesten begravd i mose.

Forsiktig tok hun den opp og trket av den det verste med fingrene. P baksiden lyste det i vakre blomster.

Ved siden av koppen vokste det markjordbr. Det var vakker pynt til en kopp uten hank. Koppen fikk bli med hjem fylt opp med br fra skogen. Etter en god vask skinte den gamle koppen igjen.

N str den i hennes kjkkenet. Den minner om at selv om noe blir gammelt og litt delagt, s har det likevel sin sjarm. Var det hennes oldemor som hadde eid den? Hun visst ikke, men ville likevel tro det. Gamle ting gir gode tanker om de som har levd fr oss. Det er fint vite at de har sin egen historie skjult under knekte hanker og glasskr.

Melder pass....

Ikke alle dager er like gode. I gr ettermiddag klp jeg fingeren min i terrassedra s blodet rant, jeg mistet det store kameraet p foten og det gjorde vondt. P toppen av det var jeg s uvel som om jeg skulle ha influensa? Magen verket og kroppen var tung. Ikke slapp ulumskheten i natt heller, men s forskte jeg komme i gang med dagen. Det gikk en time, s krp jeg inn i senga igjen, og sovnet. Aner ikke hva det er med meg i dag, men det kan kanskje vre noe jeg har spist mente mannen i huset. Ja, si det? Bedre er det n, men formen er som p en eldgammel dame. Ikke annet gjre enn ta det med ro en stund. Ute skinner sola og jeg burde vrt i gang med jobben. Men i dag melder jeg pass......

Mens jeg ventet p regn...

Mens jeg ventet p regnet i gr, var jeg ute og tok bilder. Skyene dekket mer og mer av sola, og det var s vakkert. Lufta ble friskere og vinden beveget kvister og blader.

Jeg tok bilder av liljene som er p sitt vakreste n. Herlige farger!

S kom uvrsskyene. Da de frste regndrpene falt, mtte jeg bare g ut og nyte det! I dag regner det fortsatt litt innimellom, og det er s godt. Det er snt stille regn som gir naturen tid til ta det til seg. Endelig fr skog og hage vann.

Les mer i arkivet September 2018 August 2018 Juli 2018
natheless

natheless

61, Fredrikstad

Her vil jeg vise foto fra natur, mat, interir og skrive litt. Natheless betyr "Ikke desto mindre". Hvorfor jeg kalte bloggen det, var en ren tilfeldighet. Jeg valgte egentlig et helt annet navn, men det var opptatt. Da bladde jeg gjennom ordboka og fant dette, Natheless. Synes det var et spennende ord som ikke desto mindre ga meg tid til litt undring. nsker alle som titter innom velkommen til min blogg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker