God sommer til dere!


Nå er markjordbærene modne, og hagebærene også. Da er det sommer for meg.


Norske, søte jordbær kjennetegnes av at de farger fingrene mine røde, og jammen farget de ikke tegnearket også! Herved tar jeg sommerferie fra bloggen. Fra i morgen kommer jeg ikke til å legge ut noen nye innlegg før ut i august igjen. Nå trenger jeg ro for fingre, skrivekrampe og ord. Men jeg titter nok innom av og til hos dere. God sommer. Nyt dagene!

Minner!



Å vente ved leet i sommerens bris,

er godt og minnerikt på alle vis.

Rautende kuer, hest og katter,

minner i hjertet, barndommens skatter.

Lukten av gress av blomster og dyr,

setter minnebanken i fyr.

Godt å stå der å tenke

la sommerfølelsen over meg senke.


Herlig at det er sommer, selv om det slett ikke er varmt. 10 varmegrader var det i dag tidlig, men dyrene har pels og vi har tykke klær, så det går bra.

Juninatten.


Selv om vi hadde solskinn i går, så ble det litt regn mot kvelden. Det var så vakkert å se på!


Skyene var dekorative og de danset fort over himmelen. Litt regn slapp de ned her og der, men det var heldigvis ikke så mye denne gang.


Nydelig med rosa skyer over hogstfeltet i kvelden. Junikvreldenettene er fine med sitt lys. Minnes en sang med Sven Ingvars, om juninatten. Han synger at det er tider vi må ta med oss og tenke på til vinteren. Lytt og nyt! Juninatten!

Gressløkblomster til tørk.


Nei, de smaker ikke så veldig av løk, men de er jo så pene å pynte med disse blomstene! Jeg lar gressløken min blomstre hvert år, for å plukke inn og tørke dem. Hver blomst plukker jeg ifra hverandre. Så legges det utover på et brett i noen dager til det er tørt. Nydelige er de i blomsterbedet, selvfølgelig spiser vi dem friske også. Men de visner fort, og da er det gøy å ta vare på en haug til vinterkos. De tynne blomstene tørker fort og blir til vakker dekorasjon i salatene mine eller på eggerøren.


Jeg bakte frøloff og noen rundstykkeknuter til lunsj i dag. Med eggerøre,frisk hakket gressløk og blomster blir det smakfullt å spise og pent å se på. Gleder meg!

Kos og hygge!


Denne helga har vi hatt all slags vær. Jeg føler at vi bare manglet vinteren for å ha alle årstider. Det har blåst så løvet har virvlet på bakken, sola har stekt innimellom, før isende vinder fikk oss til å lukke igjen anorakkene og ønske oss lue og votter. Regntøyet har også fått prøvd seg kan man si. Vårfornemmelse, sommeridyll og høst på en gang.


Blomster har jeg plukket og kranser har jeg laget. Koselig med midtsommerhygge.


Jeg har sett naturens egen maistang og en som menneskene lagde. Den ekte stangen står borte i skogen her jeg bor, men den var så høy at det nyttet ikke å få pynte den uten å ha stige! Stige har jeg jo ikke med meg i lomma akkurat. Men på andre siden av grensen, pyntet de sine maistenger før de reiste dem opp. Herlig å se. Maistang betyr at de har maiet en stang, altså pyntet den.



Nå har sola tatt en annen vendig, og det går mot mørkere tider igjen, selv om det høres litt trist ut. Men husk at enda i mange uker er det vakre, lyse netter og fuglesang. Nyt det!

Nytelse!


Sankthansaften med regn! Men blomster har vi da likevel.


I vårt naboland feirer de tidlig på dagen. Her ble det laget en flott maistang.


Regntøy var visst ble kleskoden i år. Ikke stort å gjøre med, men synge og leke kan de likevel.


Vel hjemme igjen var det fiskesuppe og skaldyr på menyen.


Til dessert ble det jordbær. En herlig sankthans har vi hatt hittil, men jeg er spent på kvelden. Blir det regn eller et skikkelig bål? Nyt kvelden!
 

Det nærmer seg....


Det nærmer seg helg og midtsommerdag. Som det blomstrer! Liv i blomstene er det også. Gresshoppe og snegle pyntet opp.


I åkerkanten så jeg jammen en flott hjort i går. Jeg har aldri tatt bilde av en hannhjort før. Stilige horn som vokser ut! Håper vikelig jeg får se den til høsten med fullt gevir!


Masse spennende å ta bilder av. Se dette insektet da! Følehorna var sikkert 7 cm lange!


Håper bare helga blir fin. De har spådd regn her, men jeg skal da ut en tur likevel.

Besøkte Kirsten.


Hvilken Kirsten? Kirsten Flagstad, på sokkel foran Operaen. Jeg fant røret til Frodith også, men det var opptatt av noen unger i ett sett. Det var første gang jeg var skikkelig nær dette huset, og jammen var det spennende.


Mye artig å se på.


For en utsikt fra taket. Mange mennesker var det der som koste seg i sola.


Kirsten hilste ikke da vi kom, og ikke vinket hun da vi gikk heller. Hun var helt stille der hun sto. Men minnet om henne er liksom på plass i operaen for alltid. Nei, jeg så ikke opera denne gangen. Det ble en flott konsert der inne i kvelden, Mozart med symfoniorkesteret. Jeg vil gjerne komme tilbake en gang siden, for det var veldig mye å ta bilder av både ute og inne.

Kommer sola?

For et liv. Her er et konkurranse om hvem som har makten. Ingen vinner og ingen taper ble det, men bare en markering på styrke.Svanene bytter flyvefjær om dagen, og kan ikke fly. Da er det best å gi seg med slossingen ganske fort.


Freden senket seg og alle kunne nyte en solskinnsdag, jeg også. Over femti svaner var samlet i vika, så det var morsomt å se på dem.


Gårsdagen hadde med en følelse av sommer her hos oss. Jeg koste meg i naturen, ved vannet og i gressengene en lang stund. I dag er det grått, men fortsatt lunt og fint. Kanskje sola kommer senere i dag?
 

Hva er sommer?

 



Sommeren er som en gammel trapp, for den som har levd noe år. Trinn for trinn mot nye mål, minner, merker og mose har satt dine spor i sjelen. Et trinn opp med fuglesang og blomsterenger, så to tilbake med torden og regn. Det ene trinnet symbolisere markjordbær på strå, det andre kleggbitt og mygg, eller solbrente legger. Så er det et trinn som er glatt og fuktig, før den stekende sola gir fliser i føttene og skitt mellom tærne. Et og et steg er sommeren. Noen steg gir sus i løvet og myke, varme vinder mot kinnet. Et annet rusker det skikkelig til og får trappa til å gynge. Nyt hvert trinn og husk at når du endelig er på toppen, så er det høst. Kanskje det er like greit å gå et trinn fram og to tilbake, for da varer sommeren lengre?..

Skohimmel?


Finnes det en skohimmel tro? I går måtte jeg si takk for alt og farvel til mine gamle fjellsko. Det er slett ikke lett å skille seg av med dem. De har tjent mine føtter i år etter år, holdt dem tørre og varme, uten gnagsår og med støtte for anklene. Mil etter mil har vi vandret i nærmiljøet, på fjellet, langs vann og stier, over berg og gjennom enger, i snø og på is, gjennom kratt og torner. De har skikkelig slitt for at jeg skulle ha det behagelig. Men nå var det slutt. Ikke klarer de lenger å støtte anklene, ikke holder de meg tørr og ikke er de særlig behagelige nå. Nesten alt for bak i helen var vekk? De hadde blitt ganske skallet kan man si. Som en siste hilsen fikk de med blomster på veien.


Men blomster ville de ikke ha, så jeg måtte pent lytte til dem en siste gang. "Sett oss i en blomstereng og la skjebnen bestemme vår siste reise." Jeg gjorde som de sa, og plasserte dem i duftende timotei. I går kveld sto de der i det kvelden ble til natt. Om en mus har brukt dem til hus i natt eller om reven har dratt dem med seg for at ungene skal ha noe å leke med, vet jeg ikke. Men borte er de i hvertfall. Om de dro til skohimmelen vet jeg heller ikke. Men jeg kan jo fantasere om det. Der løper de nok på mykt gress og plystrer gjennom skosnørehullene, vifter med lissene og danser med alle de andre skoen.

Farlig?


Det er ikke alltid lett å være dyr i skogen. Jeg så visst farlig ut der jeg kom sakte gående på myke sko. Brått forsvant de rådyrene.


Helene harefrøken løp som for livet da jeg kom. Akkurat som om jeg var en rev som ville ha middag?


Det er farlig å skulle lære seg å fly også. Jeg møtte fuglungen igjen i går, og den har skadet det ene øyet. Det var godt synlig i forrige gang jeg så den også. Det har visst grodd fint, så det har nok skjedd for en stund siden. Den kan fly, så om det føles for farlig, gjemmer den seg i en diger gran!  Den er så i farten nær hestene. Der finner den både korn og frø! Vakker er den!


Jeg tittet innom hakkespettene også. Der var det ikke så koselig. Jeg tror jammen en av de voksne har blitt slått til døde og blitt mat til andre fuglunger. Dyreverden er brutal, og det er farlig å ha ugler, hauker og musvåk rett ved redet. Den ene hakkespettforelderen som er igjen vil få et farlig strev med å mate de sultne ungene. Håper den klarer det, for nå begynner de å bli så store at de kan titte ut i en farlig verden.

Minisykkeltur!


Nei, jeg er ikke en sånn sykkelfantast, men en rolig tur i ny og ne er koselig. På min første tur i år ødla jeg hele giret. Heldigvis hadde jeg ikke kommet langt. Det var bare å løfte opp bakhjulet å komme seg hjem. Inn i eikene satt hele den girgreia!


Men mannen i huset fikset det. For noen hundrelapper fikk han nye deler, og etter en god stunds jobb, kunne jeg legg ut på en liten tur igjen. Men hjelp for ustabilt vær. Det kom regn, skikkelig varme og regnbue! Jeg sto under et digert tre en stund, mens det regnet i solskinnet. Fint det også. Så syklet jeg hjem og var akkurat kommet inn av døra da det bøttet ned for annen gang.


Jeg møtte en liten fuglunge på turen. Den forsøkte først å overbevise meg om at vingen var skadet, men plutselig fløy den avsted i lav høyde i skogbunnen. En artig opplevelse på min lille sykkeltur.

Sommerfølelse.


Kong Sommerfugl har kommet flyvende fra Sør-Europa og helt opp til oss. Monark heter den, og i går var den i flertall der jeg var. De koste seg i tjæreblomstene.


De likte best de rosa blomstene. Jeg så ikke en av dem i de hvite? Så farger frister visst. Jeg var i min barndoms rike i går og selv om det var spådd regn, fikk vi både opphold og litt sol. Joda, det ble torden og regn på ettermiddagen, men da hadde vi gått inn! Herlig å vandre i gressengene og kjenne på sommerfølelsen.

Denne krakken er visst på vei til å gli inn i naturen. Men jeg synes det var så vakkert, at det fristet ikke å ta vekk bregner og humle, kvist og kvast. Den får stå der som et smykke i det grønne. Jeg fant andre steder å sitte.


Blomstrer gjør det også min mors hage nå om dagen. Jeg liker de blå irisene. Sommerfølelsen begynner å gripe om seg, og det er bare å glede seg til solrike dager og masse lys!

Hopp og hei!


Hopp og hei tenkte jeg i går da jeg gikk inn i skogen.


På gården hoppet det lille føllet og i buskene hoppet rådyrene! Rådyrene har gått kalver, men jeg har ikke sett dem enda. Bonden sa at den ene hadde ikke mindre enn tre unger!!!!


På trestammen hoppet hakkespetten i kvelden og innefor hoppet ungene. Jeg skimtet en av dem i et av bildene. Snart titter de ut av hullet og ser ut i en for dem ny verden.


Så hoppet jeg litt også! Jeg har følt meg utfordret av ungdommen i familien om dagen. De hopper og spretter som bare den. Men det var ikke lett å hoppe høyt med tunge fjellsko på bena, være i fokus i linsa på kameraet og hoppe akkurat da selvutløseren tok bilde! Men jeg klarte det! Begge bena er i lufta på noen bilder i hvertfall! Nå er det din tur. Gjør et hopp for gleden og livet!

Syringlede.


Jeg fant, jeg fant! Innunder greinene på den gamle syrinen inne på skogen, var det fortsatt noen blomster igjen. Nå ble det muffins med lakriskrem og syrinblomster. Litt skuffet over resultatet. Jeg ville ha grå krem til syrinene, men med det lakrispulveret jeg brukte, ble det mer beige. Men blås heller, godt smakte det!


Noen isbiter ble det også med blomsterpynt. Et glass vann med litt presset sitron og flytende blomsteristerninger er slett ikke dum start på helga! Men husk at de frosne syrinblomstene fort blir beige. Ikke noe annet enn til din egen kos!!!! God helg!

Verdens enkleste muffins!

3 egg, 150 g sukker, 120 g hvetemel, 1 1/2 ts bakepulver, 3 ss smeltet smør, 1 dl rosiner og 1/2 plate grovhakket sjokolade. Alt legges i en bolle uten smøret. Rør det godt sammen med en gaffel og hell i smeltet smør før du blander det klart. Smør store muffinsformer med smør og hell i røren. Dette er nok til fem muffins. Stek dem ved 180 grader i ca. 30 minutter. Avkjøl og smør på valgfri krem!

Naturlige smykker


Så vakker naturen kan være.Et smykke i edderkoppspinn med vannperler!


Jeg ble helt betatt her i regnet! Skjønner godt at smykkedesignerene blir inspirert av sånt!

Høydukke.


Ja da, jeg har visst vokst opp i gamle dager. Ikke mange vet hvordan man lager en sånn dukke i dag.


Det luktet av nyslått eng da jeg gikk innover i går. De hvite ballene lå der som dekorasjoner, og ingen hersjer syntes. Jeg husker barndommen med familien samlet etter at høyet var slått. Ljåen som ble slipt skarp for å ta alle kantene som ikke bestefars slåmaskin bak gråtasstraktoren hadde fått med seg. Staur på staur ble slått ned i bakken. Ståltrådstrenger ble hengt på plass, så høyet kunne lesses på og henge der i forsommervarmen og bli tørt og godt. Som liten kunne sånne dager bli lange. Vi fikk med oss myke pledd og puter, saft, kjeks og leker. De voksne måtte jo jobbe. Vi ungene hjalp til om vi ville, men så ble vi lei. Det var fint å leke gjemsen under hersjene, vi plukket blomster, tredde markjordbær på strå og badet i bekken. Nei, jeg gikk aldri i barnehage, men var med i alt arbeid på gården. Jeg elsket det samholdet og savner det virkelig. Ingenting er lenger som før.


Selvfølgelig hadde jeg vanlige dukker å leke med også, men de var sjelden med på jordet. Farmor fikset høydukker til meg da. Hun snurret sammen fuktig høystrå og plutselig var det en fin dukke. Ofte fikk den låne hjemmestrikkede dukketøy også, fikk sløyfe i håret og ble lagt på teppet vi satt på. Hadde jeg ikke kledd på den med fargrike klær så ble den fort borte!


Du ser selv at det ikke var lett å se den om den ble lagt i skogen eller på gresset. Men det var halve leken. Mistet vi dukken, var det jo bare å lage en ny. Det hendte til og med at hesten spiste opp dukken, den var jo sulten og så ikke forskjell på høy som lå i haug eller om det var snurret sammen til en dukke. Morsomme minner. Om høsten lagde farmor halmdukker. De var mer forseggjort og fikk en vakker krans rundt hodet av kornaks fra havren. Jeg må jammen huske det til høsten og forsøke meg på en sånn dukke også.

Smak.


Så vakre de er, syrinene. Jeg angrer bare på at jeg ikke plukket med meg noen hjem fra skogen. Det er så herlig å pynte kaker med de bittesmåblomstene eller fryse dem inn i isterninger.


Men ramsløk har jeg fått plukket i år. Planten dufter av hvitløk. Bladene kjørte jeg i stavmikseren med olje, salt, pepper, sitronsaft og litt tørt brød. Herlig pesto til å ha på stekt fisk framover.


Blomstene ble også brukt. Jeg puttet dem ned på en pen, liten flaske og helte på olje. Det blir en fin ekstrasmak til stekingen.Gøy å plukke inn fra naturen. Jeg burde være mye flinkere til det, men jeg får være fornøyd med at jeg får til noe hvert år!

Variasjoner.


Gjett om jeg har kost meg. Landet vårt er da like vakkert som Østerike eller?


Mye snø i fjellet enda, og i solskinn er det vakkert!


Det blomstrer jo i fine farger som i alpene en forsommerdag.


Sunnmøre viste seg fra sin beste side.


Men regn og råke hadde vi også. Det ga kontraster.


Fisk får man på denne siden av landet. Det ble fiskesuppe, fiskekaker, kokt og stekt fisk. Herlig! Nå er jeg hjemme igjen, og det er tilbake til hverdagen. Greit det også.

Hei!


Her blir det datafri til i begynnelsen av juni nå. Masse som skjer, og ikke er jeg hjemme hele tiden heller. Tror ikke jeg har stort med nett dit jeg skal. Bilder kommer siden. I dag skal det feires bursdag for mannen i huset og det gleder vi oss til. Deler noen kakebiter med dere og ønsker fine dager framover!

Lamunger.

Endelig kom jeg meg opp til gården for å se på lammene. De ble født for en stund siden, men jammen var det ikke et bittlite nyfødt et der også. Så søt.

De andre hadde vokst seg ganske store allerede, men de hoppet omkring i gresset og viste seg fram.


Artig å se dem i våren der de lekesloss, mens foreldrene tok det helt med ro.


Etter en stund var ikke jeg interessant lenger, og de fikk av sted for å slappe av i det grønne.

Våren er vakker!

Skulle ønske jeg kom nærmere dyrene, men sånn er det bare. Høyt oppe i trærne holder de seg for å være trygge.


Jeg fant redet til hakkespetten. Se så fin inngang de har, som et hjerte!


Svartspetten holdt på inne på hogstfeltet. Den flyr like godt rett opp og rett ned. Jeg elsker å høre den rope i skogen.


Blomstrer gjør det også om dagen og det er bare herlig.


Det ble visst mange bilder, men  det er så gøy å dele det med dere!


Grana blomstrer så fint også om dagen. Det ser nesten ut som om den har fått på røde lys. Ja, våren er så vakker og jeg håper jeg rekker mange turer får det går over i sommer.

På rømmen!


Nei da, elgene er ikke på rømme. Det var meg det. Jeg slapp alt jeg holdt på med og rømte til skogs i går. Med vær som var perfekt for strøvtog,og dyr i bevegelse, så orket jeg ikke sitte inne å jobbe. Jeg tok rett og slett formiddagen fri. Er man freelands, så bestemmer man da heldigvis selv. Jeg så elgkalvene fra i fjor igjen. Myke skogstier dekket av gamle barnåler er gode å gå på for mennesker og dyr. Elgene forsøkte å gjemme seg, men jeg fant dem fort igjen. Jeg synes de er så stilige med sine lange ben. Den ene lokket og jamret seg etter mamma, men mamma lever visst sitt eget liv om dagen.


Hun holdt til nede på gressenga. Store stykker var som klipt av en maskin. Synlige bevis på hat hun hadde spist godt. Hun så litt rufsete ut i pelsen, men det er vinterpelsen som skal av. Om hun har fått kalv enda eller ikke, vet jeg ikke. Men fjorårskalvene vil hun ikke ha noe med lenger.


Ikke lett å se denne elgen? Den lå under noen grantrær rett ved stien. Jeg stoppet, for her ble det for nær. Den reiste seg i hele sin høyde og stirret nysgjerrig  på meg, men den luntet avsted etterhvert. Da oppdagen jeg elg nummer to, på andre siden av meg. Den løp fort over hogstfeltet og ble borte, så den fikk jeg ikke bilde av. Jeg snudde kloklig og gikk samme vei tilbake. Man leker ikke med ville elger, og nå skal de ha fred for meg. At de oppsøker meg når jeg er ute og går, det kan jeg ikke noe for, men dyr er dyr og mennesker er mennesker.

Skogens hemmeligheter.


Det ble en kort skogstur i dag, men det var spennende å lete etter skogens hemmeligheter. Ikke lett å se denne rådyrbukken! De nye hornene har så vidt begynt å vokse ut.


Jeg zoomet inn så godt jeg kunne, og den sto helt stille inne mellom kvist og kvast.


Skogen holder godt på sine hemmeligheter. I går var det en trolsk stemning der inne. Jeg gikk og lette etter ugla, men den var ikke å se denne gangen. Kvister lignet fugler og kvister var kunstverk. Et uthulet troll møtte jeg også. Men jeg jaget opp en rar fugl. Hva i all verden var dette? Den var stor som en gjøk, men gjøk var det ikke!  Ser du den der den sitter på furugreina? Jeg mistenker at det er en nattravn etter hvordan den oppførte seg. Den satt i mosen da jeg kom, og flakset bare et lite stykke før den lydløst satte seg på denne furugreina. Jeg fikk kun et bilde som ble klart. Skikkelig spennende å snike seg inn for å se etter skogens hemmeligheter. Har du hørt natteravnen noen gang? Den lyden er magisk. Vi hører den ofte i kvelden når vi sitter på terrassen i sommernatten. Men om denne fulgen er en natterravn, det vet jeg ikke.

I dag fikk jeg svar fra en ornitolog. Det var virkelig en natteravn! Stilig!
Vil du høre natteravnen kan du titte inn HER!

Hagen.


I vår hage blomstrer det nå så vakkert.


Jeg vet slett ikke hva alt heter, men det gjør ikke noe.


Det har vært hauger av de vakre blå perleblomstene, men nå synger de på siste verset, som tulipanene.


Magnoliaen er på sitt beste, men brått er det hele over for den også.


Dette er gårsdagens solnedgang. Vi satt ute lenge, for det var så fint. Kvelden hadde en forsmak på sommer! Jeg koser meg i hagen. Den er aldri så vakker som på denne tiden av året, synes jeg. I dag er det grått igjen, så gjett om jeg er glad vi koste oss ute i flere timer i sola i går.
 

Henger med hodet.


Vi venter på mer varme, mer lys, mer farger og mer liv. Alt ligger der og venter til sola titter innom igjen.


Her er det vått om dagen og noen av endene har byttet reirplass. Den første de lagde ligger jo under vann nå. Jammen godt det er tidlig enda!


Selv om blomstene henger med hodet i byen om dagen, så er det fint. Men kommer sola, blir det nok liv. Kanskje det blir lysspill i de rustne dyrene også, selv om de neppe løper sin vei av glede.

Endelig!


Endelig har magnoliaen min begynt å sprette ut, og endelig kom det litt varme. I dag spådde de regn, men her kom sola. Jeg slapp alt jeg holdt på med her inne og gikk ut. Nå har vi klipt plen, ryddet i blomsterbed, klipt ned en buske og kost oss i et par timer. Med over 20 varmegrader er det sommerfølelse.


Jeg feira det like godt med en is! I går spiste jeg ikke en eneste en, så hvorfor ikke ta det igjen på 18.mai!


Men rett skal være rett. Nå er klokka to, og det skyer til mer og mer. Kanskje det blir regn i ettermiddag? I så fall har jeg kost meg mye i det fine været, og det er jeg glad for at jeg kunne i dag.


Nå er festdagen over for denne gang, og 17.maipiken skal tilbake på hylla. Kakene er nesten spist og nå er det jammen tomt for is også!!! Men vi hadde en herlig feiring, og da er alt så bra. Håper du også koste deg masse. Gårsdagens vær var grått her hos oss med 10 til 13 pluss, litt yr på morgenen, men mest oppholdsvær. Været kan vi ikke gjøre noe med, det blir som det blir. I dag er det sommer for en liten stund!

Snart festdag!


Ja, i dag er det 16.mai. Forberedelsene er i gang i hele landet og mange barnhager har fest! Forventningfulle barn pynter seg, men det er snø i luften! Jeg får barnehagebarnetoget forbi her ned på veien om noen timer, og det skal vi heie på.


Her hjemme har jeg tatt fram flagg og sløyfer. Stykingen er unnagjort og noen figurer har tittet fram også. 17. mai går så fort unna og jeg vil kose meg mest mulig. I ettermiddag skal jeg bake er rullekake og kle den med marsipan, og så er det klart. Gleder meg allerede.


Hurra for morgendagen!

Variasjon!


Svarthvittfoto kan jammen være spennende det også.


Ser du grønnskjæret i løvet og det hjertet? Nesten svart og hvitt, men hjertet er helt ekte! Om jeg går til siden forsvinner det, men i rett vinkel ser man det lett.


Jeg får lyst til å gå inn i bildet å se hva som møter meg om jeg følger stien.


Svarthvitt kan være ganske magisk det også.


Men du verden så godt det er med farger også!

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
natheless

natheless

60, Fredrikstad

Her vil jeg vise foto fra natur, mat, interiør og skrive litt. Natheless betyr "Ikke desto mindre". Hvorfor jeg kalte bloggen det, var en ren tilfeldighet. Jeg valgte egentlig et helt annet navn, men det var opptatt. Da bladde jeg gjennom ordboka og fant dette, Natheless. Synes det var et spennende ord som ikke desto mindre ga meg tid til litt undring. Ønsker alle som titter innom velkommen til min blogg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits