I dag var oppfordringen fra Frodith LIV! Ja, det er liv om dagen i både hage, skog og mark. Det fikk meg til å tenke på et eventyr min farmor fortalte meg da jeg var liten. Ordrett husker jeg det ikke, så jeg får fortelle det på min måte. Historien om da det ble LIV i løytnantshjertene.
Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær. Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt i ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var hushjelp og en vakker jomfru, og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn nå, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.
Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.
Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans var som et vakkert minne om hans egen jomfru. Han kjente at det ble et sprellende liv i hjertet. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.
Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.
Flere innlegg i Frodiths Vår-foto-challenge dag 3 Liv finner du HER!
Så vakker historie og nydelig bilder 🙂 Hyggelig å huske fortellinger vi hørte da vi var små…og fortelle dem videre 🙂 Ha en fin dag :)))
Herlige liv! Og den løytnanten var fin han også, det er han vi ser der oppe med ballongbukser? Det synes jeg <3 herlig historie, og disse plantene hadde litt ekstra liv. Mange ulike tolkninger allerede her nå 😀 I love IT 🙂
Har aldri tenkt på at denne blomsten kan se ut som mann eller kvinne, alt ettersom. Nydelig “Kjærlighetshistorie”, og herlig vri på oppgaven!
annebe: Hver gang løytnantshjertene blomstrer i hagen min tenker jeg på det! Hyggelig minne! 🙂 Kos deg på lørdagen:)
Ja her ble det ikke bare i bilder men i ord 🙂 Jeg slutter meg til både annebe, frodith og karidasen.. nydelig historie og bilder
frodith: Ja, det er bare hvordan man “ser”! Utrolig morsom med sånt Frodith. Jeg setter pris på deg!!!! Klem 🙂
karidansen: Alt etter som ja. Nå må du nok studere dem litt ekstra du også. Ha en fin dag! 🙂
dedicat: Tusen takk og kos deg i våren! 🙂
Vakkert skrevet – og herlige bilder! Takk……. 🙂
Margrethe: Takk selv og ha en fin lørdag! 🙂