Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.
Hvor lang tid vil det ta før det grønnes her i sør tror du? Når tror du? Jeg tror ikke det blir lenge å vente. Allerede nå på morgenen varmer sola og den skal visst fortsette med det utover i uken.
Bjørka har startet med sine gule rakler og bittesmå grønne skudd. Hassel og selje blomstrer så pollenet drysser.
Under snøen ligger våren klar. Hestehoven klarte å strekke seg fram i lyset. Jeg plukket med meg en bukett hjem. Så rart å plukke blomster i snø!
Gøy å gå på sporjakt. Her hadde mennesker, rådyr, hare og grevling satt sine merker.
I trærne var det liv av fugler. Ja, det var mange flere enn disse, men dette ble det da bilder av. Her er stilits, kråke og due! Men jeg så linerle, lerke, bokfink og flere andre også. Våren den er på gang, jeg lover!
Motivasjonen til kreativitet, er visst brukt opp. Jeg får ikke til noe lenger. Maleriet i kjelleren er malt over en haug med ganger, men jeg finner ingen «vei» ut av det! Idebanken er tom. Hva gjør jeg da? Kanskje jeg kan bake en kake, fotografere litt eller strikke? Men det er ikke alle dager dette frister heller. Jeg vet at det er veier framover, men jeg kommer liksom ikke over det gjerdet som stenger. Jeg får gå turer her i “kvistkvast” og snø så lenge, samle energi og krefter, tenke helse og jobbe med det. Når vårsola skikkelig varmer, kommer nok kreativiteten tilbake…..
Hjertet mitt skal pumpe, og da må jeg jobber for å få til det. I går gikk jeg ned til sjøen, og så var det den bratteste bakken opp igjen. Jeg ble både andpusten og sliten. Sunt for hjertepumpa! I fjor høst gikk den den samme veien, men da valgte jeg den lette veien opp, uten trappene. Nå fikser jeg den bratte veien også, uten å få “blodsmak” i munnen. Jeg kjenner fremgang, og fortsetter. Om jeg ikke klarer å få til blodtrykket som jeg vil, skal i hvert fall ingen si at jeg ikke har forsøkt. Siden jul har jeg doblet treningsmengden min og jeg kjenner jeg er mye sterkere. Hurra!
En bøtte med spade fant jeg også. Ute på vannet seilte endene, og en dag med regn og tåke kan faktisk være like spennende som en dag med sol.
Jeg benyttet sjansen til å leke litt selv, for jeg var helt alene med den store sandstrandarket denne dagen. Snart fylles stedet med familier og unger, hunder og håndklær. Da skal nok bilen, bøtta og spaden få kjørt seg tenker jeg……
Selv om det regner, så går jeg ut. Tenk så heldige vi er som kan det. Om man ikke har akkurat vanntette klær, så har vi jo tørre klær når vi kommer hjem. I dag blåste det og regnet, så det skikkelig tok for seg inne på skogen. Hull i veien av vann som rant. De hullene var over en halvmeteren dype, og alt var så sleipt og glatt som om det var is. Men jeg tror ikke brodder hadde hjulpet i gjørma!
Men fint var det likevel. I skogen sang fuglene, og jeg hørte både dompap og meiser. Over meg kretset sangsvanene. Bildet ble ikke bra, men det går jo ikke akkurat så lett å zoome i regn. Hjemveien tok jeg i “hesteløypa”. Det skulle jeg ikke gjort. Har du gått på stranda rett etter at havet har trukket seg tilbake? Det har du sikkert. Det er den følelsen, når føttene glir av sted og det er som å gå på skøyteis. Pluss at det er tungt når føttene synker ned i det hele tiden. Men det ble god trim, så jeg er fornøyd!
Jeg går ut selv om været ikke er som jeg vil. Fint å ha klær som holder regnet ute. Uglene tuter i kvelden her, men jeg har enda ikke sett dem på hekkeplassen. Ofte sitter en av dem i trærne i nærheten. I fjor ble det ikke en ugleunge, så det er spennende og se hva som skjer i år. Ugla kan ligge på egg i kassa allerede, men det ser man jo ikke. Nå får de ha fred rundt seg en tid framover og så håper jeg jeg får se de herlige grå ugleungeballene i trærne utover.
Da er det lettere å snike på svarttrostene. De både er synlige og høres i kvelden. Nydelig med vårens liv og lyder.
Jeg sier mye rart til meg selv, både snilt og slemt. Men det er viktig å motivere seg selv til en bedre dag. Ofte skriver jeg ned ord til meg selv. Det er sikkert ord andre har sagt før, men de kan gjentas eller? Nå deler jeg noen av de ordene med deg.
Livet er her og nå…..
Bli modigere….
Vær den personen du gjerne vil møte.
På igjen, ikke gi deg!
Ser du den lille glade ungen du en gang var? Hun finnes inni deg fortsatt….
Så lenge du prøver noe nytt, et det håp.
Fyll dagen med godhet.
Gi deg selv en sjanse, et skritt av gangen, hvil når du trenger det. Husk å puste.
Eldes med stil. Ikke gjem deg. Ta deg samme! Selv forfall er vakkert!
Om du finner noe som gjør deg lykkelig, hold fast på det!
Mitt liv er et tre, et tre med røtter, greiner, forfall og vekst. Min tanke er mitt hjem, og min sjel er min vokter…..
