Vi voksne kan også ta fram spade og spann i våren. I dag ble det jobb på formiddagen. Kantere og dumper i plenen skal få en oppfriskning. God trim, bara men tar litt om gangen.
Her er det nydelig vær, så det ble mange pauser i solveggen med kald saft.
Så var det på igjen. Jorda dufter godt, og den er fin å jobbe med. Dette blir bra.
I blomsterbedet lyser det av vårens blomster.
Jeg tror at innen helga, har vi mer grønt gress og begynnelse av løv på trærne.
Hvor lang tid vil det ta før det grønnes her i sør tror du? Når tror du? Jeg tror ikke det blir lenge å vente. Allerede nå på morgenen varmer sola og den skal visst fortsette med det utover i uken.
Bjørka har startet med sine gule rakler og bittesmå grønne skudd. Hassel og selje blomstrer så pollenet drysser.
Her må jeg fortelle litt da. Jeg fikk stå på Månstenen. Nei, den er ikke fra månen, men det er en stein med konglomerater, rund og fin. Mye artig å se av både rare fotspor, runde stener og rester etter stenhoggerene.
Det ble nok en skogstur på meg i går ettermiddag. Nydelig vær, men fortsatt nok snø her og der til at jeg kunne lage snømenn. Pluss at salamanderdammen fortsatt var dekket av is. Det er spennende å følge spor når det er mulig. Her hadde et dyr vandret i snorrett linje over isen. Hvem er det?
Jeg svinge av fra den vanlige grusveien og inn under de tunge grantrærne. Sporene fortsatte, og her var de ganske tydelige. Hvem er der ute sammen med meg? Nei, det vet jeg ikke…….
Gamle stier gror fort igjen, om vi ikke bruker dem. Et stykke gikk jeg rett over et jorde, Det er enda lov i noen dager til, før jeg må gå langs skogkanten igjen.
Nok en ukjent sti kom jeg til på andre siden. Flere rådyr møtte meg på denne turen også. På ukjente stier i mose og fjorårsløv, var det lett å snike seg av sted for både meg og dyrene. Noen hadde vært der inne, ryddet, kvistet og hogd til ved. Men i går var skogen stille, bortsett fra hakkespetter som kalte og en og annen svarttrost som sang i kveldsola.
Dette var bildet jeg fikk på andre siden av skogsfeltet. Nei, det er ikke tåke. Jeg var tilbake i sivilisasjonen, og en bil hadde fart av sted på grusveien. Vakkert var det å se på. Så omga stillheten meg igjen og jeg vandret hjemover med mange minner i hjertet.
Nydelig påskevær i begynnelsen av påsken. Helt herlig å gå lange turer og bare nyte fuglesang, duft og bar bakke under føttene. Men litt raske turer må også til, for å få hjertet til å pumpe.
I dag gikk jeg av sted utenom stiene. Men det er fortsatt snø innunder noen av trærne og vann her og der. Men stiene er nesten fine nå. Jeg klatret oppover i bratta, der det var masse stein å bruke som trapp, men det var også vindfall jeg måtte krype over eller under, før jeg kom inn på stien igjen på toppen. Jeg klarte meg fint, det eneste var at jeg begynte å tenke på forfengeligheten da jeg nærmet meg gangstien. Hadde jeg håret fullt av barnåler og småkvist? Var jeg skitten på knærne? Jeg hadde ikke tanker for det da jeg strevde meg oppover i den bakkehellinga, men etterpå? Det var ikke noe å bry seg om fant jeg ut. Jeg hadde ikke vært ute etter bare å gå en trimtur, jeg ville oppleve noe også.
Det fikk jeg. Da jeg listet meg fram på stien mot jordekanten, fikk jeg se rådyret igjen. Ja, det var bare ett, men det holder til der hver eneste dag nå. Får det kalv snart tro? Det blir spennende å følge med utover.
Jeg hadde trodd jeg skulle få se bier i blomstene mine også, men de var ikke å se dessverre.
Men årets første hvitveisknopper fant jeg blant krokus, snøklokker og scilla. Et par knopper måtte jeg bare ta med inn. Jeg gleder meg til å se om de springer ut i varmen.
For et påskevær. Jeg håper dette vil vare. Sola varmet i går, så det smeltet både her og der. Fuglene sang, så det var en fryd. Jeg fikk så vidt et bilde av musvåken og en rødstrupe. Men jeg så og hørte linerle, lerke, hakkespetter, bokfink, ravn, meis og mer til.
Ravnen hadde lært seg lyden av tiur, så det var en ganske så artig opplevelse der den satt oppe i en tretopp og klokket for seg selv.
Jeg kosa meg, selv om vinden var kald. Men med gode klær holdte jeg fint varmen.
Men da jeg satt meg på en stubbe for å ta lunsj måtte jeg le. Det var bare å flytte seg i skyggen, for den sola varmet skikkelig på sorte vinterklær. Lunsjen var enkel og god, Hjembakt grovbrød med eple, saltpølse og gul ost, pluss en flaske med saft. Luksus på denne første dagen i april.
Under snøen ligger våren klar. Hestehoven klarte å strekke seg fram i lyset. Jeg plukket med meg en bukett hjem. Så rart å plukke blomster i snø!
Gøy å gå på sporjakt. Her hadde mennesker, rådyr, hare og grevling satt sine merker.
I trærne var det liv av fugler. Ja, det var mange flere enn disse, men dette ble det da bilder av. Her er stilits, kråke og due! Men jeg så linerle, lerke, bokfink og flere andre også. Våren den er på gang, jeg lover!
Motivasjonen til kreativitet, er visst brukt opp. Jeg får ikke til noe lenger. Maleriet i kjelleren er malt over en haug med ganger, men jeg finner ingen «vei» ut av det! Idebanken er tom. Hva gjør jeg da? Kanskje jeg kan bake en kake, fotografere litt eller strikke? Men det er ikke alle dager dette frister heller. Jeg vet at det er veier framover, men jeg kommer liksom ikke over det gjerdet som stenger. Jeg får gå turer her i “kvistkvast” og snø så lenge, samle energi og krefter, tenke helse og jobbe med det. Når vårsola skikkelig varmer, kommer nok kreativiteten tilbake…..
Hjertet mitt skal pumpe, og da må jeg jobber for å få til det. I går gikk jeg ned til sjøen, og så var det den bratteste bakken opp igjen. Jeg ble både andpusten og sliten. Sunt for hjertepumpa! I fjor høst gikk den den samme veien, men da valgte jeg den lette veien opp, uten trappene. Nå fikser jeg den bratte veien også, uten å få “blodsmak” i munnen. Jeg kjenner fremgang, og fortsetter. Om jeg ikke klarer å få til blodtrykket som jeg vil, skal i hvert fall ingen si at jeg ikke har forsøkt. Siden jul har jeg doblet treningsmengden min og jeg kjenner jeg er mye sterkere. Hurra!
