Lønneløvroser

Herlig med fargene på lønneløvet, og alle de konglene som henger høyt der oppe. I dag skulle jeg lage roser av lønn hadde jeg tenkt.

Så mye bjørkeløv som allerede har forsvunnet. Det samme med grågåsa. Nå er de snart på vei mot varmere strøk. Fint å se dem mot den blå himmelen.

Men det var lønneløv jeg var ute etter. Så merkelig, det var det ikke mange som hadde falt av enda? Jeg skulle lage noen roser, men det var bare nok til en på bakken. Resten av løvet svingte seg fortsatt på greinene høyt der oppe. Men en rose er også fint. Man bretter bare løvet en gang og snurrer det sammen til en rose. De siste bladene ytterst skal være små, så får man litt flikete blader til slutt.

Jeg må gå dit en annen dag, når bakken er full av fargerike løv. Nå var det mest brune. Senere blir det flere roser. Kanskje du får tak på løv, da kan du lage roser. Sett en strikk rundt rosen nederst så holder bladene seg samlet.

Ut i kvelden.

På denne tiden av året går sola ned på rett tid for meg. Den forsvinner når jeg går kveldsturen min. Jeg får med meg både fargene og lyset på klare dager. Helt herlig å se på, nede ved vannkanten. Noen dager går sola inn i noen skyer, før den kommer fram igjen til solnedgangen.

Fargene skinner når de siste solstrålene for dagen treffer høstfargede blader og bregner.

Men mørket kommer for. Kaprifoliens siste blomster for i år, gir fra seg de deiligste dufter. Den tidlige høst har mye å by på, det gjelder bare å komme seg ut.

Skikkelig bærhøst

Her er det mengder av bjørnebær i år. Men slett ikke alle er modne. Vil de bli det før frosten tro? Jeg ser innom dem annenhver dag og håper på det beste. Men noen har jeg plukket og samlet i fryseren. Når det er stopp skal jeg sylte dem og nyte det til is og kake, eller en brødskive med rømme! God helg.

Fargeløs?

Svanungene vokser opp nå, og beundrer sine hvite foreldre og lurer på hvorfor de selv er så fargeløse og grå!

“Vil jeg bli som deg pappa? Hvordan er det mulig? Vi ligner da ikke hverandre. Jeg er bare som en stygg andunge…….”

Pappaen blir ergerlig. “Hvem har sagt at andunger ikke er vakre, og hvem har sagt at du er fargeløs? Rett deg opp, og vær stolt av fjærene dine. Du er unik, det finnes ingen som er som deg. Fjærene vil varme deg til vinteren og hjelpe deg og fly vekk fra kulde og is. Hva hadde du vært om du ikke hadde en utvikling? Når du blir voksen blir du som meg, utenpå, vær trygg. Men inni deg, vil du alltid være deg!Så svømte de videre og roen senket seg over sjøen, for ungene visste at uansett utseende, var de unike.

Brudebukett?

Jeg fikk så lyst til å lage noe av kvister, blader og kunstige solsikker. I dag var dagen. Jeg gikk av sted i skogen og plukket materialer og satte i gang. Noen løv fra bjørka fikk henge på greinene, sammen med noen kunstige blader, perler og kongler. Synes det ble riktig fint.

Nesten som en brudebukett.

Hva synes du?

Men brudebukett trengte ikke jeg, så det ble en klokkestreng i stua. Så fornøyd jeg ble. Herlig med litt høstfarger nå.

 

Revestreker

Det bor en rev her i nærheten, men jeg har ikke fått noen bilder av den i det siste. Da fikk jeg gjøre noen revestreker og fikse en selv, eller to? Jeg synes rever er festlige. Med papirteip, ståltråd, pluss farger, kan man lage hva man vil.

Morsomt var det jammen. Jeg har laget hester, nisser, engler, menn og damer sånn før, men aldri en rev i papir! Men det gikk fint det.

Snart var de to og plutselig ble de tre! Nå pynter de opp i kjøkkenet vårt, og det er så koselig med noen rever i vinduskarmen.

Bærtid!

Herlig med dessert, men hva er det ikke man kan bruke alt til? Tyttebær og blåbær, bringebær er godt da. Jeg er ikke så glad i tytterbærsyltetøy, men jeg koker mange glass til vinteren. Noe blir spist her i huset og noe gir vi bort til våre. Koselig å kunne dele med seg. Men jeg har funnet noe jeg liker til middagen. Jeg halvblander tyttebær og rømme og det smaker luksus til både kjøtt og fisk. Eller hva med trollkrem? En eggehvite piskes med 3-4 ss tyttebærsyltetøy og litt sukker. Det blir dessert til to det, for det er mektig. Det er godt med vaniljesaus på, men jeg har jo igjen en eggeplomme etter å ha skilt egget. Da blir det som i min barndom. Et egg til i bollen med eggeplommer , pluss en spisskje sukker, og så blir det eggedosis over den rosa kremen. Smaker nydelig en høstdag eller utover vinteren. Om du slett ikke vil ha tyttebær, så bytter du ut med blåbær eller bringebær til kremen. Jeg tror at trollene og menneskene ville like det uansett farge!!!!

Høyt henger de…

Ja, de henger høyt, men jammen er de fine! Sakte farges bladene på rogna i andre nyanser i høsten. Men jeg måtte le da kråkeungene begynte å spise bær. De spiste et bær og krakset til og flakset med vingene som om fjærene reiste seg av surheten.

“Høyt henger de, og sure er de”, heter det jo. Du husker vel historien om reven? Den ville ha rognebær, men den rakk jo ikke opp! Den hoppet så høyt den kunne for å nå dem, men den måtte gi seg. Da bestemte reven seg for at det var ikke noe å slåss for, for de var sikkert sure. Ferdig med det. Moralen her i eventyret er at vi ikke trenger å strekke oss etter alt det som frister oss, for det er kanskje ikke bra for oss.

Men reven ante ikke at rognebærene er fulle av vitaminer. Bærene, eller fruktene som det egentlig er, kan vi lage gele og syltetøy som brukes til vilt og kjøtt. Bladene kan brukes til te og overtroen var stor før om de røde bærene. De ble laget mang en mikstur som skulle gjøre deg frisk.

I år er det mye rogn. Jeg har lært at et tre ikke bære tungt mer enn en gang. Andre mener av når det er mye rogn, så blir det mye snø. Kvistene på treet har øvd seg til de mengdene som skal komme! Nå blir det spennende å se hvem som får rett. Blir det mye eller lite snø? Vi kan bare vente og se. Og i mens kan vi lage rognebærgele og vi har lyst, eller bare ta bilder av de røde og se etter insektene i mellom bærene.

 

Soppår!

I år er det et skikkelig soppår. Vi har plukket masse kantarell. Nå er de forvellet og lagt i fryseren. Så fint å ha til vinteren. Det er så mye, at vi har plukket til andre og gitt bort. Men jeg tar bilder av sopper også. De er jo så pene.

Så mange varianter det er. Jeg kjenner ikke navnene på så mange, men jeg vet at den fine røde er giftig da.

Været har vært fint noen dager nå, men høsten står der og banker på kjenner jeg. Men sopp er det nok av, i alle mulige varianter og fasonger. Utrolig fotogene er de også.

Skarv

Noen ganger treffet jeg liksom blink med kameraet. Skarvene er spennende synes jeg, men det hadde vært fint om de kunne sitte i ro litt. Jammen er de raske.

Jeg ser skarven ofte her, men enda har jeg til gode å få et perfekt bilde av den der en tørker vingene sine. Så jeg skal fortsette å snike meg inn på dem.