I morgen er det november og frosten har allerede kommet på besøk her hos oss. Jeg har tatt i bruk lue og votter. Dukkelisa har fått på seg genser og bukse istedet for sommerkjolen. Hun skal snart være med på julemarked, og da må hun jo passe inn der jeg skal ha henne. I år tror jeg hun skal få sitte på fanget til nissen. Jeg tror hun gleder seg like mye som meg til advent. Nei da, det er ikke noe digert marked, men et sånt lite et i fjøs og bu inne på landet. Innimellom alt annet planlegger jeg en stor nisse. Lua er i sydd klar og ansiktet har jeg fra i fjor. Noen puter for salg skal også syes, men jeg må ha flere glidelåser først.
Fritiden brukes til å male, tegne og modellere. Snart skal brennovnen lukkes igjen, og så får jeg se hva som har klart seg i varmen. Jeg skulle hatt mye bedre tid til dette, men sånn er det, en hobby er en hobby. Snart november, bare en dag igjen av oktober.
I dag er det Halloween. Jeg skal feire med å tenne lys i kvelden. Det holder for meg. Jeg synes alle vonde scener på dagsrevyen er mer enn nok, om jeg ikke skal lage underholdning av blod og gørr også. Jeg er nok en pyse sånn, men jeg vil heller fremme det koselig, enn det skremmende. Jeg liker allerhelgenssøndagen som er vår feiring. Et stille vemod over de som har gått bort passer meg mye bedre enn alt det andre. Ønsker dere en fredfylt dag med hygge!
Jeg synes det er gøy å skjære gresskar, selv om jeg heller vil ha julebukker enn halloweenfest. Gresskarene er så fine i fargen i høsten og det er koselig med en lykt ved døra. Jeg tegner motivet rett på gresskaret med en tusj og skjærer etter det med en sånn linoliumskutter. Men det går fint å bruke tuppen på en potetskreller også. Tusjstrekene vasker jeg vekk etterpå.
Mitt gresskar var såpass lite at jeg hulte det ikke ut før etter at jeg hadde skåret det klart. Har du et digert et, er det jo mye enklere å håndtere om alt er fjernet inni først. Bruk en skje og hold godt nede ved skjebladet og skrap vekk kjøttet langs kantene til det er en centimeter tykt. Da vil det skinne igjennom det når du tenner lyset. Vanligvis lager jeg noe av alt kjøttet, men dette gresskaret var visst skadet. Det luktet skikkelig surt og var ikke fristende å bruke til mat.
Nå gleder jeg meg til å se det lyse. Jeg bruker et batterikubbelys. For det første er det ikke farlig for noen, pluss at gresskaret holder dobbelt så lenge når ikke lysets flammer varmer det opp. I dag så jeg enda en fin ide. Noen hadde tatt fram drillen og brukt bor i forskjellige størrelser. Hele gresskaret hadde gått mange hull og gjett om det var fint. Det må jeg prøve til neste år.
Nå har jeg gjordt det. For første gang i år har jeg skrapet is av bilen og jeg har hentet inn mose og kongler til vinterdekorasjonene. Det var så vakkert vær i går at jeg gikk en tur i skogen i lunsjen og hentet inn et og annet. Den lille pyntereven tittet irritert på meg da jeg plasserte han opp i en blomsterpotte. Der ville den da ikke være. Men inntil jeg finner ut hvordan jeg skal ordne det med mose, kvist og kvast, så er den trygg der.
Nei, jeg er ikke begeistret for Halloween, men det er ungene som bor omkring oss. De er så høflige og søte, at jammen skal de få litt gotteri i år også. Her er det et privat arrangement for barn og voksne i helga, så jeg må ha gotteriet klart allerede da. Utenfor ble den en ny sypress i dag og et lite gresskar. Det gjelder å være beredt! Nå skal jeg forsøke på å skjære ut det gresskaret, så får vi se om det ikke blir lys i det til kvelden.
Noen ganger blir man litt melankolsk i høsten og tenker på at dagene går. Den kjettingen til venstre gikk fram og tilbake over veggen og lagde merker i gammel rødmaling. Som en pendel i en klokke, tikk takk! Livets skyttes går i veven og noen vever går til grunne og forsvinner. Se de gardiene da, de smiler nesten, selv om de er så ødelagte at det ikke er lenge før de faller ned.
For de som har fulgt meg noen år, er ikke dette en ny ide fra meg. Men jeg tenkte jeg kunne vise den fram igjen. Det finnes mye fint å få kjøpt til dette i butikkene, men jeg fikser det selv. Falske fliser er kul. Når jeg blir lei, så lager jeg nye eller dropper hele greia.
Jeg hadde noen servietter i oransje. Det passer jo fint på denne tiden sammen med appelsiner og gresskar. Del serviettene opp i passende flisstykker og ta vekk så det bare er laget med mønster igjen. Om du synes det er vanskelig, så slipper det innerste laget fint etter laminering også. Legg flisbiten inn i et lamineringsark, to og to mot hverandre og lim det sammen med maskinene. Når du legger dem opp på den måten, så blir de plastbelagt på bare den ene siden. Når arket er kaldt, klipper du ut flisene,måler godt og klipper dem til i riktig størrelse.Men husk matte lamineringsark til matte fliser, og blanke ark til de blanke!
Lim på dobbeltsidig teip på baksiden. Sett “flisene” litt her og der på de flisene du allerede har på veggen. Når du blir lei, er det bare å bytte farge.
Jeg har noen snømannfliser som jeg lagde for noen år siden. Kanskje de kommer opp i advent. Forandring fryder!
I dag har det regnet i ett sett, og det har vært lite lys å se. Men da fant jeg ut at gardinene i stua kunne byttes. Jeg pusset vinduer, men bare inni. Det på utsiden tar jeg en dag sola skinner. Så var det lunsj før gardiner ble strøket og hengt på plass. Det ble lunt og koselig. Du ser gardinene bak den grønne planten i høyre hjørne.
Ikke noe skrikende farger, men en lun koselig beige sak med litt “borderte svinger” og blomster med en liten dusk i midten. Nye er de ikke, for en nøytral gardin kan henges opp år etter år. Så var det fram med litt fargeglad frukt, en rustrød pute, saueskinn, en avblomstret solsikke og noen takløk. Nå er jeg klar for mørkere dager og tenner stearinlysene i kvelden.Gjett hva jeg spiste i ettermiddag mens jeg tok en liten pause? Litt sjokolade, for litt er lov.
Jeg rakk en tur i skogen før det mørknet i går kveld. Det var et fint lys i vann, gyllent løv og sopp. Bladene på mikkelbærene var helt røde inne på hogsfeltet og jeg så et rådyr løpe forbi som en tegning mot himmelen. Bilder fikk jeg ikke av det, men det var fint.
Jeg fant en passende turstokk. Da måtte jeg lage meg et dekorasjonsbilde. Stans opp litt på turen din, lytt til vinden som får løv til å falle til bakken. Noen gamle trær knirker mot hverandre, bekken som klukker lett der den danser ned over bergveggen og en og annen fugl som forsøker å fortelle andre, at det er mennesker på vei innover stiene. Vakkert og vemodig med alle fargene. Snart er alt løv borte og vi går inn i en stille tid med et landskap i svart og hvitt, grått og mørkt. Tenn et lys i helgen og gled deg over livet.
Innimellom må jeg ha noen kosedager, eller i hvert fall noen kosetimer! Onsdag denne uka tok jeg fri, og da fyltes huset av glad familie! Det ble gryte med spagetti, og så kom kaffekosen. MMMMMMmmmmmmm…. Verdens snilleste søster liker ikke lakris. Så hun hadde med noen herlige grønne søtsaker til meg, som hun hadde plukket ut av en Bridgepose hos seg. Jeg serverte eplemos med kremog karamellsaus, kanelsnurrer og peanøttkake. Nei, man må slett ikke lage alt selv for at det skal smake. Peanøttkaken kom fra frysa i butikken og eplemosen fra syltetøyhylla på samme sted. Kanelsnurrer bakte jeg forrige uke, så da var det raskt og godt for store og små. Koselig med en hverdagsfest.
Etterpå har jeg hatt full fart med å pakke adventskalenderhefter. Flere av dere får dem i posten til uka og andre har bedt meg vente til nærmere advent. Koselig er det. Dere som forhåndsbestilte har fått en privat melding av meg her på bloggen. Savner noen svar? Jeg tar 130,- kr pr stk. pluss porto 30,- kr . De er i A5 størrelse og har 32 sider. En side for hver dag i advent og en liten julefortelling til slutt. Heftet inneholder noen enkle oppskrifter, foto, litt tips til ting man kan lage og noen godord. Om du vil ha et eksemplar eller to, kan du skrive til meg i innboksen.
I natt var det ikke mulig å sove, så da ble den vesle grånissejenta gjort klar. Jeg manglet seler på kjolen, sokker og en underbukse. Nå er hun klar med litt mer sminke og smykke rundt halsen. Jeg blir helt i julestemning her jeg. Men hun kan jo pynte opp som en vinterpike også, synes du ikke?
Jeg ble kjempefornøyd med denne lille frøkna. Kroppen er sydd av en t-trøye, armer og ben av en helt ny hvit strikkelue, ansiktet er laget av meg i cernitleire og resten er strikket av mitt restegarn. Sånne ting er veldig koselig å lage synes jeg, men jeg rekker ikke stort av sånt håndarbeide.Koselig med hjemmelaget. God helg!
Jeg startet opp med en kjole først,så ble det en lue, før jeg begynte på ansiktet. Det formet jeg av cernitleire over en isoporkule.
De fleste hobbybutikkene har kuttet ut cernitleire nå, men det kan bestilles på nett. Jeg var heldig å ha igjen en pakke i skapet.Isoporkulen kan smelte når du varmer leiren i stekeovnen, så jeg dytter hodet fullt av aluminiumsfolie, så det står stødig der inne. Etterpå pakket jeg isoporkulen inn med vatt og strammet en nylonstrømpedel rundt det hele, før jeg limte det til hodet til dukken. Så var det armer og ben av ferdig strikkestoff. Fletter lagde jeg av litt garn og limte det opp under luekanten før jeg limte hele lua på plass også.
Nå er det kroppen som mangler og kanskje noen sko? Litt fiksing må til på sminken også. Håper jeg rekker litt i helga. Gøy å lage min egen grånissedame!
Så var konkurransen til UTIFRILUFT over og jeg vant ikke. Men med tre stemmer er jeg veldig fornøyd! Skobildet til myriam.blogg.no som vant var jo så herlig, at det var min favoritt fra første stund. Det var noe med de fine fargene og bevegelsen på bena. Det ble liksom levende.
Mitt bilde er jo et gatebilde med løv som har falt i løpet av en tid. Nå er det høst dere, men nyt det i stedet for å sukke over mørket, fuktigheten og stillheten. Om ikke lenge kommer det en ny vår! Takk for fin utfordring Utifriluft. Kjempegøy!
