Endelig, regndråper

Jeg tar en farge til jeg. Hvit! I natt kom det litt regn her, og lufta ble så frisk og fin. Herlig å se perlene av vanndråper som trillet på de store, hvite blomstene i hagen. Tror den heter Kjempehvitveis. Ellers i dag har sola skint og det har blåst, så den vannmengden var sikkert ikke nok. Men det var vel bedre enn ingenting.

 

Fargeutfordring hos Frodith! Lilla

Jeg liker fargen lilla, men jeg har ikke så mye av den fargen i huset nå. Da jeg var ung samlet jeg på dette serviset. Det heter Victoria, Turi-design fra Figgio. Jeg elsker det fortsatt, men alle koppene er knust. Jeg har igjen noen asjetter og tallerkener og denne fløtemugga. Synes det er artig. Ja da, det finnes få kjøpt på bruktmarkedene, men jeg har serviser nok likevel. Men jeg tar godt var på det jeg har igjen av det. Vil du være med på Frodiths utfordringen, så finner du den HER!

Så vakker!

Har du tenkt over det noen gang? Er du vakker? Klart det, vi er alle unike nemlig. Jeg så en film i påsken og jeg tror den het “I feel pretty”. Frøkna slo seg i hodet og fikk plutselig for seg at hun var aldeles perfekt og vakker. Hun nærmest strålte av selvtillit og glede. For en lykke!

Tror jammen jeg trenger et sånt smekk i hodet også. Da jeg sto i prøverommet i dag og skulle teste en trøye, ble jeg stum. Ikke av beundring akkurat. Der sto jeg i en slitt bh, ganske så vinterblek hud, og med valker både her og der, godt synlig i speilene på alle kanter. Hjelp, tenkte jeg først, men så fikk jeg nesten latterkrampe av å tenke å den frøkna. Jeg rettet meg opp og godtok at dette, det er meg! Jeg er jo super, ikke sant! Klart det. Hadde jeg hatt halvparten av den selvtilliten den berta fikk etter det slaget i hodet, så hadde det jo vært gull. Men vi bør smile til speilbildet og godta.

For ganske mange år siden hadde jeg en sånn periode der jeg ikke syntes så mye om meg selv. Jeg var på jobb og holdt på med mitt, da det kom en sprek kar inn i lokalet. Joda, han var pent kledd og blid, men jeg tenkte ikke noe mer enn det. Jeg var godt gift og hadde ikke noen andre menn i tankene. Men det hadde kollegaen min. Hun la seg langflat etter mannen, skravlet, vred seg og forsøkte å få all oppmerksomhet. Han svarte høflig, men var slett ikke med på notene. Det hele ble ganske pinlig. Jeg holdt på å le meg i hjel av alle kommentarene, og da kom det fra mannen. “DU er vakker du!” Jeg snudde meg rundt i en fart og oppdaget at han mente MEG???? Da jeg spurte hvorfor, kom svaret jeg aldri glemmer. “Fordi du smiler med øynene og er deg selv.” For en kompliment  eller? Vi får smile mer til hverandre, så oppfatter vi ikke bare andre, men også oss selv, om vakre.

Fargeutfordring hos Frodith! Oransje

Det ble jo så feil på bildene? Blomstene er jo skikkelige oransje, og ikke rosa. Så feil kan det bli, men jeg lover at de er oransje! Oransje farge? Appelsiner, tenkte jeg først, men det hadde jeg ikke. Klær? Nei,  oransje klær har jeg veldig lite av. En sommerbluse, men hvor der den? Men ute er det altså oransje blomster nede i nabolaget. Det ble en tur med kameraet da. De blomstene er supervakre, og det er et digert tre med dem der nede. Blir dette godtatt av Frodith tro? Jeg slenger på et bilde av noen klementiner bare for å være trygg. Her er noen mandelkjeks med sjokolade også. En oransje dag ønsker jeg dere alle!

Frodiths fargeutfordring finner du  HER!

Minner…

Noen ganger kommer minnene fram litt sterkere.

Litt reprise i dag, fra 2015. Mange av dere er på youtube og tiktok. Jeg var med litt også, på youtube, men det er flere år siden nå. Det jeg lagde da, ligger jo der enda. Denne bildefilmen lagde jeg en dag jeg var litt trist over å ikke ha pappa med meg mer i livet. Han døde i 88, men det han er fortsatt ofte i tankene mine.

Med papir, lego og silkeblomster kan man fikse sitt helt egne uttrykk på youtube. Gøy! Jeg burde kanskje ta dette opp igjen……

Fargeutfordring hos Frodith! Blå

Så var det fargen BLÅ i Frodiths utfordring! Blå himmel, blått hav, blå blomster, blå tanker, blå farge, blå fugler og blått humør eller? Noen ganger føler man seg blå, eller “blue”, som de som snakker engelsk sier. Blått er en farge med ro og håp i seg. De sier at det å sove i et blått soverom er fint. Jeg har aldri forsøkt det, men kjenner flere som har malt sine soverom i en dyp blå farge. Sover de bedre? Ikke vet jeg, for de har jo alltid sverget til blått der inne.

Du finner utfordringen til Frodith HER!

Bli ny?

Noen ganger ønsker jeg meg en sånn bli ny dag. Få hjelp til å finne en stil som passer meg og bare meg. Få hjelp med hårsveis og klær, finne motivasjon og glede over å være meg. Men hva om en sånn bli ny dag ikke ble som tenkt? Da hadde jo humøret vært enda verre eller?

“Je får værra som je æ, når jeg itte vært som je sku!” heter det vel. Smil til verden, og den gapskratter sikkert tilbake eller?

Fargeutfordring hos Frodith! Turkis.

Se den fargen da! Den kvikker så opp, og denne dressen hadde så vakre knapper og stikninger. Jeg gleder meg ti å bruke den masse utover.

Litt hit og dit med mine bilder, så i dag kommer turkis. Det er en så herlig farge, som jeg burde bruke mer av. Men de siste årene har jeg bare hatt lyst til å være usynlig veldig ofte, og da har det blir de kjedelige grå og sorte tonene. Ikke bra. Nå flesker jeg til med buksedress i turkis i våren. Herlig med farger. Det gir humør det. På toppen av det kjenner jeg kreftene vender tilbake etter koronaen. I dag er jeg i godt humør! Vil du være med på utfordringen til Frodith så finner du den HER!

Fargeutfordring hos Frodith! Gul.

Gult var neste farge i Frodiths utfordring.

Gult er kult! Du finner utfordringen HER!

Vanlige folks tur?

“Når du blir gammel og ingen vil ha deg, sett deg på taket og la kråka ta deg.”

Sånn skrev vi i minnebøker i gamle dager. Ikke tenkte noen av oss på at vi skulle bli gamle før om hundre år, minst. Hundre år, det var uendelig lenge det. Jeg pleier ikke å ha sånne innlegg, men jeg kjenner jeg er provosert om dagen.

Hvem er vanlige folk? Er det de som tjener masse, de som tjener lite eller de midt i mellom? Hvem er vanlig? Uansett hva det er,  så blir gjennomsnittet av alle disse menneskene i hvert fall ikke vanlige de heller. Jeg føler meg ganske vanlig, men det visst ikke meg de tenker på. Min tilstand er visst bare som søppel å regne. De med inntekter mellom 380000 – 550 000,-kr er visst ca. gjennomsnitt. Men det er ganske så vanlig med enda mer! Hvor mange er det som ikke har tusenvis å rutte med i måneden? Ikke jeg i hvert fall. Ikke kommer jeg til å arve digre summer heller.

Nå begynner jeg å grue meg til å bli gammel, og det er ikke bra. I og med jeg slett ikke har hatt de store inntektene, så blir det visst å leve på brenneslesuppe og barkebrød når den tid kommer. Blir du minstepensjonist som meg, har du bare en brøkdel av det “vanlige mennesker” har.

Sånn ca. kr 200 000. Ingen snakker så høyt om den gruppen av eldre.

De gamle bør visst helst reise med isen om vinteren og forsvinne. Sånn gjorde inuittene i gamledager. Når de kjente at de ikke var til nytte lenger, satte de seg ut på isen om våren, og bare forsvant……..

Etter fylte 77, får en minstepensjonist mindre og mindre utbetalt, for da skal de jo egentlig ikke leve lenger eller? Gamle burde visst ha vett til å dø fort.

Jeg så et spørsmål fra banken her om dagen. “Hvor lenge har du tenkt å leve?” Hva i alle dager? Bør jeg bestemme meg for en dødsdag liksom. Når jeg blir så gammel, er det slutt på alt?  Hva med de som er under de vanlige, har de livets rett?