Ikke alt blir som man vil, men blås heller! Jeg bakte marengskake etter oppskrift fra Wenche i God Morgen Norge og den ble flott. Kakebunnen altså.Så skulle jeg pynte da. Jeg gjorde litt annerledes enn oppskriften. Det ble gul krem, og så pisket krem på toppen, pluss bær. Men da jeg begynte å legge på jordbær og blåbær, “delte” kremen seg og rant nedover. Det var bare å server bærene ved siden av. Men godt ble det! Det gjør ikke noe om ikke alt blir perfekt heller. Det ble da litt morsomt da den gule kremen tittet fram fra den hvite.
Barnetoget gikk som vanlig av stabelen i byen med herlige unger, drillpiker og korps.En skole hadde laget blomsterbuer som de bar med seg, og det var så vakkert.
Tamburavdelingen holdt sitt lille show både tidlig og sent med kanonskudd, parade, musikk og trommer.
Så var det over for i år. Godt vær fikk vi også, selv om temperaturen akkurat ikke var behagelig når sola gikk bak en sky. Men vi slapp regn under barnetoget og det var herlig.
Hva HENDER i dag da? Frodith har utfordet oss i sin vår-foto-challange med ordet HENDER! Hun har bursdag i dag, og når jeg tenker på henne er det nettopp hender jeg tenker på. Hun kan tegnspråk, men det kan ikke jeg! Men jeg kan vise tommelen opp for bursdagsbarnet, vivinnertegn for at hun skal ha en fin framtid og jeg kan vinke!
Hender kan brukes til så mangt. Lage figure er gøy. Ser du hva dette er?
Ja, det hender så mangt med hender. La oss slå alle våre hender sammen og gi Frodith en klappsalve hun sent vil glemme. Hipp hopp heisann hurra, Frodith har bursdag i dag! Flere innlegg i henner fotochallange finner du HER!
Så var 17.mai nesten over for meg. Det har gått i ett siden halv sju i dag morges og jeg begynner å bli litt trøtt. Men med fine minner er det helt greit! Våre barenebarn har gått i tog og vi har sett på, vi har spist vafler, is og pølser, sunget og hørt på sang, klappet takten og hørt på mengder av korpssanger. Men i dag var det latter Frodith spurte om i sin vår-foto utfordring. Ja, vi fikk oss en god latter både barn og voksne da korpset på den lille skolen skulle spille opp. Det var et agregat og en cd-spiller med god høytaler i en vogn foran toget! Ja, vi trenger visst rekruttering til korpsene våre!Men tog ble det, med masse latter! Så kom vi oss ned til byen og der i vannet gapskratten en and av oss. Han mente visst at vi ikke var fine i våre utspjåkinger og bunader. Men han var fin og helt ekte!!!! Vel hjemme gliste figurene på bordet til meg og igjen ble jeg minnet om latter. Herlig å le litt og dele latter. Det har vi gjort i dag! Vil du se flere innlegg om latter må du titte innom HER!
Her er bordet klart og vi venter gjester hvert øyeblikk. Så går det slag i slag her resten av dagen.Gratulerer med dagen alle sammen. Kos dere masse. Hipp Hurra!
I dag var oppfordringen fra Frodith LIV! Ja, det er liv om dagen i både hage, skog og mark. Det fikk meg til å tenke på et eventyr min farmor fortalte meg da jeg var liten. Ordrett husker jeg det ikke, så jeg får fortelle det på min måte. Historien om da det ble LIV i løytnantshjertene.
Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær. Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt i ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var hushjelp og en vakker jomfru, og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn nå, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.
Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.
Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans var som et vakkert minne om hans egen jomfru. Han kjente at det ble et sprellende liv i hjertet. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille. Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.
Flere innlegg i Frodiths Vår-foto-challenge dag 3 Liv finner du HER!
I ettermiddag begynte tankene mine å spinne! Jeg hadde ingen veske til den fantasibunaden min.Hvor skulle jeg gjøre av nøkler, penger og telefon da? Jeg tegnet fort noen ideer og tenkte hardt.
Sånn ble den! Jeg hadde da litt stoff igjen så det gikk fint. Under festet til forkle sitter det en knapp, og jeg fant ut at en sånn gammel holder til barns overaller passet fint. Så ble det en glidelås på baksiden. Nå klarer jeg meg. Man kan vel ikke ha ryggsekk eller en diger håndveske til festdrakten heller? Hva synes du, er det godkjent?
Barnehagene her gikk akkurat forbi i sitt 17.maitog. Herlig både og se og høre dem. Korpset var ikke på mer enn en fem seks stykker det jeg kunne se, men jammen fikk de musikk. Med trommer og noen blåsere ble det både Norge i rødt, hvitt og blått og Mot i brystet! Jeg driver litt i hagen og litt inne i dag. Det er jo så fint vær. Terrassen var gul av pollen, så jeg måtte til med vannslangen for å få vekk litt. Ganske kjedelig å få med alt det inn under skoene. Det varer neppe til søndag, men gjort er gjort!
Mine vakre dekkebrikker har jeg strøket. Jeg la dem etter hverandre på spisestuebordet, så ble det som en løper. Når jeg blir klar med dekkingen skal jeg ta bilder av det om dere er interessert? Mine dekkebrikker har Setersdalsbunder. Jeg har ikke slektninger der, men jeg kjøpte dem for årevis siden bare fordi de var vakre.Nå skal jeg ut igjen. Litt luking må også til før helga.
Oppdrag nummer to i Frodiths vårutfordring, er vann! Tenk hvor avhengig vi er av det! Uten vann er vi ferdige alle sammen, både mennesker og natur. Det fikk meg til å tenke på et lite dikt jeg har skrevet, og her kommer det!
Merkelig når det liksom blir søndagsfølelse på torsdag? Ikke er det mandag i morgen, men gemalen har fri så det blir ikke som en vanlig fredag heller. Men sånn er det!
Jeg bakte en haug med kanelsnurrer i dag, og når jeg serverte dem på det gamle tinnfatet fikk jeg søndagsfølelse fra barndommen. Mamma har et sånt fat hjemme og da jeg fant maken på et marked for 10 kroner, så ble det mitt, fort! Når jeg ser kanelsnurrer på fatet er jeg i tanken hjemme med alle mine og vi drikker søndagskaffe. Ja, det het det, selv om vi ungene fikk saft.
Herlig vær har vi også hatt i dag, så vi har kost oss med både det ene og det andre.Så får det heller være at jeg har søndagsfølelse på en torsdag!
Ja, akkura! Yr! Her småregnet det i går og det kalles yr. Ikke lett å ta bilder av det regnet! Sola skinte og skyene danset over himmelen så vakkert!
Jeg føler våryrheten når vi igjen kan legge ut på tur, tenne primusen og steke ostesmørbrød ute i naturen. Kaffen smaker herlig når gemalen fikser den over varmen.Flere innlegg om VÅRYR finner du hos den kreative og herlige Frodith om du trykker HER!
