Første vinterdag!

I dag er det 14.oktober og første vinterdag. Fra i dag skulle man ha bjelle på hesten når man skulle ut og kjøre før i tiden.

Hjelp, mine hester har ikke bjelle!!!! Må de ha det tro? Jeg får lete i mine gjemmer. Den store hesten tror jeg at jeg skal klare, men den lille hestens bjelle blir det verre meg. Jeg tror jeg skal lage en til den, for bjelle eller dombjeller må jo til eller.

Primstaven skal snues i dag? Har du primstav? Det har jeg, men jeg er ikke flink til å bruke den til annet enn pynt. Kan du symbolene? De sier at man skal snu over til en vott på vinterdagen, men min primstav har ikke noen vott?  Den starter med et tre på den ene siden og et kornnek på en andre. Jeg tror kornneket indikerer vinter? Om jeg har rett, skal jeg finne ut den dagen jeg finner igjen forklaringen til denne kalenderen. Har man kaldt og fint vær på 14.oktober, vil det gjerne vare en stund heter det. Her skinner sola og vinden er iskald. Helt fint oktobervær. Nyt dagen og helga!

Månebilder!

Når Utifriluft inviterte til fotokonkurranse om måneskinn, måtte jeg lete i arkivet mitt, for jeg visste jeg hadde månebilder.Vi gikk inntil fjellveggen i et steinbrudd på Malmöen i Sverige en kveld i april i fjor, og ventet. Så kom månen sakte over kanten. Det var som om den var rett ved siden av oss og den trillet over kanten på fjellet. Helt magisk lys ble det også. Det minnet meg om fjell i Australia, selv om jeg aldri har vært der.

I dag på fredag den 13 fikk jeg melding fra Utifriluft, at jeg måtte titte innom bloggen hennes. Jeg hadde vunnet!!!!! Tusen hjertelig takk til dere som stemte på bildet mitt. Jeg ble superglad…….

 

Ny uke…

Ny uke og fortsatt er det mye vakkert der ute. Men natt til søndag fikk vi vår første frostnatt. Jeg gikk ut og sjekket i hagen. Fortsatt var det blomster, insekter og jordbær! I natt var det enda kaldere, så snart er det over der ute for i år. Men i dag skinner sola, så det er bare å kle på seg og nyte. Ha en fin dag!

Fine farger

Så fine farger det er her i lavlandet også. Blåbærlyngen er jo helt rød.

Noen steder er det mange lønneløv som har falt ned, men enda er det mengder igjen i toppen av trærne.

Inne på myra er mye grønt enda, vintergrønn er jo mosen og bartrærne. Mange av løvtrærne er også grønne enda der. Men det lukter høst og lyden av den store svartspetten skaper mystikk over de fuktige områdene.

Himmelen er aldri så blå som i høsten, synes jeg. Det synger liksom på siste verset, før skogen går til ro. Men enda er det mange fine farger å se på.

Liv og røre

Her har flere av naboene høner som går rundt omkring og spiser frø og koser seg i høsten.

I dag møtte jeg et par stykker som hadde tatt seg en tur litt lenger enn vanlig. De ble så skremt da jeg kom, og heldigvis løp de rett hjem. Godt at de kommer seg inn før kvelden, så ikke reven tar dem.

 

Ut i kvelden.

På denne tiden av året går sola ned på rett tid for meg. Den forsvinner når jeg går kveldsturen min. Jeg får med meg både fargene og lyset på klare dager. Helt herlig å se på, nede ved vannkanten. Noen dager går sola inn i noen skyer, før den kommer fram igjen til solnedgangen.

Fargene skinner når de siste solstrålene for dagen treffer høstfargede blader og bregner.

Men mørket kommer for. Kaprifoliens siste blomster for i år, gir fra seg de deiligste dufter. Den tidlige høst har mye å by på, det gjelder bare å komme seg ut.

Helse, treg som sirup

Noen dager føler jeg det sånn, som om jeg går i sirup. Jeg henger fast, strever, sliter og kommer liksom ikke av sted. Andre dager blomstrer dagen, og alt går lett og ledig for seg. Men det er vel livet. Litt opp og litt ned. Men jeg utfordrer meg selv. Jeg er ikke noe konkurransemenneske ellers, men når det kommer til mine egne utfordringer, er jeg visst ganske god. På telefonen har jeg en app som heter Mosjon. I førsten gikk det tregt som sirup følte jeg, Noen dager tenkte jeg at dette klarer jeg aldri. Men jeg ga meg ikke. Hadde jeg ikke nådd målet mitt på dagen, så var det opp og ned trappen til kjelleren og trim på stedet. Hva skjedde? Samme hvor treg jeg var, så jobbet jeg nesten hver gang så godt jeg kunne. 23 dager skulle jeg ha målet mitt denne måneden, Klarer jeg det??? Gjett da?  Selvfølgelig sier jeg ja nå, for det er bare EN dag før jeg har klart det. Enda har jeg flere dager igjen i september om jeg ikke klarer det i dag. Hurra for meg. Selv om noen dager er trege som sirup, så går jeg på!!!!

Skikkelig bærhøst

Her er det mengder av bjørnebær i år. Men slett ikke alle er modne. Vil de bli det før frosten tro? Jeg ser innom dem annenhver dag og håper på det beste. Men noen har jeg plukket og samlet i fryseren. Når det er stopp skal jeg sylte dem og nyte det til is og kake, eller en brødskive med rømme! God helg.

Papirsolsikke eller?

Disse er helt ekte, og de er så vakre. Overalt gror de nå i høsten, til og med i vår hage. Det er fuglene som sølte litt med foret forrige vinter og frøene spirte så lett i hagejorda.

Men jeg måtte forsøke å lage en i papir. Eggekartong var det, lettere sagt. Det var bare å klippe tupper og spisse de til, så de ble som små blomsterdeler. De ligner de som sitter ytterst på solsikkene. I midten klipte jeg remser med mange bittesmå hakk inn, og rullet det sammen. I og med noe av skriften på min eggekartong var lyseblå, så ble det synlig. Klart jeg kunne malt den gul, men jeg synes den ble fin akkurat som den er. Jeg festet den til en hjertekrans jeg har, og hengte det på kjøkkenveggen.

Fargeløs?

Svanungene vokser opp nå, og beundrer sine hvite foreldre og lurer på hvorfor de selv er så fargeløse og grå!

“Vil jeg bli som deg pappa? Hvordan er det mulig? Vi ligner da ikke hverandre. Jeg er bare som en stygg andunge…….”

Pappaen blir ergerlig. “Hvem har sagt at andunger ikke er vakre, og hvem har sagt at du er fargeløs? Rett deg opp, og vær stolt av fjærene dine. Du er unik, det finnes ingen som er som deg. Fjærene vil varme deg til vinteren og hjelpe deg og fly vekk fra kulde og is. Hva hadde du vært om du ikke hadde en utvikling? Når du blir voksen blir du som meg, utenpå, vær trygg. Men inni deg, vil du alltid være deg!Så svømte de videre og roen senket seg over sjøen, for ungene visste at uansett utseende, var de unike.