Under snøen ligger våren klar. Hestehoven klarte å strekke seg fram i lyset. Jeg plukket med meg en bukett hjem. Så rart å plukke blomster i snø!
Gøy å gå på sporjakt. Her hadde mennesker, rådyr, hare og grevling satt sine merker.
I trærne var det liv av fugler. Ja, det var mange flere enn disse, men dette ble det da bilder av. Her er stilits, kråke og due! Men jeg så linerle, lerke, bokfink og flere andre også. Våren den er på gang, jeg lover!
Motivasjonen til kreativitet, er visst brukt opp. Jeg får ikke til noe lenger. Maleriet i kjelleren er malt over en haug med ganger, men jeg finner ingen «vei» ut av det! Idebanken er tom. Hva gjør jeg da? Kanskje jeg kan bake en kake, fotografere litt eller strikke? Men det er ikke alle dager dette frister heller. Jeg vet at det er veier framover, men jeg kommer liksom ikke over det gjerdet som stenger. Jeg får gå turer her i “kvistkvast” og snø så lenge, samle energi og krefter, tenke helse og jobbe med det. Når vårsola skikkelig varmer, kommer nok kreativiteten tilbake…..
I går traff jeg på sørharen. Jeg var ute og snek på fem rådyr, da haren skvatt opp. Den skremte både meg og rådyrene. Men så stoppet den og satt der i skogkanten og ventet, før den forsvant inn under grantrærne.
Jeg snek meg videre på rådyrene, for de hadde roet seg. Bukken hadde allerede store horn, så den kommer til å bli vakker framover våren.
Da spratt det opp enda en hare rett ved meg, og så var den safarien over kan man si. Men bilder fikk jeg!
En bøtte med spade fant jeg også. Ute på vannet seilte endene, og en dag med regn og tåke kan faktisk være like spennende som en dag med sol.
Jeg benyttet sjansen til å leke litt selv, for jeg var helt alene med den store sandstrandarket denne dagen. Snart fylles stedet med familier og unger, hunder og håndklær. Da skal nok bilen, bøtta og spaden få kjørt seg tenker jeg……
Helga har vært fin med all slags vær, hestehov og turer ut i regn, sol og snø.
Jeg traff på en lykkelig rådyr. Jeg oppdaget det på lang avstand da det danset på jordet før det begynte å spise. Da jeg kom nærmere nok, hadde det roet seg helt ned.
Det er ganske flekkete nå som vinterpelsen faller av, men det var friskt gress å spise, så det var fornøyd.
Ja, i dag ønsket jeg meg noe pent! Pent ble det jammen eller? Regnet ga seg plutselig, og jeg gikk ut og plukket inn noen blomster.
Til jul fikk jeg et par hansker i en sort eske. Esken gjemte jeg, for den ville jeg bruke til noe pent. I dag var dagen. Med esken full av kongler, tørre roseblader og never ble den pynt. Blomstene la jeg bare der en liten stund for foto, for de må jo ha vann.
Jeg trengte noe vakkert å se på i dag. Ute er det grått i grått, men heldigvis stopper regnet nå.
Jeg går ut selv om været ikke er som jeg vil. Fint å ha klær som holder regnet ute. Uglene tuter i kvelden her, men jeg har enda ikke sett dem på hekkeplassen. Ofte sitter en av dem i trærne i nærheten. I fjor ble det ikke en ugleunge, så det er spennende og se hva som skjer i år. Ugla kan ligge på egg i kassa allerede, men det ser man jo ikke. Nå får de ha fred rundt seg en tid framover og så håper jeg jeg får se de herlige grå ugleungeballene i trærne utover.
Da er det lettere å snike på svarttrostene. De både er synlige og høres i kvelden. Nydelig med vårens liv og lyder.
Jeg sier mye rart til meg selv, både snilt og slemt. Men det er viktig å motivere seg selv til en bedre dag. Ofte skriver jeg ned ord til meg selv. Det er sikkert ord andre har sagt før, men de kan gjentas eller? Nå deler jeg noen av de ordene med deg.
Merkelig at blomstene klarer seg etter kulde og snø. For noen dager siden var de borte under alt det hvite. Men disse var like fine!
Noen av krokusen hadde falt sammen, men nye dukker opp hver dag. De små snøklokkene hadde blitt gule i stilken, men de strutter i sola i dag!
Jeg fant fram løken min i kjelleren, og så ble det planting. Så herlig med en forsmak på våren. De store sviblene er kunstige, men de i bunnen er ekte og vil overta ganske snart. Ja, det kan bli kalde netter, men da legger jeg over et teppe!
Så koselig å feie vekk på terrassen og pynte litt igjen. Kvistprinsessen min står der enda, og jeg ser alt dette fra mitt stuevindu. Vår!
