Denne forsøkte seg på en trost. Skal si den trosten ropte om hjelp. Men den klarte seg fint fordi spurvehaukhannen ble skremt av oss som kom gåene. Litt av en fugledans i våren.
Så kom snøen igjen, og snøklokkene må nok en gang bøye sine blomsterhoder for Kong Vinter.
Snømannen smilte av det og sa at snart kommer det bedre dager for blomstene, men først er det VINTER!
Jeg har måket gårdsplassen og kastet snøballer på Kong Vinter, og han løp alt han kunne. Nå regner det her, og det skal bli spennende så se hvem som vinner. Vinter, eller vår……
I dag ble det en tur med til sjøen. Isen lå der den, og istapper var det mange av overalt. Synes de er nydelige i sola. Om du slår to istapper mot hverandre har de en fin lyd.
I fjære lå det fjær, og ute på isen lå det et par svaner som liksom solte se på isen. Etter en stund gikk de visst lei, og så seilte de av sted med vinden.
Jeg gikk inn i skogen og startet på veien hjem. Det var en sti jeg ville følge. Bratt var et som fy, men øverst i den hellingen var det et revehi. Dit skal jeg tilbake senere i vår og se om det blir liv der!
Det ble en times tur med fin trim. Først mange ganger ned på huk og opp igjen for å ta bilder ved vannkanten, og så klatringen oppover for å komme seg hjem. Gjett om jeg kosa meg med dette? En perfekt tur, og jeg var skikkelig sliten etterpå.
Nei, det går ikke så bra som jeg hadde forventet. Jeg klarer fint trimmen min nå, og lever etter regelen at det er bare lov med godteri på lørdag. Det klarer jeg fint, men vekta? Den vil ikke ned. Må jeg sulte? Ikke vet jeg, men det føles så meningsløst slitsomt om dagen. Jeg vil ned i vekt, jeg vil jeg vil! Men det vil ikke kroppen. Nå har det stått stille i flere uker, så jeg må forandre på noe. Jeg trodde at når jeg igjen kom i gang med treningen, ville det gå lettere, men det gjør det altså ikke. Jeg sier at vekta på badet har satt seg fast på et tall!!!!! Nei da, det har den jo ikke, så jeg får bare fortsette. I dag måtte jeg prøve en finkjole jeg har, for å virkelig se at jeg har klart noe. Den “slang” rundt meg den kjolen. Om jeg skal bruke den til sommeren, må jeg sy den inn, myyyyye! Det ga motivasjon å se at jeg er forandret siden i sommer! Jeg ser det liksom ikke selv i hverdagen. På igjen……
Klosterklokkene strakk seg mot sola og fortalte oss at det er vår. Men dette var i går. I dag er det ganske så grått. Snøklokkene står der enda, men de blir litt mer tilbaketrukne uten sola!
Men mars er vår, og vi marsjerer inn i våren uansett vær. I går var det en flott solnedgang og skyggene var så lange at det så ut som om skyggen min hadde fått følge av en giraff! Etterpå strikket jeg ferdig en ny barnehagegenser og det var ble jeg fornøyd med. Sånn går nå dagene, og vi marsjerer videre inn i mer vår…..
I dag var det min tur til å lage bål. Det er ikke noe jeg gjør ofte, men været i dag inviterte til utelunsj! Jeg koste meg noe veldig. Enkel servering passer meg. Jeg varmet saft over bålet, og så var det rundstykke med gul ost og skinke, pluss litt eple. Noen eplebiter ble det i saften også. En lykke av en dag, og jeg var bare et kvarter fra der vi bor. Lange turer trenger jeg ikke for å kose meg.
Men jeg gikk en runde etterpå. Det er fortsatt snø i skyggepartiene. Fire kilometer ble det i det vårlige været.
Jeg plukket litt forårsgress i solhellinga. Det ble til en krans som jeg skal pynte opp litt siden.
Noen bilder blir mislykket i utgangspunktet. Da er det gøy å leke litt med bildene i fotoprogrammet. Dette ble spennende synes jeg. Husene er ikke gamle, men ved å gjør bildet litt sløret fikk det et historisk preg over seg. Jeg synes det ble artig. Hva synes du?
En herlig helg har vi hatt når det gjelder været her hos oss. Jeg har gått noen fine turer ut. Sol og snø ble så vårlig, men vinden var iskald. Jeg satte spor i snøen, og jeg så spor av andre.
Hvem har satt disse sporene? Hund, eller er det ulv? Morsomt å tenke litt, for ulven, den går rett fram over jordene og sporene var tydelige. Men det er nok en av hundene i nabolaget.
Haren hadde vært ute og hoppet, og det så nesten ut som om snøen var overrasket av sporene. Ved sjøen var det spor etter fugl. Hvilken fugl vet jeg ikke, men det var kanskje en måke?
Februar kan være så vakker, og nå går vi mot mars. Her fant de hestehov før snøen kom, men nå er alle de vårtegnene borte for en stund. Men våren kommer når den komme, husk å nyte dag for dag……
Noen ganger må jeg det, leke frisør med plantene. Det er februar, og da er det lett å formere stiklinger og få nye planter. Eføyen min var ganske så bustete, så den ble frisert. Det jeg klipte av satte jeg i en potte med ganske våt jord og så tredde jeg over en plastpose. Det blir som et lite drivhus. Den får stå i et vindu ute sol til den har satt røtter. Artig å følge med på veksten framover. Hadde jeg ikke hatt jord hjemme, så hadde jeg satt stiklingene i et glass med vann. Da ser du også røttene vokse ut og du kan plante de i jord senere på våren.
Det er noen år siden nå, men da jeg så spurvugla i helga, så tenkte jeg på denne ugla fra 2009.Utrolig stolt av disse bildene fra den gangen.
Det var en fin vinterdag i februar 09 at jeg hørte et skikkelig dunk i stuevinduet. Der ute lå det en fugl på terrassen. Ikke større enn en trost, men den hadde da noen veldige klør? Jeg ble så trist av å se det, og trodde den var død. Jeg snudde den rundt for å se hva det var for en fugl, og da glippet den med øynene et par ganger. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg da.
Jeg løftet den forsiktig opp i hånden og da kjente jeg at hjertet til fuglen dunket. Jeg holdt den i hånden og masserte der hjertet var. Den så på meg og pep, men mer liv var det ikke.
Det var iskaldt ute, så jeg tok den like godt med meg inn. Da kviknet den litt til. Jeg satte den på stuebordet og vi studerte hverandre i over et kvarter. Noen ganger åpnet den øyene, men så var det som den sov igjen. Plutselig flakset den til med vingene og jeg var rask til å få den ut på terrassen igjen. Jeg var jo ikke forberedt på innefuglebesøk. Hadde jeg ikke vært hjemme alene, så hadde jeg hentet det gamle fugleburet på loftet, men det rakk jeg ikke.
Utenfor hoppet den litt rundt i snøen. Øynene ble skarpere i blikket. Etter litt tok den vingene fatt til et tre i nærheten. Som en liten ball satt den der en stund og så på meg, før den seilte inn over skogen igjen. For en opplevelse, og for en fugl. Et spurvuglebesøk…….
