I kveldingen gikk jeg meg en liten tur. Ti minutter fra der jeg bor, så jeg noe oppe i et tre. Den er liten som en spurv, og jeg så den som en liten ball oppe i de tørre kvistene. En spurvugle……

Jeg zoomet inn, snek meg nærmere, knipset og snek meg enda litt lenger fram. Den brydde seg ikke der den satt høyt oppe i treet. Til slutt sto jeg rett under den. Det ble ikke så fine bilder fra den vinkelen,

Jeg kom meg litt på avstand i motsatt retning, og da fikk jeg med hodet og kroppen på den i kveldslyset. Så herlig. Et fint møte! Vi så på hverandre som to venner. Ugla var jo ikke ute etter meg.

Litt av en opplevelse. Jeg har tatt bilder av spurvugle før da, og enda nærmere. Det var den gangen den fløy inn i vinduet hos meg, og jeg tok den med inn så den skulle komme seg etter besvimelsen. Men det kan jeg fortelle om siden kanskje.