Mosekos var vel et nytt ord kanskje! Ja, jeg synes de putene av grønn mose inviterer til kos. I går gikk jeg nesten amok inne på hogstfeltet. De har felt ned alle løvtrærne, for at gran og furu skal få lys og luft rundt seg til å vokse. Mosen kom til syne under kvist og kvast.Massevis av fin putemose, som jeg kaller det. Til og med noen modne tytterbær fant jeg!Jeg plukket med meg krekling, tyttebær- og blåbærlyng også. Fint som en bukett i en vase i november.
Vått var de jammen i skogen, men alle juletrærne speilte seg så fint.
Jeg plukket to digre poser med det grønne, og så var det hjem til rensing for barnnåler og edderkopper. Joda, det er mye dyr i naturen, selv om det har blitt kaldere. Jeg legger alltid mosen på en hvit plate ute på terrassen, og når jeg har flyttet litt på det hele, titter det fram mange rare insekter og dyr. Drepe dem? Nei, det trenger jeg da ikke. De får kravle ut i naturen igjen helt av seg selv. Noen av lyngen ble til en krans og mosen dyttet jeg sammen i litt dype fat. Da kan jeg trygt vanne det utover, så det ikke tørker. Da beholder de den fine grønnfargen. Men ikke for mye vann, for da blir det fort mugglukt!
Jeg putta med noen bittesmå lys for å vise deg hvordan det kan bli med litt mose i en skål. Koselig å se på, men det ble litt for adventskoselig enda. Så her står de fatene med grønn mose uten lys nå framover en stund.
Håper du blir inspirert til å plukke inn litt fra naturen også. Jeg synes det er så koselig i november. Når frost og snø kommer er det jo for sent å sanke inn dette, så kom igjen! Kongler og bjørkegreiner ble også med hjem. Bjørkekvistene skal bli hjertekranser. Jeg viser deg hvordan du kan lage det i årets julehefte, som jeg selger nå.Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.
Kråketing? Et spennende ord. Hva driver de med disse fuglene, når de samles? Som sorte siluhetter mot himmelen kommer de seg i flokker og lander på et jorde, eller setter seg i toppen av et tre. Om vinteren er de ekstra godt synlig i de tomme løvtrærne. Litt magisk og skremmende kanskje, med de sorte fuglene i trærne mot horisonten.Jeg leste om kråketing inne hos Utifriluft, som du finner HER, og da måtte jeg lete fram min lille tekst om det. Her er den:
Dagene er korte på denne tiden av året. I kveldingen holder kråkene ting inne på skogen.Lydene gjentas av ekkoet der inne.Jeg tenker alltid på hva de gjør? Er det en av fuglene som skal opp til doms, eller er det bare en kråkesamtale med mange lyder?
Som barn ble jeg fortalt av en nabokone at når kråkene samlet seg til ting, så dør en av dem. Det skremte vettet av en liten unge. En hakkekylling ble drevet i døden av de andre. Alle skrek ut sin fortvilelse og sorg. Alle var livredde for, at neste gang, var det deres tur. Ingen vågde å protestere. Kråkene krakset, og ekkoet delte den vemmelige stemningen.Så åpnet de vingene og fløy vekk i samlet flokk. Tinget var over for denne gang.
Ofte gikk jeg dit inn etterpå, for å se om det lå igjen en stakkars hakkekylling på bakken. Jeg fant aldri annet enn fjær…
Så den historien denne damen hadde fortalt meg, var ikke riktig. Hun likte nok å fortelle skumle historier som skremte. Jeg fortalte siden at jeg aldri hadde funnet noen døde fulger etter tinget, og da lo hun. Hun hadde fortalt historien for at jeg og alle andre, skulle ta oss i vare for å plage hverandre, slik at vi selv eller andre fikk det vondt. Men hver gang jeg hører kråkene samle seg, tenker jeg likevel det samme. Hvem er stakkaren som blir plaget denne gangen?
Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men hos meg kan det vel likevel markers at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.
Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.
Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.
Jeg bruker det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå og alt er som før. Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.
Jeg gleder meg virkelig til tiden framover mot desember og advent. Men det er enda noen uker dit. Da får man kose seg som best man kan i høstregnet som øser over oss her i hvert fall.
Denne koronatiden har snudd mye på hodet, mye vi ikke kan gjøre noe med. Ja, ja, regn ble det her i dag, men det er faktisk litt koselig det også, om det ikke regner hver dag framover selvfølgelig. I dag er jeg trøtt, på grunn av klokkesnutimen og at jeg var veldig sent oppe i natt. Men sånn er det bare. Jeg koser meg som best det går. Nå står det ostekake klar til kaffen etterpå, og det er fint å ha noe å glede seg til å en regnfull søndag også. Ble jo rene julestemningen over bildet her. Jeg har en sånn silikonform som man kan bake for eksempel muffins i, men den blir sjelden brukt. I dag fikk den være dekorasjon med et dryss av knust marengs som snø. Ostekake er enkel å lage i glass, og vippe det ut etter at det har stivnet. På med litt bærsaft, bringebær fra frysa og knuste marengs. Det ble en perfekt dessert til en kaffekopp senere.
Vil du kjøpe deg et advents/julehefte til litt hygge eller et bilde til å ha på veggen kanskje, så titt innom HER.
Ikke alle har nok sant for min blogg, men det blåser jeg egentlig i. Jeg gjør som jeg vil, og mine lesere titter innom om de har lyst. Høsten er her med sine visne løv, barnåler og blader. Jeg liker å sparke litt i det her og der, og brått blir det både det ene og det andre på veikanten.
Ikke vet jeg om du har sans for naturmaterialer heller. Jeg synes det er så gøy å bruke det vi har omkring oss. Helt gratis materiale! Vi har ryddet hagen til høsten, og klipt ned en stor thuja. Da ble det kranser hos meg og noen engler forsøkte jeg meg på også. De visner vel etterhvert, men da tror jeg de skal få litt hvitmaling på seg. Så kan de pynte opp ute på terrassen gjennom hele den kalde vinteren.
Høsten er også mer innetid. Jeg hentet noen bittesmå grantrær fra grøftekanten og satte det til pynt på stuebordet. Vi trenger jo litt fint å se på i høsten. Her har det vært massevis med besøk de siste ukene, og da har jeg fått kost meg med bakst. Jeg “liker” ikke endestykkene på rullekakene! Da setter jeg det sammen til en rose og drysset det med melis. Om det ble spist? Klart det. I går ble det bakt eplemuffins og en mandelkake. Driver jeg kafé? Ja, man skulle nesten tro det, men vi er så heldige å ha mange unge som kommer hit når de trenger litt hjelp med det ene eller det andre. Da er det koselig med prat, mat og kaffe også. Våre egne kommer også stadig og vi holder koronaavstand selvfølgelig. Ikke lett alt i disse dager, men vi gjør så godt vi kan alle sammen, tenker jeg.
Sånn går dagene. Har du ikke sans for lange blogginnlegg sier du? Ja, jeg vet jeg kunne delt opp dette i mange deler, men det rekker ikke jeg. Jeg gjør på min måte, og så håper jeg alle andre gjør som de vil i bloggverdenen. Ha en finfin dag!
For noen farger, og for en prakt. Bakken blir mer og mer dekket av løv som faller. Veier og stier er myke å gå på nå om dagen. Som tykke tepper føles det å gå der bladene har lagt seg ned så fint. Men det varer jo ikke. Snart blir bladene brune og glatte. Ja, det er skikkelig høst, høst som snart går over i en kaldere tid.
Noen av dere har vel sett at jeg har plukket lønneløvbuketter. Jeg synes de løvene er så fine i fargen. Selv om de tørker fort, så får de stå inne hos meg å pynte opp en stund. Ospeblader er også fantastisk fine nå. Fargesprakende er det der ligger på bakken i mitt nabolag.
Det er bare å nye, for snart er det over for denne gang og en mer svart/hvitt tid kommer.
Ikke alt som blir like fint eller stort, når man bruker mobilen, men det får holde for denne gang. Bilder er bilder. Jeg har ryddet terrassen i dag, og da kom gresskarene fram igjen i høsten. Jeg støpte dem av sement som jeg slapp ned i en tykk strømpebukse og knyttet igjen,for noen år siden. I år ble det ene malt sort.
Her ser du dem litt nærmere.
Alpefioler er stilig. Jeg kjøpte denne tidlig i august og den kan blomstre til jul om jeg er heldig, for de tåler litt kulde.
Jeg skal jobbe litt videre med denne lille frøkna i kveld. Synes hun blir litt bunadfin. Passer både til jule og andre høytidsdager. Men først skal jeg ut å gå kveldsturen min, med refleksvest og hodelykt.
Jepp, i dag fikk jeg verdens beste gave, helt perfekt egentlig. Jeg ble så glad, men har ikke helt klart å ta det inn enda. Noen gaver er større enn andre, noen er mer verdifulle for meg og noen gir meg mer glede, det må jeg bare innrømme. Hva jeg fikk? Du lurer nå? Dette bildet er også en gave. En gave fra naturen. Men min gave har jeg gitt meg selv! Hvordan? Med masse jobb, egentlig. Over et og et halvt år har jeg strevd denne gangen, før gaven ble min. Da setter man ekstra pris på den…..
Bilder kan egentlig ikke beskrive gaven, men det er akkurat det samme. Med pågangsmot og jobb både med mat, vektnedgang og trim har jeg klart å få ned blodtrykket. Jeg ble så motløs i går da det ikke var som jeg ville. Men så fikk jeg på den 24-timers greia da. I et døgn har den pumpet opp mansjetten rundt armen og holdt kontroll. Her var det ikke noe høyt blodtrykk lenger. Tror nok jeg var supernervøs hos legen i går, derfor var det ikke så bra. Jammen er det godt at det finnes andre måter å måle dette på. Jeg er superfrisk nå, etter intens jobbing med meg selv. Hurra. For en dyrebar gave. Nå er det bare å fortsette! Stolt av meg selv.
Ute regner det i dag her hos meg, og det er egentlig litt koselig. Vi har hatt en fin høst hittil og litt regn må til etter hvert. Jeg har vært så heldig å få nytt regntøy i år, så jeg blir ikke våt og kald. Ute har det virkelig begynt å bli farger her og der. Jeg fant en buske i nabolaget, og den var jo helt rød. Berberis heter den, og er full av ekle tagger. Jeg har hatt den i hagen før, men den kommer ikke inn igjen der nei. Barnålene danser om dagen, så jeg lagde et hjerte med skotuppen!
Svanene ligger inne ved land nå. De bytter fjærdrakt og det er dun og små fjær overalt nede ved vannet. Jeg synes svaner er så fine fugler. De svømmer så stille utover, men ingen ser hvor stort arbeide bena deres har under vann. Sånn er det vel med oss mennesker også. Vi haster avsted, men ingen vet hvordan vi har det inni oss egentlig.
Litt reklame viser jeg dere i dag. Jeg ønsker meg de fjellskoene. For en fin farge, Vi trenger farger i høsten alle sammen. Jeg tror jeg må ta en shoppingtur.
