Nissen satt bare der og undret seg over hva som skjedde og sa høyt til seg selv.
“Ikke alle fjell er like enkle å bestige eller gå ned fra, for verken mennesker eller nisser……”
Nei, i år fikser jeg det ikke. Det blir ikke noe julehefte denne gangen. Jeg har totalt skrivesperre, ikke har jeg hatt lyst til å tegne. Å skrive dikt har vært umulig. Det har vært veldig lite aktivitet med kamera, og det å finne nye ideer og innfallsvinkler gikk ikke. Så, da ble det var ikke noe av det i år. Jeg har følt meg helt tom lenge, og da må man bare droppe stress. Joda, meg strikker og syr, lager figurer og er kreativ på mange andre måter, men det blir ikke julehefte av det. Det som er klart, får ligge der til et annet år. Kanskje jeg lager noe ut av det siden. Hvem vet….
Skal si det er variasjon i været om dagen. En dag kan ha både regn og tåke, men også sol og lune vinder. Vi har fått nok regn nå, tenker jeg. Skogsbunnen er helt mettet, og det renner over i bekker og far. Men forandring fryder heter det jo. Alt forandrer seg om dagen. Det er mørkere om kvelden, bladene faller ned og stillheten råder. I dag ble det grønne vintergardiner i stua. Nå orket jeg ikke mer hvite blonder. Tror jeg skal gå ut og hente meg litt furubar til vasene. November kan være fin den. Det gjelder bare å ta på riktige klær og gå ut. Nyt dagen, det skal jeg.
Stadig skjer det noe i musehuset. Jeg legger til og trekker fra. Hvordan det blir til slutt vet jeg ikke enda. I dag ble det murstein inne i peisen og så ble den pyntet med noen krukker og granbar. Det ble da virkelig stemning over det? Et bilde med snømenn kom på plass, og den røde dunken ble fylt opp med ved. Før jeg fikk stanset musemor, så hadde hun jammen hengt opp et par julestrømper også. Altfor tidlig forklarte jeg, men hun ga seg ikke. Hun skulle være klar til desember og da var det bare å stå på fikk jeg vite…..
Fortsatt fargefullt der ute. I dag regner det, og det er stille denne første dagen i november. Det er godt å synke ned i godstolen med god samvittighet, strikke og slappe av. Hva har du planlagt for november? Jeg har egentlig ikke planlagt noe som helst, og det er fint. Joda, det skjer mye denne måneden.
Jeg skal bake til et par familiefester, vaske litt i hus og skaper, rydde her og der, lage mer til mitt lille musejulehus, tegne og skrive. Jeg tror dagene vil gå fort denne måneden også. Nyt dagen!
Det sier jeg på denne dagen. Hallo Venn! Andre sier Halloween. Det sistnevnte har jeg ikke noe forhold til, men barna som kommer på døra, får selvfølgelig godteri. Det er siste dag i oktober og så kommer november. Jeg gleder meg til å pynte huset i grønt og hvitt. November er en måned med forventning for meg. Mye fint som står foran oss. I dag var det rimfrost og i natt var det visst nordlys igjen. God helg!
Det tar tid i innrede våre hjem, og hos musene er det ikke bedre. Det ble badekar på den ene av dem til slutt, for jammen blir man sliten av å skure tak og vegger! Ser du den bittelille vesken oppe til høyre? Den fikk jeg av en eldre dame da jeg var liten. Tenk at jeg har klart å ta vare på den. Nå pynter den opp gangen i musehuset.
Ting tar tid, for de måtte jo komme en oppvaskkum i kjøkkenet. Alt må jo vasker opp når de ikke har oppvaskmaskin.
Alle de rare tingene jeg har plukket opp langs veien og funnet i pennal og baderom har blitt til litt av hvert av småting. En fin bolle ble det med serviettdekopasj i bunnen. Knapper ble lokk til krukker. Ispinner ble en peis, og så var det fyrstikkesker til et nytt skap. Sånn går nå dagene her. Det er fint å ha en morsom hobby, synes jeg.
Jeg var ute for å ta bilde av noen bittesmå sopper i blomsterbedet, da jeg oppdaget at noen så på meg! En snegle stirret skikkelig. Festlig dyr egentlig. Den har hodet på foten, øyne på stilker, tenner på tunga, endetarmåpningen i neseborene, og kan leve i evigheter uten annet enn vann!
Den er både han og hun, eggene de legger kommer fra hodet! De drikker gjennom huden og bærer huset sitt på ryggen! Nesten så man lurer på om det er sant!
Nei, jeg har aldri studert segler skikkelig, men det står da litt om de i fagbøker og på nett. Soppene på fem centimeter i høyde som jeg skulle ta bilde av, glemte jeg nesten, for sneglene var mer interessante.
Denne gangen rakk jeg helgeutfordringen hos Utifriluft. Transport, var det denne gangen. Hos meg kom tankene om tog og skinner. Jeg lager togbane til minihjemmet mitt. De som bor der, skal få en togbane under juletreet. Rundt og rundt kan det gå i fantasien. Toget er bittelite! Vi fant det inne i et Kinderegg en gang i tiden.
Enda står toget stille på stasjonen og venter. Musen jeg lagde, liker å se på det og drømme om den dagen det skal kjøre rundt juletreet hans.
Enda er det fargerike løv på noen av trærne. I går hadde vi all slags vær, med regn og rusk, sol og vind. Men jeg må ut uansett vær, for det gir meg så mye glede!!!!
Til og med en flott regnbue fikk vi i kvelden før sola forsvant. Jeg gikk tur i det det mørknet, og det var så utrolig vakkert. Hadde jeg ikke gått ut, så hadde jeg ikke opplevd dette.
Vi har vel alle våre minner fra barndommen. Mine barnebarn sier ofte at jeg må ha vokst opp i gamle dager. Noen ganger føler jeg det virkelig sånn også, men jeg hadde det finfint! I går kjøpte jeg medisterfarse og da kom tankene, mens jeg stekte. Først var det slakt på gården og det var veldig aktivt noen dager da, med kjøtt og flesk som skulle tas vare på. Vi hadde ikke fryse, så jeg vet jo at de unge av i dag lurer på hvordan vi klarte oss? Men maten ble saltet og tørket, tilberedt og tatt vare på. Medister ble ofte laget av slakteren hos oss. Han drev forretning og hadde kverner og store maskiner til sånt. Vi leverte kjøtt og fikk farse og kjøttdeig tilbake. Mengder ble det fra vilt, svin og storfe.
Når jeg forteller om prosessen, så skjønner de unge at mine foreldre og besteforeldre hadde mengder av Norgeglass! Medisterkaken ble stekt og lagt på glass de. I matkjelleren eller boden, sto det glass på glass med hermetiske pærer og epler sammen med stekte koteletter og kjøttkaker. Vi stappet pølser også, og la de ned på glass. Utrolig rart å tenke på i dag, for jeg har arvet noen av de Norgeglassene. De unge i familien har de til knapper og kjeks, makaroni og ris. Men da jeg var liten, var de glassene gull for å oppbevare mat. Hos meg er det pærer i noen i år, men ellers er det bånd og tråd pluss gamle sandkakeformer som står der til pynt.
