Ja, jeg bygger litt igjen, og denne gangen ble det en liten husrekke. Baksiden så dere her om dagen, om dere følger med. Vi etterisolerer huset vårt og bytter vinduer. Da blir det mye kapp. Jeg snek til meg noen biter og satte i gang med mitt husprosjekt.
Her er endelig baksiden helt klar med vinduer, rev og diverse.
Framsiden fikk en Mikke Mus på veggen, det ble en postkasse, veranda, trapper og klesvask. Så artig å sitte sånne å bygge, fantasere og kose meg. Nå er det klart, men det ble tungt!. Hva jeg skal med det? Aner ikke, men til pynt ble det da et eller annet sted i huset, eller på terrassen.
Det er aldri lett å miste et kjeledyr. De setter avtrykk i hjertet. Noen synes at det ikke er noe å bry seg om, men da lurer jeg på om de noen gang har vært glad i et dyr? Det er stille når et husdyr blir borte. Noen av dem har jo fulgt oss i mange, mange år, og de har blitt en naturlig del av familien. Jeg er ikke det store dyremennesket som har dyr selv, men jeg er da glad i dyrene som mine i familien har. De skal ha det godt og stelles pent med ja.
En av våre bloggere mistet katten sin i uka som var, og da gikk tankene hos meg. Jeg måtte inn og se bilder, for jeg husket at det var en veldig pen katt. Så kom tegnesakene fram, for jeg oppdaget noe! Ser du det i pannen til høyre??? Skyggespillet i pelsen danner et hjerte! Da ble det mange tanker. Kattepoter i hjertet hos Vera, og hjertetanker hos meg. Nå løper Vinja på de evige jaktmarker, og for koser seg……
Noe av grafittien rundt omkring liker jeg, og da jeg skulle lage meg noe huslignende selv, ble det plutselig en rev på husveggen! Jeg tok bilde og tegnet det først opp i paint. Så streket jeg opp med emn kritt og malte. Artig, synes jeg. Dette er baksiden av husrekken jeg driver med. Framsiden? De får du se senere.
Det var ikke lett å få bilder av denne formørkelsen. Det ble veldig mange forsøk. Men så kom det et lett skydekke og der var det. Månen tok en bit av sola! Artig.
Noen dager er sånn, jeg vil ikke noe som helst. Men jeg bestemte meg for at å gå ut ville gjøre alt bedre. Det gjorde det. Jeg startet rolig, og trakk inn vårlufta. Da oppdaget jeg en “skulptur” mitt i skogen, som lignet en terning. Den ville jeg se nærmere på. Glemt var all uvilje til å anstrenge meg. Det var kjempebratt, så jeg skal si hjertepumpa fikk kjørt seg.
Jeg kom opp til et steinbrudd, der de i gamle dager hadde hogd stein. Utrolig vakkert i det området og tenkte jeg på at jeg ikke ville? Nei, den tanken var vekk. Jeg var ute på eventyr, brukte kroppen og kameraet.
Mosegrodde steiner og fine formasjoner. Bildet til høyre minnet om ei pute. Jeg måtte pynte den med ekornspiste konglerester.
Vil ikke, sa kroppen tidligere! Etterpå sa kroppen vil ikke igjen? Men denne gangen var det fordi jeg egentlig ikke ville inn igjen. Herlig følelse å snu tankesettet. Til dette området vil jeg tilbake.
Ja, jeg fortsetter med skogturer, bevegelse, foto og opplevelser. I går møtte jeg elgene inne på skogen. De var godt gjemt i krattet, men jeg hadde hørt noen kvister knekke og tenkte mitt. Tre par ører talte jeg. Det var elgkua med fjorårsungene. De var ikke mer en kanskje femti meter fra meg her. Vi studerte hverandre lenge.
Jeg gikk videre rundt den lille høyden og på andre siden så jeg blant annet ferskt elgmøkk og spor over jordet.
Jeg kjente at det var noen som så på meg på høyden i skogen. Der sto elgen igjen og stirret. Denne gangen var vi ikke mer enn 20 meter fra hverandre. Det er fryktelig bratt opp til der den sto, så den var trygg. Men ikke trygg for noen skudd med kameraet. Hos oss er det mange elger nå, og de er så staselig. Jeg ønsker slett ikke å komme dem for nær, så det gjelder å se seg for om dagen. Snart skal jo de ungene jages vegg, før dette årets kalver kommer
Det er greiere med rådyrene. Denne bukken begynner å få horn, men den miste lyd så er den avsted i hopp og sprett. Jeg fikk da noen bilder før den forsvant.
Et eventyr i farger! Herlig med vårblomster og sommerfugler. Til og med ei flue hadde kommet seg fram i går.Både i skog og hage titter det fargerike blomster opp. Hvitveisen er enda vare i knopp, men det er ikke lenge før den lyser hvit overalt.
Det dufter vår der ute, men enda er det is her og der.
Men nå skal det skye til her hos oss. Det trengs vel litt regn før de skal begynne på jordene med våronna. Jeg får ta en tørn i hagen. Der er det mye fjorårsløv som må vekk før det igjen begynner å spise i det grønne!
I går ettermiddag ble det en tur i gammelskogen. Trærne sto der som levende, og jeg kunne jo hjelpe til med mine armer og ben. Det er mye rart å se på. Hakkespettene holdt konsert sammen med svartrost og meis, og over meg seilte musvåken. Lyden av dette, er vår.
Vridde røtter og gammel bark får fantasien i gang.
En tur som gir avslapning til kropp og sjel. Det er godt å sitte på den lille høyden og speide utover.
Innen jeg gikk hjem, hadde skyggene blitt lange.
Her og der i skyggepartiene, ligger det fortsatt snø. Da jeg gikk innover var det ingen spor i snøen, men da jeg fikk hjem, hadde elgen nettopp krysset stien. Herlig å gå i gammelskogen og se at det er liv overalt.
Det kan føles som om skogen har øyne og følger deg på ferden der inne. Magisk, synes jeg. I det sola gikk ned, var jeg nesten hjemme, for min gammelskog ligger ikke langt unna der vi bor. Føler meg heldig som kan gå dit på noen minutter. Gå dit og nyte………
Ja, det er visst sant at muskler det er ferskvare. Etter fjorten dager med influensa/forkjølelse var det ikke så lett å komme i gang igjen. Jeg er jo sliten av å gå opp trappa? Korona, tenkte jeg da, men jeg har ikke tatt noen test. Energien er vekk, men det er vel bare å trene seg opp igjen. Jeg har gått to turer ut siden lørdag, og ble like sliten hver gang. Uansett må det til. Ute blomster det som bare den og fuglene synger, så det var godt å komme ut i våren.
Godt jeg har rolige og hyggelige hobbyer jeg kan kose seg med. Ikke alle dager har jeg orket det heller. Det ble en reinflokk som jeg nå skal male litt. Jeg har strikket og sett på skirenn, slappet av og sovet. Blogg har fått være blogg ja.
Men der ute, har det blitt vår og det er herlig. Muskler er ferskvare, så nå er det bare å sette i gang igjen, sakte men sikkert…….
Synes det er ubeskrivelig stille på bloggen min om dagen. Vet ikke om det er våren, ski VM eller at jeg er helt uinteressant? Eller må jeg gå innom alle og en hver, for å få de til å komme tilbake? Ikke vet jeg, men det får bare være sånn. Jeg har flere ganger vurdert å slutte med bloggen her, og der er jeg igjen. Sorry, men jeg føler at jeg har blitt alt for gammel til dette. Hva er det som interesserer en bloggleser i dag? Ikke mine innlegg i hvert fall…….
Nok sutring. For jeg har det bra som det er. Våren er på gang og eventyret der ute venter oss alle. Ha en fin dag.