Det blir stille en stund her nå. Virusen hadde overtatt, så daten er på sykehuset stakkars. Men det er en tøff maskin, så den gråt ikke da jeg dro. Nå får vi bare håpe det ikke er noe alvorlig, men at den kommer hjem igjen frisk og rask, fort! Hei på dere så lenge.
Lykke eller ikke…
Hva er lykke? I hverfall det å komme på nett igjen. Her har de drevet med gravearbeider i nærheten og ingen har hatt hustelefon eller nett på over to døgn. Lykke, når det er på plass. Når man er avhengig av nett for å jobbe, blir det litt dumt. Men jeg pakket sekken på mandag og gikk tre timer i skogen. Jeg fikk tenkt masse, tatt en haug bilder og slappet godt av.Til jul fikk jeg verdens fineste gave av broren min, tyristikker! For en lukt og så fint å tenne opp med. Jeg klagde litt til han en dag i høst og sa at jeg ikke hadde hatt sånne siden jeg bodde hjemme. Han hørte det og så fikk jeg en haug i gave. Superlykke!
Jeg grillet ferdigstekte kyllingvinger og til dessert ble det et eple med sukker og kanal. Kan man ha det bedre? Da jeg gikk hjemover hadde stillheten helt overtatt og snøfnuggene dalte så fint over meg.
Fint med en sånn tur, men vel hjemme var det fortsatt ikke nett. Først i dag var det på plass igjen. Men jeg har fått virus? Hva gjør jeg nå? McA Fee tar det ikke. Jeg må vel bite i det sure eplet og kjøpe meg et virusprogram da? Der forsvant den lykkefølelsen fort.
Blå mandag
I dag skulle pappa ha vært åttiåtte år. Tenk så tidlig han døde, kun sekstien år. Om noen år nærmer jeg meg den alderen selv, og jeg er da slett ikke klar med livet.
Ny dag, nye muligheter og nye veier å gå var mitt årsmotto. Dagen ligger foran deg og meg som et ubrukt ark. Det er opp til oss selv å fylle det med farger, ord og opplevelser. En mandag kan gjøres til en superdag. Alle må ikke gå over Grønnland for å føle seg vellykket. Selv om det sikkert er en veldig spennende utfordring. Men jeg har i hvertfall ikke motivasjon til en så tung reise.
De små tingene kan gi like stor tilfredshet tror og håper jeg. Når jeg mestrer livet i hverdagen, fikser jeg vel også festdagene og de dagene jeg har sorg. Se etter noe å glede deg over. Har du mistet den evnen sier du? Nei da, tenk deg om. Sola står opp, vi lever i fred, vi har mat på bordet og friskt vann. De små tingene er viktige. Ny dag, nye muligheter. Det er mandag! Ikke blåmandag, men en blå mandag! Jippi, i morgen er det tirsdag, da er det snart onsdag. Etter den dagen er det ikke lenge til fredag!
Stormresultater!
Har du sett for en fin skål stormen har bragt meg fra et eller annet sted. Fikk rent sommerfølelse i dag. Ute var det fortsatt røde bær på en buske og inne i stua hadde jammen løvet jeg satte inn fått museører! Skåla hadde sikkert fått seg ganske mange rundkast i vinden. Den var av plast og ganske lett, så den kan ha reist langt med stormvindene.
Det hadde tørket ganske godt opp inne på skogen etter alt regnet, selv om det fortsatt sto vann her og der. Trær hadde veltet overende og jeg forsøkte å rette dem opp igjen. Akkurat som om jeg klarte det med de fiskepuddingmusklene mine. Men en fin tur fikk jeg.
Til og med en klokke kunne skogen by på. Den gikk fem minutter for fort etter min tid, men hva gjorde det?
Jeg gikk over trær på stien, men det var noen skumle jeg gikk under også. Det blir nok en del å rydde i skogene framover for de som eier det. Det var så fint der ute at jeg ikke hadde lyst til å gå inn igjen, men det måtte jeg jo. Jeg hadde ikke med matpakke og ble skrubbsulten.
Hopp og sprett!
I går øvde jeg på å ta bilder med selvutløser. Ikke lett å få det som jeg vil ha det. Stiene sto fulle av vann i går, så det var godt jeg hadde brukbart fottøy! Jeg skulle ha et bilde av meg hoppende i eller over vanndammene, men da må kameraet allerede få stilt seg inn på et punkt, før jeg knipser. Jeg hadde ikke noe til å sette ut i vannet som jeg kunne fokusere på. Neste gang tar jeg med en planke!!!!
Men noen bilder ble brukbare. Nei, jeg tok ikke hundrevis, for da hadde jeg vel blitt klissbløt til slutt. Dette var bare nok en test med et par bilder på hvert sted. Jeg begynner å få det til, så jeg skal øve mer.
Prøver igjen.
Den som gir seg har tapt heter et jo. Jeg gikk ned til sjøen igjen i ettermiddag, men svanene av ikke der de var i går. Men jeg fant dem. Det var fjære, så de holdt seg inne i sivet.
Jeg kom nær dem nå også, men uten solskinn ble det en helt annen setting. Nå er det helg! Kos dere!
Bildelek
Jeg så Frodith lekte, så da kan jeg vel vise fram mitt også.
Utrolig hva man kan få til med et fotoprogram på data. Hvem likte du best, eller likte du ingen?
Svaner.
Sånn har det vært her i ettermiddag.Jeg gikk ned til sjøen og “hilste” på svanene. Nydelig solskinn,men ingen av dere ser hvordan jeg måtte tviholde på kameraet for ikke å miste det i den sterke vinden.Snøen i går lå bare noen timer og så regnet det bort.
Jeg var skikkelig irritert på meg selv fordi jeg ikke hadde med speilreflekskameraet. Det ble bilder med det lille lommekameraet også, for svanene kom skikkelig nær meg.
Selv om det bare er januar så sloss de jammen om reviret sitt. Men jeg hadde ingen mulighet til å ta gode bilder med den farten de hadde. Svanehannene bresket seg virkelig og jaget hverandre som fy. Den lille familien ville ha spiseplassen for seg selv.
Herlig å se dem så nær. De holdt seg helt inne ved land, for lenger ut ligger faktiskt isen.
Borte…..
Et garnnøste er borte. Nei da, ikke sånn bort-borte da, men brukt opp. Jeg klarte ikke vente. Maskene ble lagt opp på en rundpinne, og så var jeg i gang. Men med hva?
En genser er første mål, men det blir vel med meg som i visen om han som skulle lage julegave på sløyden? Han startet så modig med et fuglebrett, men det ble vel en spekefjel til slutt eller? Jeg begynner på en genser, men kanskje det blir en pute, eller en veske, et håndkle eller hva med et hårbånd? Uansett passer da sommerfuglsmykket mitt til fargen. Et nøste er strikket opp, og enda er jeg ikke lei. Så målet er fortsatt en genser til våren som snart kommer. Ute snør det, så det blir visst vinter først. Føler at jeg har god tid til vårgenser, hvite bukser og småsko. Men jeg er sikker på at tiden kommer til å gå raskere enn mine strikkepinner. Jeg er ikke så rask, men jeg lover at jeg skal jobbe på når jeg har tid! Tv´n surrer da hver kveld, og da kan det jo klirre i mine pinner også. Ny rapport kommer siden.
Ikke mine bilder.
Dette er IKKE mine bilder, men fine er de! Jeg har en lten ryddeprossess om dagen, og da gjelder det alle blader som ligger der også. Men de har jo så mange fine bilder, at jeg blir helt satt ut. Fort river jeg ut en side her og en side der og tar vare på det beste. Jeg elsker å lime det sammen som collager og sette det opp med dikt jeg selv eller andre har skrevet. Min helt private minnebok.
Jeg har gjort dette siden jeg var tenåring og jammen er det gøy å se på det i dag også. Ukebladene har forandret seg veldig. Jeg minnes Det Nye som et skikkelig ungdomsblad med massevis av dikt, tegninger og moro.Jo da, bladet er fint i dag også, men helt anderledes. Tidene forandrer seg og ukepressen også. Men jeg har mine minner i en gammel kladdebok og i et par permer. For store mengder tar jeg ikke vare på, bare det jeg virkelig liker. Jeg limer bilder og gode ord, dikt og små tekster opp på kopipapir og setter det i plastlommer. Det koster ikke stort, men jammen har det stor verdi for meg.