Til jul ble kvistlengdene fine med kunstige amaryllis og svibler, men hva gjør jeg med det etterpå? Blomst for blomst ble fjernet, og der lå det to kvistslanger og buktet seg.
Jeg følte at skjæra lo av meg og mitt kostebinderi! Men da jeg ryddet fant jeg både en hel karamell inne i dekorasjonene og i skapet fant jeg sjokoladedrikk. Så jeg blåste i hele skjæra og fortsatte.
Men om dette ble pent, vet jeg neimen ikke? Kvistball og tull? Hva synes du?
Ja, nå er det på plass, tulipanene altså. For en herlig lyd det er å klemme buketten sammen og få blomstene på plass i vasen.
Herlig å dekke opp til formiddagsmat med blomster på bordet. Elgkjøttboller med rundstykker, løk, agurk og rødbeter . Visst kan man kose seg i januar også.
Hva i all verden er det hun driver med nå, tenker du kanskje? Men nå orker jeg ikke mer småkaker. Alle mørdeigskaker, sandkaker og krumkaker gikk rett i kjøkkenmaskinen i kveld. Neste runde var kokosmakronene, de hadde blitt litt vel tørre.
Så var det bare å fortsette med egg og rett i ovnen. Ny kake av gamle kaker, det kaller jeg gjenbruk!
Om det ble noe godt ut av det? Døm selv. Jeg har nytt et digert varmt stykke til en kaffekopp nå, og det var nydelig. Oppskrift? Ja, det kan du få.
Kjør småkaker og kjeks i en kjøkkenmaskin. Mål opp 250 g og bland det med 4 eggeplommer, 1 ts bakepulver, 1 ts vaniljesukker og 1 dl vann. Bre deigen ut i en kakeform på ca. 26 cm. Bruk bakepapir i bunnen. Stek kaken i ca. 20-25 minutter ved 200 grader, mitt i ovnen. Ta ut kaken og bre over 1 dl bringebærsyltetøy.
Visp 4 eggehviter stive og bland forsiktig inn 250 g finkvernet kokoskakeblanding. Har du for lite kaker, så blander du bare halvparten sukker og halvparten kokos til du har rett mengde. (Har du ikke igjen kokoskaker i det hele tatt, så tar du 125 g sukker og visper godt ned i eggehvitene og blander inn 125 g kokos til slutt!) Bre massen over bringebærsyltetøyet og stek videre nederst i ovnen ved 160 grader i ca. 25 minutter. Kaken skal se pent gyllen ut. Avkjøl den litt. Del den i passende stykker og dryss over litt reven sjokolade eller oboy. Server ned sjokoladesaus.
Nå gikk juletreet ned for full telling. Ikke med stjerna til topps nei. Festet til stjerna gikk i stykker! Hvilket sørgelig syn!
Nå er jul offentlig over hos meg for denne gang. Jeg synes at det hver gang er vemodig å pakke vekk det hele.Vemod over de som ikke lenger er med oss og feirer jul. Hva skjer i løpet av det nye året, og hvordan blir da neste jul? Vi styrer ikke sånt. Men det gjelder vel å tenke positivt. Kanskje dette året har både en og to overraskelser for oss? Det gjenstår å se. Men hos meg er i hvertfall jula over for denne gang. Jeg sier tusen takk for denne gang, nå kan vi glede oss over at snart er det VÅR!
Alt rødt på badet er vekk, og jeg fikk endelig sydd meg nye gardiner der inne. Fornøyd!
I kveld har jeg tent julelysene for siste gang for nå. Det er Hellige Trekongersdag og trettendedagjul, da skal jula ut hos meg. Selvfølgelig kunne jeg fortsatt til 20endedag-Knut, men jeg er fornøyd nå. Vemodig synes jeg det er hver gang det er over, men med fine minner, så er det greit.
Fortsatt lyser juletreet, men nissen har lukket øynene og han sover tungt allerede.
Jeg har samlet sammen det meste av pynten, og jammen var det ikke igjen en diger bit med marsipankake til kaffen i dag!
Litt rart å se ut på kjøkkenet nå. I dag tidlig var det mye rødt der, men nå er det vårlig hvitt.Utrolig rart!
I morgen skal jeg sette inn tulipaner, men det er i morgen. I kveld skal lysene brenne og gjøre det julekoselig en liten stund til. Ha en strålende kveld alle sammen, nå går det mot vår!
Kan man ha det bedre en morgen i januar? Noe så vakkert! Jeg ble stående å se på det til det var over, for det tok ikke mange minuttene før dagen grydde i dag heller.
I kveld gikk jeg ned til vannet for å få med meg solnedgangen, men den forsvant liksom i skyene som kom innover. Men jeg fant minner fra i sommer. Krabbesnøret ligger der og venter, og båtene blir som skulpturer der de ligger med bunnen i været!
Isen lå på vannet og det var vakre isroser i fjæra. Et av isflakene som lå der minnet om et hjerte!
Fugleflokker kom stille over meg. De lette vel etter et sted å roe seg ned for natten.
Mye fint å fotografere selv om vinteren. .Så dette var mine bilder for i dag.
Det ble en fin morgen og en fin kveld. Godt å kunne ta seg tid til sånne avbrekk i det nye året også. Håper både du og jeg får mange sånne herlige dager fremover.
Føler det litt kaldt og vemodig i dag. I morgen er det trettendedagjul, og da er vel jula slutt eller? Nei, dette bildet er ikke tatt i dag, men tidligere i jula,men i morgen er det spådd snø her igjen! Da kommer nesten julestemningen tilbake, og jeg han gå ned til sjøen og sette meg på denne krakken, lytte til sangsvanene og drømme om en vår. Men i dag spiller jeg julemusikk, drikker gløgg og koser meg. Kanskje jeg skulle drøye jula til tjuendedagknut? Da SKAL jo jula ut. Har du ryddet vekk enda?
Det er ikke lett å sparke fotball med barnebarna når man ikke kan en regel! Jeg har jo ikke peiling, og fikk både rødt kort og gult kort. Da begynte jeg å si julekort, bankkort og bursdagskort, men det var visst ikke riktig???? Men jeg skjønte at jeg måtte løpe etter ballen, om jeg skulle få en sjanse til å gjøre mål, så jeg fikk være med. Men med kameraet i hånda, ble jeg stadig distrahert av is på gresset, sol over åsen og fine former på mål og unger som løp i hver sin retning.
Da sola gikk ned, så meldte jeg meg ut fra spillet. Jeg snudde meg vekk fra alt som hadde med ball å gjøre, og beundret himmelen i stedet.
Månen tittet fram mellom trærne og overtok for sola. Ungene var enige om at det var fint da vi gikk hjemover igjen i kvelden. “Fotballen er rund”, sa jeg, “og det er både sola og månen også.” Runde former er koselige, til og med en grankvist kan vokse nesten i sirkel. Morsomt med sånne kvelden sammen med den yngre garde. Men de var enige om at evner til å sparke fotball, det hadde bestemor slett ikke!
I går hadde jeg på følelsen at det var mandag. Det var det jo ikke. Vi har jo enda en helg før vi går tilbake til hverdagen. Likevel føler jeg meg ganske pjuskete i dag altså. Hodet og ryggen verker etter gårsdagens jobb! Blomstene fra jula har begynt å visne, og jammen ser ikke den sølvkula trist ut også? Selv den morsomme trepinnen jeg fant i skogen i går ser slitt lei seg ut.
Men så kom sola! Da ble alt så meget bedre. Tabletter mot hodeverken, opp med humøret og så er det ny helg!
Her er det fem pluss og ikke et snøkorn igjen nå, men det er også fint. Vårfornemmelsen kribler allerede under huden i det nye året.
Det er bare så vidt begynt på januar, så snø og kulde kommer nok tilbake mange ganger før hestehoven titter fram. Men jeg gleder meg til det! Det er godt å ha noe å se fram til.
Nytt år kan sammelignes med en ukjent vei vi skal gå. Kanskje møter vi en bratt trapp av og til? Denne er full av snø. Gå forsiktig, for man vet aldri om glattisen lurer under det hvite? Støtt deg til gelenderet, så har du mulighet til å redde deg inn om det blir for ille. Symbolsk kan jo det bli til at vi som mennesker skal trå varsomt gjennom livet og gi hverandre støtte når ting blir vanskelig. Sammen er vi sterke. God tur inn på årets vei…….
