Har du sett en så vakker blomst?Jeg bare elsker den ildtoppen som har blomster i fasong som bittesmå roser. Yndig og så holdbar. Nå har de begynt å produsere den som snittblomst også. Da får man jo lengre stilker. Men jeg har bare klipt ned en potteplante for å få en dekorasjon på bordet.
Som potteplante varer den jo lenge, men det gjør den jammen i en skål med vann også.
Sikkert fint å pynte med til både konfirmasjoner og fødselsdager! De små bukettene gjør mye av seg, en og en i små vaser også. Følte jeg fikk veldig mye for å pengene.
Vårslappheten har grepet meg, og jeg føler meg like grå som denne sommerfuglen. Det er en Måler og den jo vakker, selv om den er grå. Den virket ganske slapp enda den også i det grå været som dagen startet med. Den brydde seg overhode ikke om jeg kom nær.
Det er mengder av seljepollen i lufta her og det gjør meg fryktelig sliten. Men jeg skal ikke klage, de siste årene har jeg sluppet så mye tabletter og når saliksen er over, er jeg ferdig med mitt. Jeg kjenner mange som har det tusen ganger verre. Allergitabletter gjorde meg enda trøttere. Heldigvis har det regnet litt både i går og i dag, da daler pollene fort ned til bakken. Hvordan jeg kunne kutte ned på tablettene? Jeg begynte å bli oppmerksom på alle de tingene med kryssallergi. Etter at jeg sluttet med syrlige epler, utenlandske jordbær, kiwi og nøtter, ble jeg plutselig så mye bedre om våren også. Det er herlig, men trøttheten sitter der. Jeg vil bare sove og sove, men det kan jeg da ikke.
Det er bare å “tråkle” seg gjennom dagen og gjøre et tappert forsøk på å jobbe. Gjesp og gjesp, sier jeg.
Vekslende vårvær i april er som det skal være. I dag tidlig snødde det her, men det la seg ikke på bakken. I ettermiddag kom sola og lagde lys i vårskogen. For et fugleliv og for et blomsterhav. Det virker som om alt våkner ekstra etter litt fuktighet i lufta. Jeg har plukket hvitveis mange ganger allerede, og det er gøy å ta bilder av det vakre. Varmt er det ikke der ute, men det gjør jo at våren bruker lengre tid. Jeg liker det, for når alt springer ut på en gang, så rekker vi ikke å nyte den gryende våren. Tiden mellom blåveis og hvitveis har vært fin i år. Nå blir det spennende om det blir sånn mellom hegg og syrin også?
Nå er snart tid for grønn suppe med masse vitaminer! Hos oss er den elsket av små og store. Vi fyller tallerkenen med skiver av røkt pølse og hardkokt egg og spise suppen med grove rundstykker med smør på ved siden av. Ser du stjerner i det grønne hos meg sier du? Ja, vi stikker ut stjerner av pølsene med en pepperkakeutstikker. Litt moro kan man da ha med maten! Dette er bilder fra i fjor, for enda har ikke brenneslen kommet så langt her. Men jeg legger ut tipset, så du har det klart når det er tid hos deg.
3 dl friske hakkede nesleblader ( Det er de første små bladene som kommer om våren du skal bruke.)
1-2 ss smør
2 ss hvetemel
8 dl god kjøttkraft, eller 8 dl vann og to buljongterninger
litt salt
1-2 dl fløte
Bruk hansker, så du ikke brenner deg. Rens og vask bladene.
Hold hele neslen ned i kokende vann en liten stund. Plukk bladene av stilkene. Damp bladene i kokekaret i 3-4 minutter og rør inn smøret. Tilsett kraft. Rør sammen hvetemel med litt kaldt vann, og hell det i en stråle ned i suppen. La det koke i ca 5-6 minutter. Kjør alt sammen med en stavmikser. Smak til med salt og fløte. Server suppen varm med halve hardkokte egg, skiver av røkt pølse, grovt brød og smør.
Jeg ble så overrasket av et innlegg jeg så på fjesboka i går. En dame hadde lagt ut en liten film om hva hun gjorde med de oversminkede Bratzdukkene. Jeg ble helt fasinert! Ikke hadde jeg riktig maling og ikke tynne nok pensler, men jeg satte i gang. Har du sett for en forandring? Hun gikk jo fra helt nedlesset med sminke til en søt liten pike. Likte du det?Nå er det bare til å handle inn maling og øve! Flere dukker hos meg venter på en “make over”!
Jeg liker å gå der inne mellom gamle trær, det knaker og knepper. Når det blåser som i dag, er det lunt. Her ser jeg hår på bakken etter elgen og furuer den har spist av, det er hi til rev og grevling og dammer med froskeegg. Ofte har jeg sett dyrene her også, men som regel er de veldig flinke til å gjemme seg.
Det er kjuker i trærne, sopp, gammelt løv og vakker mose på bakken. Hakkespetten holder til her og ekorn. Jeg vet jeg burde ta meg mer tid her inne, sette meg ned og vente på dyrene i morgenlyset. Men det er så nær husene at man nesten glemmer det. Jeg går bare ut for en times tid, følger stiene og så hjem igjen.
En stor del av gammelskogen ble hogd for en stund siden, og der på hogstfeltet er det fine lysninger og jeg så en sitronsommerfulg, seljeblomster, svarttrost, en fin gammel stein, nattogdag og trollkoster.
Når det blåser hører jeg ikke så lett biltrafikken som går gjennom området. Det blomstret så fint i dag i nabolaget. Jeg fant til og med en gjøkesyreblomst. Hva jeg gjorde med den? Spiste den opp, for det skal man alltid gjøre med den første man finner om våren. Det betyr lykke!
Det så litt kjedelig ut på bordet enda, men jeg måtte jo legge fram bevis på at hekleløperen er på plass. Herlighet så fin den ble. Farmor har heklet over en meter av den da hun levde, og jeg har avsluttet, endelig. Tenk at det skulle ta meg over førti år, ja sånn går det når man er treg. Jeg malte litt svarte striper på et par ting også, men jeg tror jeg skal ha litt fargeglade lys og blomster ved siden av før jeg er fornøyd!
Jeg har fortsatt å rydde om dagen, og så mye jeg finner. Gamle mønstre og ting som ikke er klart. Noe er gammelt og ødelagt, men jeg vil ikke kaste det. Jeg får fram med nål og tråd og reparere det.
Det går framover med bestemorsrutene, men det er langt igjen til et teppe. Men strikkehalsen i grå ull er klar og den trengs jammen i april også, for varm er det ikke enda her.
Noen opptegnede heklemønster fant jeg og ideer til klær, pluss det gamle heklekurset. Gøy å se hva man har drevet med, men om lager alt dette? Ja, det får tiden vise!
I dag har jeg følt at jeg har samarbeidet med min farmor, enda hun døde da jeg var tolv år. Godt over førtifem år senere, sitter jeg her og hekler videre på et av hennes arbeider. Jeg arvet dette da jeg var tjue. Da døde også farfar og ting i hjemmet deres ble delt. Jeg kunne ikke hekle, så det ble bare lagt vekk i en skuff. Men jeg har tatt godt vare på det i alle år.
Minner er rare. Jeg satt og heklet på løperen etter farmor i dag og tenkte at nå holder jeg i hennes håndarbeide. Som bestilt kom det en sang på radioen, «Den fyrste song eg høyra fekk!» Farmor var alltid så flink til å synge for meg. Da var jeg tilbake i kjøkkenet hos mor og far. Ja, jeg kaldte dem det, far og mor! I min fantasi sprakte i vedovnen, hun satt på bordet og heklet for å få bedre lys fra den dinglende taklampa over henne. Fra radioen hørte vi «på Salmer og sanger vi gjerne hører» og hun sang med. For meg duftet det i fantasien av varmt, nystekt surdeigsbrød og kaffekverna på veggen luktet nymalt kaffe. Gode minner. De hadde huset ved siden av oss på gården. Vi kunne komme inn når vi ville, og hun snakket med oss som om vi var voksne nesten. Ikke noe dilldallprat eller ekstra hensyn fordi vi var barn. Hun var streng når det gjaldt å ha det pent omkring seg, og det å plukke kuruker hver dag om sommeren var en selvfølge, som hun mente vi ungene skulle lære oss. «Truskebein» sa hun, da vi ikke ville ta i våt møkk. Tørre gress-strå skulle plukkes opp, og når det var helg raket hun sandhaugen i topp. På søndag lekte man ikke!
Dette hekletøyet hadde hun nok hatt som gardiner inne en gang. Men da hun ble lei klipte hun det bare rett av og hang det opp med tegnestifter i et annet hus på gården. Ja, jeg har lært meg å hekle med årene,så nå var det tid for å reparere skaden. Den som hekler vet at man godt kan klippe av et arbeide i den “rette” enden, men ikke i den andre! Men det hadde hun nå gjort. Jeg måtte klippe det til, så det passet med stjernene, sy en sikksakksøm over elendighetenog hekle en avslutning i den ene enden. Da kunne jeg hekle på det som trengtes i den andre enden. Bomullsgarn hadde jeg, som var likt som det fra hennes tid.
Nå surrer det ferdige arbeidet rundt i vaskemaskinen min. To fine løpere ble det av gardienene, og mulig jeg lager en pute av noe hun hadde brukt som gardinkappe. Veldig morsomt! På bildet til venstre ser du hvor hun sluttet og jeg begynte. Hennes arbeid har vært vasket og strøket mange ganger, mens min stjerne nederst er mye hvitere i fargen og ganske skrukkete enda. Men bare vent til jeg får det ut av maskinen, da skal det bli fint på spisestuebordet mitt!
