Egentlig ønsker jeg meg en ny klokke. Jeg fant en fin en fra . De har mye lekkert så det er verdt å titte innom dem HER!! Det var så fint at man kunne bytte rem på klokka etter lyst og anledning!
Morsomt med litt drømmer når det er vår. Jeg har begynt å like blått. Neste uke skal jeg i en middag med masse ukjente mennesker, da er det godt å føle seg vel i nye klær. Nå gleder jeg meg til å bruke mine hvite bukser og vest. Høye sandaler skulle jeg gjerne tatt også den dagen, men dit jeg skal er det brostein overalt i gatene. Da er det lett å vrikke bena, og det skal jeg ikke ha noe av. Det blir en pike i lave sko denne gangen, men neste gang jeg skal ut, blir det høye sandaler til antrekket!
Grønt, sa Frodith i sin vår-foto-challange, og grønt skal det bli! Ei brikke jeg har fått av min snille storesøster, med grønne, vakre broderier, ei grønn saks, et hyssingnøste, lys,en cd og en dvd,en figur og tulipaner i plast. Ei grønnbok som forresten er veldig fin og lese.Den leste jeg første gang som tiåring, og det handler om hester og heter Grønne gressganger . Jeg fant noen flotte filthjerter, en gryteklut og en kartong med nypebarna på.
Litt grønt fra naturen har jeg også med. Koselig med moseballer til dekorasjon. Ønsker alle en grønn dag, for håpet er lysegrønt heter det visst. Ideeskaperen til dagengrønn finner du HER!
Det ser ut som om de marsjerer i løse lufta, men de har en tråd å følge. “En to, en to, en støvel og en sko!”
Korsedderkoppungene er på vandring. Mamma edderkopp var ikke så smart da hun ba ungene samle seg under vinduet mitt. Det regner jo i dag og vanner rant over dem. Men ved hjelp av sterke tråder hadde de en redningsline. Så nå går de på rad og rekke vekk fra det våte element. Hvor de nå har tenkt seg? Jeg vet ikke, for jeg gikk inn for ikke å bli kliss våt jeg selv.
Uvant synsvinkel er å legge seg ned på bakken og ta bilder av blomstene underifra!
Det føltes ganske uvant å ta bilder av en gepard fra undersiden også. Jeg har vist dere dette før, for disse bildene tok jeg for to år siden i Afrika. Når ikke bare en, med to geparder finner ut at de vil spasere på taket av bilen vi kjørte med, så var det en skikkelig fantastisk opplevelse. Takluka var jo helt åpen og den tittet ned på oss der vi satt.
Men vi kan oppleve rare ting i vår egen skog også. Dette har jeg også vist før. Et ekorn som stirrer ned på meg fra sin synsvinkel.Flere innlegg i Frodiths vår-foto-challange finner du HER!
Endelig blomster den første Magnoliablomsten. Det tok tid fra knopp til blomst.
Knoppene var ganske store allerede i førsten av april, men det var først ut i mai at de sprakk opp og viste at de var blomster og ikke bare nytt grønt løv. Det ble mange blomsterknopper i år. Så dette var moro. Treet er ikke mer enn en meter, men jammen kommer det til å bli fint. Bare vent.Fortsatt står over ti knopper til og venter på å åpne seg. Jeg gleder meg!
Ikke alt blir som man vil, men blås heller! Jeg bakte marengskake etter oppskrift fra Wenche i God Morgen Norge og den ble flott. Kakebunnen altså.Så skulle jeg pynte da. Jeg gjorde litt annerledes enn oppskriften. Det ble gul krem, og så pisket krem på toppen, pluss bær. Men da jeg begynte å legge på jordbær og blåbær, “delte” kremen seg og rant nedover. Det var bare å server bærene ved siden av. Men godt ble det! Det gjør ikke noe om ikke alt blir perfekt heller. Det ble da litt morsomt da den gule kremen tittet fram fra den hvite.
Barnetoget gikk som vanlig av stabelen i byen med herlige unger, drillpiker og korps.En skole hadde laget blomsterbuer som de bar med seg, og det var så vakkert.
Tamburavdelingen holdt sitt lille show både tidlig og sent med kanonskudd, parade, musikk og trommer.
Så var det over for i år. Godt vær fikk vi også, selv om temperaturen akkurat ikke var behagelig når sola gikk bak en sky. Men vi slapp regn under barnetoget og det var herlig.
Hva HENDER i dag da? Frodith har utfordet oss i sin vår-foto-challange med ordet HENDER! Hun har bursdag i dag, og når jeg tenker på henne er det nettopp hender jeg tenker på. Hun kan tegnspråk, men det kan ikke jeg! Men jeg kan vise tommelen opp for bursdagsbarnet, vivinnertegn for at hun skal ha en fin framtid og jeg kan vinke!
Hender kan brukes til så mangt. Lage figure er gøy. Ser du hva dette er?
Ja, det hender så mangt med hender. La oss slå alle våre hender sammen og gi Frodith en klappsalve hun sent vil glemme. Hipp hopp heisann hurra, Frodith har bursdag i dag! Flere innlegg i henner fotochallange finner du HER!
Så var 17.mai nesten over for meg. Det har gått i ett siden halv sju i dag morges og jeg begynner å bli litt trøtt. Men med fine minner er det helt greit! Våre barenebarn har gått i tog og vi har sett på, vi har spist vafler, is og pølser, sunget og hørt på sang, klappet takten og hørt på mengder av korpssanger. Men i dag var det latter Frodith spurte om i sin vår-foto utfordring. Ja, vi fikk oss en god latter både barn og voksne da korpset på den lille skolen skulle spille opp. Det var et agregat og en cd-spiller med god høytaler i en vogn foran toget! Ja, vi trenger visst rekruttering til korpsene våre!Men tog ble det, med masse latter! Så kom vi oss ned til byen og der i vannet gapskratten en and av oss. Han mente visst at vi ikke var fine i våre utspjåkinger og bunader. Men han var fin og helt ekte!!!! Vel hjemme gliste figurene på bordet til meg og igjen ble jeg minnet om latter. Herlig å le litt og dele latter. Det har vi gjort i dag! Vil du se flere innlegg om latter må du titte innom HER!
Her er bordet klart og vi venter gjester hvert øyeblikk. Så går det slag i slag her resten av dagen.Gratulerer med dagen alle sammen. Kos dere masse. Hipp Hurra!
I dag var oppfordringen fra Frodith LIV! Ja, det er liv om dagen i både hage, skog og mark. Det fikk meg til å tenke på et eventyr min farmor fortalte meg da jeg var liten. Ordrett husker jeg det ikke, så jeg får fortelle det på min måte. Historien om da det ble LIV i løytnantshjertene.
Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær. Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt i ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var hushjelp og en vakker jomfru, og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn nå, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid.
Men hva var dette for vakker plante? Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.
Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans var som et vakkert minne om hans egen jomfru. Han kjente at det ble et sprellende liv i hjertet. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille. Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.
Flere innlegg i Frodiths Vår-foto-challenge dag 3 Liv finner du HER!
