Hestehovblader.

Ser du på bildet i midten, så ser du et hestehovblad. Når vi ser formen, så skjønner vi jo hvorfor den gule vårblomsten har fått navnet Hestehov. For det første ligner blomsten kransen av hår rundt hoven på enkelte hester, og formen på bladet er jo som et avtrykk av en hestehov. 

Om du snur bladet rundt, så er baksiden så myk som hanskeskinn og det minner om en semsket tekstil. I bryllupet til vårt Kronprinspar ble disse bladene brukt i dekorasjonene. Husker du alle de grønngråe ballene rundt omkring? De var dekket av hestehovblader. Egentlig burde jeg plukket med meg en haug hjem for å se hva det kunne bli ut av det, men det rakk jeg ikke i dag. Men nå gir jeg tipset til deg.

#foto

Stille!

Det blir nok stille her igjen innimellom. Internetttilgangen er til tider stengt. Men jeg titter innom igjen så fort jeg har fikset dette.I dag er det lånepc og regn. Ikke akkurat det jeg ønsket meg for helga, men sånn er det. God helg!

Hakkespett og trim!

Kan tro jeg får trimma meg om dagen! Det å fotografere i naturen gir mange og gjentatte bevegelser. For det første veier kameraet mitt litt med den store linsa på. Så armene får kjørt seg med å holde kamera eller svinge det hit og dit etter som jeg finner motiv. Om jeg skal ta blomsterbilder eller fange insekter i linsa er det enten ned på huk eller på magen, opp igjen for å sjekke at alt ble bra, og sånn gjentar jeg det igjen og igjen. Ned på knærne, opp på tå, under greiner og opp på stein og mose, ned på stien og snikende med ryggen bøyd under hengende halvveis nedblåste trær. Men så lyttet jeg da og oppdaget at hakespetten hadde unger! Lyden kjente jeg igjen fra årene før. Med hodet godt bøyd bakover forsøkte jeg å lokalisere redet.

Lyden var sterkere og jeg fant treet. Veldig fornøyd sto jeg klar med kamera, for jeg visste at forelsdrene snart ville komme med mat til de sultne der inne i trestammen. Men hva var dette? Jeg sto da godt skjult under ei stor gran, og fuglen kunne da umulig ha oppdaget meg? Men den landet langt oppe i treet og fløy igjen uten å besøke ungene? Dette gjentok seg mange ganger!

Da oppdaget jeg at det jammen  enda et hull i treet, men et par meter høyere opp! Det ble så feil vinkel på nakken at kroppen protesterte. Jeg måtte legge meg ned i skogbunnen for å orke mer. Men da kom jammen foreldrene også, landet, så seg om og forsvant inn i redet.

Glemt var både maur, insekter og flått der jeg lå og forsøkte å få et bilde eller to! Det var et skikkelig høyt tre, så det var lang avstand, men jeg fikk bilde av  fuglen i reirhullet. Nå er det bare å håpe at jeg kan komme tilbake om en ukes tid og se etter ungene. Jeg vet av erfaring at de kommer til å titte ut derfra så ofte de kan før de kan forlate redet. Morsomt med fototrim! 

#foto

Ha en fin dag!

Ønsker dere alle en strålende dag!

#foto

Ikke orm!

Jeg måtte sette orm i overskriften, så har jeg advarte de som ikke vil se! Men egentlig er ikke dette en farlig orm, men en øgle. En øgle uten ben! Stålorm heter den! Den biter deg ikke, fredlig som den er. Men den kan virke ganske så livlig. Den er litt stålgrå eller brun, og kan bli opp til 40 cm lang! Halen er skjør, den kan lett falle av. Den mister den, for å redde livet kan man si.  Mange tror det er en slange, men det er den ikke. Den mangler armer og ben og er en øgle.Den spiser mark og snegler og liker seg best i tussmørket. I følge folketro var den regnet som veldig giftig, og den var et ondt varsel om man møtte den. Fant man den i høyet under slåttonna, betydde det regn. Men jeg har møtt den mange ganger, og aldri har det skjedd noe skummelt etter det. Ikke regner det her heller i dag!

Den var ikke store knerten, men ut på tur ville denne ungen. Midt i veien kom den sigende i fine “svinger” da jeg kom gående. Jeg løftet den raskt opp og reddet den fra den sikre død. Ikke mindre enn fire biler kom etter hverandre i full fart. Stålormen hadde ikke hatt en sjanse.

Som betaling for livet fikk den være fotomodell for meg en liten stund.Den sa ikke takk for at jeg reddet den, men den stirret godt på meg der jeg lå på magen i mosen og forsøkte å få riktig kameravinkel.

Den krøllet og buktet seg en lang stund. Det ble nesten til en ormkringle og jeg var redd den skulle slå knute på seg selv. Men det gjorde den selvfølgelig ikke. Et herlig minne for meg, selv om jeg så ut som en liten unge selv etterpå. Med mose og grønske på knærne, barnnåler i håret og møkk på genseren, gikk jeg lykkelig hjem.

 

#foto

Gjemsel!

Ganske morsomt når rådyrmamma og kalven hennes leker gjemsel. Jeg så hvor hun la seg ned tidlig i går, og senere gikk jeg dit for å se. Men den ungen hadde hun gjemt så godt, at jeg greide ikke å lokalisere den. Ha du hørt en rådyrunge pipe? Her kan du høre lyden om du titter inn på Nrk`s side! (Håper jeg fikk til den linken da!) Ganske morsomt å stå i skogkanten og høre ungen pipe, mens mamma svarer lenger inn i skogen. Hun “bjeffet” og så ble det helt stille. Selv om jeg ikke så kalven, gjorde ikke det noe, for det viktigste for meg var å finne ut om hun hadde fått en kalv. Nå vet jeg, og da kan jeg kanskje få se dem fra mitt lille skjulested bak noen hvite halmballer nede på jordet en annen dag.Bilder som er tydelige får jeg kanskje ikke, men jeg får en opplevelse!

Skogen er bare herlig om dagen, og når jeg går tur alene, har jeg med kameraet hver gang. Finnes vel ikke bedre enn en tidlig morgen i solhellinga, lytte til fuglene og kjenne duften av varm skogsjord. I dag blir det nok en tur alene, for trimkameraten min har begynt å jobbe igjen. Godt fo rhenne men litt kjedelig for meg, men jeg skal nok komme meg ut selv om hun ikke er med. En time i skogen gir masse energi siden på dagen da jobben kaller.  Sier som Lady August, så mye å gjøre altså!

#foto

Forandring fryder!

I snart to uker har jeg hatt disse blomstene på bordet. Jeg glemte å ta bilde av buketten samlet da.DEn har vært vakker! Nå var det meste vissent.

Jeg klipte vekk alle blomstene som var ferdige, men beholdt alt det grønne, pluss det hvite brudesløret. Vannet ble helt av, for nå får det tørke. Som blomster til pynt ble det kunstige gerbera, noen små silkeblomster og vips hadde jeg ny pynt på bordet. Forandring fryder!

#foto

Elg på tur!

Ja da, vi møtte elgen da vi gikk tur! Den var skikkelig selskapssyk og nysgjerring. Fjorårskalven følte seg nok alene etter å ha blitt jaget vekk fra moren. Vi så dem sammen forrige uke, men nå er det altså slutt på mor og barntiden. I skogen er det sikkert født en ny liten kalv, og det skal bli spennende om vi snart ser dem.

Elgen løp foran oss lags skogsveien en stund, før den hoppet over veien og forsvant i krattskogen.

Så var det stille igjen og vi kunne fortsette trimturen i grønne omgivelser!

#foto

Granskuddsirup!

Frister det deg? Vaniljeyoghurt med granskuddsirup!

Granskudd i mai har så fin farge og de er så myke at de kan spiser rett fra treet. De smaker friskt av vår! Noen ganger er jeg flink og plukker med meg noen av dem hjem. I år ble det juni innen jeg fikk gjort det, men det gikk greit. Etter den kalde våren var ikke skuddene blitt for lange enda! De må plukkes før de blir over to og en halv centimeter, synes jeg.

Så var det hjem til kokingen. Jeg la alle granskuddene i en kjele og fylte på vann så de var dekket. Tjue minutter fikk de koke, før jeg silte dem av gjennom et kaffefilter jeg balanserte ned i en dørslag. Etter å ha målt opp væsken, blandet jeg det med sukker. Tre deler vann og to deler sukker. Ja, det er søtt, men det er jo sirup det blir! Så kokte det til det byttet farge til rosagyllent. Det tar ca. en time, eller litt mer.

Hell noen dråper på en iskald tallerken for å se om den “drar” seg sammen. Når du synes den har passe konsistens, tar du det vekk  fra plata. Du kan godt servere sirupen litt varm til is, det er deilig. Jeg liker å ringle over litt på yoghurten min, eller på pannekakene, på vafler og på krem. Sirupen er også god til ost, fiken, spekemat og nøtter, flatbrød og kjeks!

Jeg lager aldri mengder, for sirupen skal bare være til kos en gang i blant. Pluss at jeg kan glede meg til å lage ny til neste år.
Jeg kokte av seks deciliter granskudd og det ble nok for meg. Det blir ca. tre desiliter sirup.

Men om jeg har lyst i morgen, så kan jeg  plukke en haug til, for her er det massevis igjen på grantrærne.

#mat #foto

Kjoleheiere!

Jeg blåser gode tanker til alle mine kjoleheiere! Første prøve gjennomført, med knappenåler.  I dag klipte jeg til og sydde sammen det meste. Neste punkt er sjal. Jeg har jo nederste delen av den ene kjolen igjen! Bruker man sjal nå, eller er det bedre med en sommerdressjakke tro? Ikke vet jeg hvordan været blir til midsommer, men det kan bli guffent eller sommervarmt.


To kjoler ble brått en! Det er kjoler med bred stikk over brystet, men jeg liker ikke det så godt. Nå ble kjolen til venstre topp og kjolen til høyre skjørt. Men den siste vrengte jeg, så den ble sort med grå blomster. Fint når tekstilene er like vakre på begge sider. Da er det jo bare å velge!

Som sagt fikk skjørtet  den sorte siden ut, og toppen det grå. Strikken jeg klipte litt av, ble kant i halsen. Nå er det i hvert fall klart til å sy sammen resten, gjøre ferdig rundt ermene og legge den opp nederest, så får jeg tenke på det sjalet litt til.

#foto