I dag ble det blått i blått. Med all rimfrosten på trærne, så det nesten ut som blomster mot himmelen. En og annen skjære pyntet opp også.
Jeg dro til byen en tur i dag, og da stakk jeg innom Gamlebyen med det samme. Mange ser jo på Anno fra Fredrikstad om dagen, og det er like fint her på vinteren.
Det var stille på morgenen. Noen luftet hundene sine, men ingen satt på krakkene på vollene. Blått lys ble det, og det var vakkert.
Det var kaldt, så det var ikke lett å ta bilder. Jeg hadde tatt på tykke votter og inne i dem hadde jeg vanter.
Når jeg skulle knipse bilder, kunne jeg ha den tynne vanten på høyrehånda og likevel betjene knappene på kameraet. Men neglesprett ble det.
Blått ble det også i klesveien. Jeg har bestemt meg for å forsøke annet enn svart bestandig. Blått er en fin farge da. Det ble ny dressjakke, bukse, strikkekjole, topp og singlet, pluss skjerf, alt i blåfarger. Nå gleder jeg meg til selskapene jeg skal i framover. Herlig med både ryddig skap og nye klær!
Hjelp, så kjedelig som et rotete skap. Jeg måtte bare få orden! Det var jo ikke mulig å finne en ren genser uten å flytte på alt. Har du det sånn også innimellom? Jeg sier og mange med meg, at om du rydder i huset, så rydder du også i hodet. Det er så herlig å titte inn i klesskapet mitt nå, for det ligger der så fint at jeg ser hva jeg har. Mye klær har jeg aldri hatt,ikke god skapplass heller, så det er egentlig greit. Men det kan jo være greit å se hva man har å velge i. Jeg ønsker meg nytt, men før jeg skal til butikksenteret skal jeg ha oversikt over hva jeg egentlig trenger. Det ble ikke så mye. Jeg behøver en ny olabukse, noe pent tøy, en genser, singlet og kanskje en bluse. Nå gleder jeg meg til å gå på klesjakt, for nå vet jeg hva jeg skal ha. Fint å ha oversikt. Men hvor lenge det varer? Aner ikke. Plutselig har jeg det travelt, og så er rotet i gang igjen.
Etter jul satt jeg igjen med en trepakk med vaniljesaus, men den var snart utgått på dato. Selvfølgelig kunne jeg bare ha puttet det i frysa, men jeg hadde så lyst å noe godt til dessert i dag. Da tenkte jeg at med gelatin kan man jo finne på noe som går fort å lage. Hva med en pudding?
Legg platene i kaldt vann i en kjele i ti minutter. Hell av vannet. Sett kjelen over på stekeplata og smelt gelatinen helt ned over varmen. Tilsett litt og litt melk av gangen i gelatinen. Husk at du alltid må ta væsken ned i gelatinen når det er kaldt, aldri omvendt! Hell i vaniljesausen og bland det godt før du øser det opp i passende dessertskåler. Sett det til avkjøling i kjøleskapet en times tid. Det går fort med små skåler. Rett før servering heller du på brunt sukker og brenner det av med en brenner.
Har du ikke brenner kan du servere puddingen med en rød saus, bær, karamellsaus eller jordbærsirup. Jeg hadde ikke brunt sukker i dag og prøvde med hvitt, det ble ikke så fint. Litt karamellsmak, men ikke den fargen jeg ville ha. Så jeg drysset over litt kakao, for det synes jeg er godt. Utrolig enkelt, og så godt. Innimellom kan vi da unne oss en dessert, selv om det er hverdag. Vil du ikke lage så stor porsjon, er det jo bare å halvere oppskriften min. Skålene behøver ikke være så store heller, så blir det bare en liten hverdagskos?
Jeg lagde mange, og de vi ikke skal spise i dag, fryser jeg ned. Så kan jeg kjøpe brunt sukker til neste gang jeg vil kose meg.
Noen ganger synes jeg skyggen nesten er finere enn det virkelige. Når jeg ikke har sommerfugler, klipper jeg meg en. Litt lureri med andre ord, men jeg synes det blir spennende.
Man kan drømme om famnen full av blomster, eller tenke lyse framtidstanker i skyggespill.
Det er godt man kan ta fram noen bilder og minnes. Nå er vi allerede halvveis i januar, og vinteren gir oss andre gleder enn sommeren. Jeg er glad vi har årstider!
Det blir ikke bestandig å elegant når man skal stå på ski igjen etter mange år. Men unger er naturtalenter ser det ut som.
Jeg ser det er mange som har skrevet om dette i dag, skitur! Herlighet så fint. Eldste barnebarnet og jeg gikk innover i går ettermiddag, og på hjemveien fikk vi en praktfull kveldshimmel. Min andre tur denne vinteren og hans første på fem år. Jeg ble imponert. Skiene var litt lange, men moro hadde han på bestefars ski, med bestefars skisko, skidress og staver. Han har ikke skier selv, men lengtet etter å prøve seg. Så bra har han blitt så lang og stor at han kunne låne utstyr. For det var da slett ikke så viktig å ha det nyeste, bare han kunne komme seg ut med bestemora!
Dette ble en minnerik tur for oss begge. I morgen er det hverdag igjen, og om det blir flere skiturer på oss denne vinteren aner vi ikke.Men skiene fikk den rette veien, framover, og vi hadde det supert!
Sisiken er så vakker, synes jeg. Jeg tror i hvert fall at det er sisik?I dag kom jeg ganske nær, men det var motlys, så fargene kom ikke fram som jeg ville. Den har en fin liten rød hatt og en svart flekk under haken.
Gråsisik er vel det rette navnet, men jeg synes ikke den er grå!
Vinteren har tatt grep her hos oss, og med sånne dager med sollys blir det både kaldt og vakkert. Nå har de kjørt opp skiløyper på jordene og isen danset i nettinggjerdene.
Det ble en lang spasertur, men jeg måtte beskytte ansiktet mot kulda.Følte meg nesten som en banditt der bare øynene tittet fram over kanten på skjerfet. Men liv var det der ute. Langt ute i sundet svevde frostrøyken, og dit ut hadde sangsvanene fløyet nå. Inne ved land der jeg gikk, var det frosset til is alt sammen. Nå hviler naturen under en dyne av snø. Men om ikke lenge varmer vårsola oss og avdekker både hestehov og gammelt fjorårsgress.
Nei da, jeg mener ikke at den skal spises frossen. Men om du begynner på morgenen, er steken klar til kveldmiddagen om ti timer! Det tar tid, men mens den steker ved lav temperatur, kan du jo gjøre noe helt annet. Smart! Ta steken rett fra frysa. Hos meg ble det en elgstek, men det går fint med lammelår, oksestek eller svinestek også. Legg steken på aluminiumsfolie. Smør ut litt smør og krydre med litt salt og pepper. Legg ved noen skiver løk og litt purre. Bruk gjerne hvitløk og rosmarin om du skal bruke lam.Pakk steken godt inn og legg den i en ildfast form. Still stekeovnen på 100 grader og la kjøttet steke i ca 10 timer. Jeg tok min ut av ovnen og lot den hvile litt før jeg skar den opp i skiver. Hos oss ble det til brødskiver med tyttebær og agurk. Så saftig og så mørt at jeg ble helt matt. Jeg så det ikke før jeg så på bildene at den ene biten så ut som et hjerte. Fint! Skyen som dannet seg rundt steken silte jeg av, og av den skal jeg lage saus i dag. Steken varmer jeg litt opp til poteter og grønnsaker til middagen. Gjett om jeg gleder meg.
Kan man bli syk av en genser? Ja, jeg kan. I går hadde jeg funnet fram en genser jeg kjøpte på salg for en stund siden. Tenkte at jeg kunne vel se til å bruke den før våren kom. Det gikk bra en stund, men det var visst veldig varmt her? Hodet begynte å verke utover ettermiddagen og det føltes som om jeg ble forkjølet. Jeg nøs og nesa tetnet. Utover kvelden ble jeg varmere og varmere, men vi hadde besøk så jeg satt stille og sa ikke noe. Etter noen timer var jeg sikker på at jeg var syk. Gjesten gikk og jeg satt der og syntes synd på meg selv. Til slutt vrengte jeg av meg genseren for å bli avkjølt. Da kom jeg til å se på den hvite lappen som er inne i alle plagg. Polyester sto det, 100 % polyester. Hjelp. det tåler ikke jeg. Det visste jeg jo av erfaring. Sånn går det når man handler på salg, tar med seg et plagg uten å sjekke. Merkelig at man skal føle det som om man har feber av sånt? Jeg kan ha en trøye med polyester og en bluse, men ikke sånt som dekker hele overkroppen. Sønnen vår er likedan. Da han var liten hadde han fått en veldig fin genser i bursdagsgave av tante. Han var så stolt og gikk til skolen med den på seg. Noen timer etterpå kom vaktmesteren hjem med gutten, for han hadde feber? Skoleklærne ble tatt av, han fikk litt drikke og så la han seg på sofaen med et pledd over seg. Så var han frisk? Så gikk det noen dager, og det samme gjentok seg. Da sjekket jeg også den lappen, på seg selv kjenner en andre ja. Jeg vet det jo, men det er så fort gjort å finne noe fint på salg og helt glemme seg bort. Resten av kvelden var jeg meg selv igjen og genseren den får noen andre overta!
Jeg har alltid likt å tegne. Innimellom har jeg tegnet klær også, men det var da merkelig lite av det jeg hadde tatt vare på? I alle år har jeg sydd vanvittig mye, helt til nakken og ryggen ikke ville mer. Det var ikke alltid gøy rundt jul og 17.mai for eksempel. Mens andre dro til byen, fant klær og var klare, så kom jeg hjem med en bunke tekstiler, knapper og glidelåser. Det ble alltid sydd til siste slutt,til hele familien . Morsomt var det at ungene likte det jeg sydde, og heller ville ha det ,enn det de fikk i butikkene. Men når de kom opp i tenårene var det selvfølgelig slutt, mamma hadde jo ikke sydd merkeklær akkurat.Opp igjennom årene vet jeg nesten ikke det jeg ikke har sydd. Det har blitt bobledresser, stillongser, fantasibunader til både gutter og jenter, matrosdresser, regntøy, anorakker, overaller, gensere, luer og votter for eksempel, pluss dress til mannen i huset, kjoler og skjørt til meg selv, vesker og ryggsekker. Men så begynte nakken å krangle, pluss at jeg begynte å bli ganske lei. I dag syr jeg klær når jeg har lyst ,og ferdig med det.
Bukse og jakke til venstre sydde jeg på skolen i sjuende klasse. Jakka var akkurat lik de man fikk kjøpt i butikken på den tiden, innsvingt og med tykke glidelåser. Ganske lik de man kan kjøpe i dag i litt mc-stil. Buksedressen i midten sydde jeg til en klassefest. Ja, det var sleng den gangen. Stoffet var ikke perfekt. Noe av trykket manglet, og jeg måtte ha alt for å få det klart. Da var det fram med tusjene og farge det opp til det ble perfekt. Slips? Ja, jeg var nok litt original, men jeg ville ha min egen stil når man slett ikke hadde rå til moteklær. Det fikk jeg ved å sy selv. Festdrakten til høyre har flere sett før. Den er av nyere dato og brukes fortsatt med glede.Men bevis på all min sying til meg selv, det finnes det ikke stort av. Jeg husker godt enkelte plagg.Jeg sydde buksedress i lappeteknikk av tekstilprøver for dressbukser, det ble boblejakke i den samme teknikken og jeg husker at undersiden av en av armene hadde 48 biter. Jakka var i hvit, blå og lyseblått, tynt boblestoff. Men jeg finner ikke et bilde av den heller. Merkelig synes kanskje du at jeg ikke hadde “selfhier”, men vi hadde ikke kamera en gang. Det hendte jeg fikk låne et kamera, og de var gjerne så dårlige at det i dag ikkenytter å skanne inn bildene en gang. Men minnene har jeg i hodet heldigvis om hvordan det var. Det var Bforb som spurte om jeg ikke kunne lete fram litt fra da jeg sydde alt mulig, så her er det! Jeg burde sette meg ned en dag og virkelig lete fram igjen fra hukommelsen mine egne design og tegne dem ned, bare for å ha et minne fra min sytid, når man ikke har stort med bilder!
