For en rar vinter! Snøen kommer og går……. Skrittene våre forsvinner like fort som vi har satt dem.
Jeg rekker så vidt å bruke snøen som ligger der, før den vinker farvel igjen.
Helt utrolig til variasjon. I dag er det fire varmegrader igjen,og ingen snø. Det ser ut som om sola kommer også, så da blir det nesten påskevær. Ja, den vinteren, den kommer og går i år…….
Ja, det har det vært, i flere dager. Masse gjester, matlaging, hygge og kos, kaker og kaffe. Jeg har feiret bursdag. Rart å tenke på at jeg har vært pensjonist i et helt år allerede. Men sånn er livet. Men nå er det et nytt år med nye muligheter.
Noen ganger føler jeg meg like hul og tom som denne trestammen. Livet går i bølger og tåka ruller inn over tanker og minner. Men heldigvis er det ikke sånn hver dag.
Det gjelder å sette samme bitene i livets puslespill, og få det til å bli til noe. Det tenkte jeg da jeg så alle disse trekubbene. En gang var det et tre, så ble det saget ned i biter, før det skulle bli til noe nytt. Trekubbene kan bli til mye, eller? De kan bli en skulptur, eller et møbel for eksempel. Eller blir det til ved som varmer de som fryser. Alle fragmenter av vårt oppstykkede liv, blir til noe det også, helt til det er slutt.
Inne på skogen ligger disse gamle taksteinene. Tenk om de kunne snakke? De kunne fortalt om vær og vind, mennesker og dyr, om gamle tider, fuglesang og vind. Men nå ligger de der i biter. Jeg tok med en bit jeg. For dette kan bli en begynnelse igjen, eller? Mosegrodd og vakkert var det å se, synes jeg. Det minnet om lykken av å finne en fin paradisstein……
