Første mai og magnoliaen begynner å sprette ut her. Nei, jeg tror ikke det nytter å sitte her til koronaens virkninger er ute av kroppen. Jeg forsøker med sakte opptrening jeg, og det går greit. Sola skinner i våren, sommerfuglene danser i sola og det er grønt snart overalt. Det gir i hvert fall humør, av fuglesang og sol.

Sakte går det, men det går. Noen skritt nå og noen skritt da. Jeg glemmer meg bort i mellom, og løper opp og ned trappa inne i huset. Jeg må le hver gang, for det går fint ned for å hente et eller annet, men så farer jeg opp igjen, og det går ikke. Men jeg tror ikke jeg har vondt av det, selv om jeg kjenner at jeg blir fryktelig sliten. En dag av gangen og snart er jeg nok i farten igjen, tror du ikke? Det nytter nok ikke å bare sitte der, bevegelse og øvelse må til……