16

Neste dag skinte sola på nysnøen og Gunnar våknet tidlig. Han hadde snakket med pappa før han reiste til mamma på sykehuset. Magda hadde lovet å ta vare på han til alt var klart. Han hadde sovet godt i den lille senga oppe på loftet, og nå sto han klar til å gå ned til gården og møte de andre.

«Hva skal jeg si da? Alle i klassen er sure og redde når jeg kommer. Det gjør meg så sint og irritert at jeg bare vil være slem.»

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

«Hva med unnskyld!» sa Magda. «Si unnskyld til Sjur, og så passer du på han i dag. Han har vondt i benet og det er visst din skyld det! Sjur er en klok gutt, så han kommer til å smile til deg. Jeg kommer og ned på gården, sammen med alle de andre naboene som kan. Ingen av oss vil gå glipp av gløgg og pepperkaker, sang og hygge. Vi har jo alltid vært som en stor familie her oppe, og det er så fint. Vi må jammen forsøke å holde det sånn i fremtiden også. Jeg gleder meg til å gå rundt det store juletreet på gårdsplassen.»

Han bøyde hodet og sukket, men av sted gikk han. At Magda hadde snakket med Julle kvelden før, visste han ikke. Hun var sikker på at dette kunne ordne seg for alle.

Gunnar banket forsiktig på hos Sjur og spurte om de skulle gå sammen til gården. Men først bukket han og sa det ordet Magda hadde sagt. «Unnskyld!»

Nissen fulgte med på avstand og tenkte at om det ble bråk, så fikk han gripe inn. Nå fikk det blir fred og ro til jul.

Magda fulgte med i vinduet og så at den mannen igjen var nær husene. Det måtte være nissen. Hvordan skulle hun komme i kontakt med han? Hun ville så gjerne takke han for at han reddet henne fra å gå gjennom isen den gangen.

Fortsetter HER……

15

Undis begynte på middagen. June stirret fortsatt ut i mørket. Hun kjente tårene igjen begynte å trille ned over kinnene. Alt var så rart. Mamma pyntet hele huset den ene dagen, og neste dag hadde hun pakket vekk alt? Skulle de flytte allerede, og hvor? Men så trakk mamma June inntil seg.

«Jeg skjønner at du ble forundret da du kom inn her etter juletrehogsten. Ikke vet jeg hva du tenkte, men jeg tror du er enig i at vi fortsatt kan bruke pynten vi har? Vi skal få det fint. Oldemors julekrybbe skal stå der på konsollbordet. På julaften skal Jesusbarnet komme fram, som det alltid har gjort i den krybben. Hyrdene kan vi vel ta frem litt før, og så vismennene. Skal vi henge opp en stjerne over krybben synes du? Du har sikkert en i esken din der, som vil bli fin. Alle de tingene jeg hadde kjøpt, passer ikke oss så godt? Jeg pakket det vekk igjen jeg. Vi har jo all den fine pynten du har laget, og alt vi har arvet fra andre i familien. Gå nå på badet og ta deg en dusj, så får du varmen i deg igjen.»

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

June smilte. Mamma var seg selv igjen. Huset oste snart av førjulsstemning, og et ekte tre ventet der ute i mørket bak huset.

«Men hva gjør vi med det hvite treet da mamma? Det kan da ikke bare kastes heller?»

Undis dro til side gardinen i stuevinduet. Der ute lyste det i mengder av lys i det hvite juletreet. Beige julekuler i flere størrelser hang der i røde silkebånd. June sukket av fryd.

«Det var fint. Der passet det!»

Mamma pekte og forklarte.

«Mens du var på badet og ordnet deg så fikset jeg dette. Det er meiseboller alle de kulene der. Nå kommer vi til å få se fuglene kose seg der ute. Resten av pynten leverer jeg tilbake. Får jeg ikke levert alt, så gir vi det til Frelsesarmeen. De trenger sikkert julegaver i år også. Vi har jo alltid støttet dem.

Fortsetter  HER…..

Vil du gi et bidrag til Frelsesarmeens julegryte kan du sende vipps til 2309. Så er også du med på å glede andre.

14

Gunnar så opp på Magda da hun fortsatte.

«Vet du det ikke? Har de ikke fortalt deg det? Er det mulig? Moren din skal ha en baby. Jeg snakket med henne før hun reiste til sykehuset for litt siden. Hun hadde ropt på deg, men du var jo ute på ski. Da kom hun hit, for hun var så redd for at du skulle være alene. Jeg lovet å se etter deg, men du kom ikke tilbake samme vei sammen med guttene i klassen din? Jeg var jo sikker på at du snart dukket opp i skiløypa, her ved huset mitt. Men sånn ble det ikke. Ikke være redd. Du blir hos meg nå. Jeg har nøkkelen til huset deres, så vi kan hente det du trenger etterpå. Pappaen din kommer hjem i kveld, men han skal jo først ned på sykehuset. Det er bare å glede seg, for du skal bli storebror du!»

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Han sank sammen på gulvet, og så på henne med store øyne.

«Det var det jeg visste. Hun hadde så stor mage at den nesten sprakk. Storebror? Da må jeg jammen bli snillere.»

Magda kokte kakao og smurte på mat, hentet et varmt pledd og puslet rundt han. Da han satt ved siden av peisen litt senere, smilte han igjen og tenkte at han var heldig. Men hvordan han skulle løse alt han hadde rotet til med de i klassen, det visst han ikke enda.

Nede på gården humpet Tobias, Julles onkel, rundt med det vonde benet. Krykkene gjorde det litt lettere, men morsomt var det ikke. Han hadde lokket på katten i hele dag, men den hadde visst gjemt seg med kattungene. Ikke en gang maten hadde den rørt de siste dagene. Hvor i alle dager var den lille familien nå? Det var ikke lett å holde styr på katter. Han måtte jo snart få tak i dem, for flere av de kattungene var jo lover bort. Folk begynte å bli utidige! I morgen skulle klassen til Sjur komme på julebesøk, og da hadde det vært fint med noen flere dyr å vise fram. Men hesten fikk duge. Den trengte å børstes skikkelig, men det fikk Julle ta seg av etterpå.

Så glad han var i den gutten. Sikkert like glad som andre var i sine unger. Så godt å ha noen yngre krefter som kunne ta i et tak. Han orket ikke så mye mer selv. Det var like godt å gi seg, kjente han. Men hva skulle han gjøre? Skulle han flytte, så måtte det være til noe moderne med varme gulv, uten trapper og lettvint til lege og annet. Han sukket og angret på at han hadde latt sjansen gå fra seg for et par år siden. Da hadde han fått tilbud om en lettstelt leilighet, men takket nei.

Nissen lyttet på hva Tobias sa og tenkte, og så gikk han til hesten. Den måtte få litt trim etter en hel dag i stallen. Om Julle ordnet med den etterpå gjorde ikke noe, for hesten likt variasjon den. Stolt leide han hesten av sted i snøen. Mørket hadde kommet og fra skogen hørte han reven rope. Det var fint å være ute i vinteren, og så glad han var for at han fikset så mye forskjellig.

June tittet ut av vinduet i kvelden og synes hun så en hest og en mann. Mamma Undis lo og mente det bare var fantasi.

Fortsetter  HER…

13

Gutten som nissen hadde truffet på, het Gunnar. Han fikk ikke snakket for gråten. Anskar holdt om han og sa han bare skulle ta sin tid. Etter hvert roet han seg ned, og fortalte at han var låst ute. Ingen var hjemme hos han, bilen var vekk og det lyste ikke i et eneste rom der.

«De har reist fra meg. Nå blir det snart mørkt. Jeg har vært så slem og dum i det siste at de bare har reist. At jeg ikke kunne passe munnen min. Mamma ble så lei seg da jeg gikk ut. Jeg nektet å hente poteter i kjelleren, ta inn ved eller feie trappa, for jeg skulle treffe noen gutter i klassen. Det var min avtale, men jeg hadde ikke spurt om det passet. Mamma ble sint. Pappa er ikke hjemme før til helga, for han jobber med å bygge noen hus i byen. Jeg fryser, og jeg kommer ikke inn. Hvem vil hjelpe meg? Jeg er jo så slem og truer alle i klassen. Ingen vil ha meg på døra, for de er bare redde når de ser meg. Ingen vil være sammen med meg, frivillig.»

Nissen tenkte så det knaket. «Var ikke du sammen med Sjur i ettermiddag? Han knakk skiene og slo seg stygt der ikke i steinura.»

Gutten hylte. «Det var jeg som fant på det. Sjur som er så snill. Men han er lett å erte, for han er så liten og våger ikke å ta igjen. Om jeg erter han, så slipper jeg å bli ertet. Slo han seg? Vi bare gikk fra han vi.»

Nissen tok gutten i hånden og sa han skulle få hjelp til både å finne mamma og få komme inn et sted litt fort.

Magdas hus ville sikkert bli redningen. Anskar banket på døra og hun åpnet med en gang. Gutten bukket til henne og så seg rundt. Nå var mannen vekk? Han sto der helt alene med tårene trillende nedover kinnene. Det bare buste ut av han, alt sammen! Magda tok han inntil seg og dro han innenfor.

«Men Gunnar da. Hun har ikke reist fra deg. Har hun ikke fortalt deg det? Merkelig.»

Fortsetter  HER…..

12

Inne på skogen fikk juletrehentingen med liv og lyst. Julle hadde knyttet røde sløyfer på mange av trærne tidligere på høsten. Nå var det bare å lete seg fram til de trærne. Julle hugde det ene treet etter det andre. Etterpå knyttet han tau i enden på dem og dro de etter seg i snøen. June fikk hjelpe til, og mamma bar øksen hjemover.

Vel hjemme ved huset ble deres tre stilt inn til veggen på baksiden. Julle lovet å hjelpe dem med å få treet på fot før julen kom. Så vinket han og dro med seg de andre trærne ned mot gården.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

June var så glad. Mamma hadde ledd og smilt hele ettermiddagen. Men da hun kom inn, ble June helt stum. Ikke et sted minnet i huset om jul? Alt var ryddet vekk. Hun tittet inn i stua og der var også det store hvite juletreet borte. Hadde hun drømt? Hva var det som skjedde? Mitt på gulvet sto de store eskene med deres gamle julepynt, og mamma sang ute i kjøkkenet…

Nissen Anskar synes det var koselig å snike på menneskene, men han skulle hjelpe katten på gården. Hun hadde fire små som skulle oppdras til skikkelige katter. Det var hans oppgave i advent å hjelpe til, hadde Kong Vinter sagt. Men han hadde lov til å gjøre andre oppgaver også, og de fikk han finne selv. Han følte på seg at han ville følge godt med på menneskene rundt gården. Det ga han en sånn glede å se at andre ble glade. Han plystret for seg selv og gikk av sted for å finne kattefamilien i låven.

Anskar kom ikke langt. På en stubbe inne på skogen satt det en gutt og gråt. Det var da veldig til tårer i denne adventstiden da, tenkte han og undret seg. For noen rare nissejobber han fikk i år? Han fikk gjøre seg synlig og snakke med denne ungen også da.

Fortsetter HER….

11

Julle bukket lett til henne og lo.

«Har du vært bortom Sjur eller? Naboen vår, Magda, skulle se etter han for meg. Han er ikke helt i form, for han falt på skituren med gutta. Benet hans er vondt, og skiene var brukket. Han fablet om at nissen hadde hjulpet han?»

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Han så på Undis.

«Unger vet du. Ja, jeg er faren til Sjur. Men det vet du vel? Barna våre går jo på samme skole. Vi flyttet hit i høst. Før bodde vi nede i bygda skjønner du, men min onkel trengte hjelp med gården. Det er ikke så lett å klare alt alene da han måtte operere kneet sitt. Han har jo god plass, så vi fikk vårt eget hjem i kårboligen. Jeg er snekker og kan jobbe hvor som helst fra, med fiksing av hus, bygging og annet. Lett som en plett.

Når Sjur ikke orker å gå etter juletre en gang, er han ikke helt seg selv. Det er jo snart jul, så det er kanskje ikke umulig at nissen er her og passer på eller?»

Han smilte til June og hun lo med han. Julle satte seg ned på huk og fortsatte.

«I dag skal jeg hente juletrær til noen venner, og et stort et som skal stå foran huset nede på gården. Jeg må ha to tynne trær ved låvebroa også, det skal jo opp fuglenek snart. Kanskje dere to vil være med? Eller venter dere på far kanskje?»

June smilte.

«Far? Du mener en pappa da? Nei, vi har ikke noe sånt vi. Mamma er både mamma og pappa selv. Men jeg ønsker meg en pappa. Det hadde vært fint. Men mamma sier at jeg ikke får vite noe om det før jeg er voksen. Så dumt! Jeg skulle vært voksen snart!»

Undis hysjet på henne. «Nei, ingen far ventes hjem fra jobb, som sant er. Vi har klart oss selv hele tiden vi. Alenemor, med aleneansvar.»

Julle klappet June på hodet og lo.

«Min onkel eier skogen her oppe og jeg får ta med juletrær til alle jeg kjenner om jeg vil. Blir dere med?»

June maste om å få være med, og Undis takket ja. De trengte virkelig et ekte tre i stua, tenkte hun. Det hvite kvistkvastet i plast skulle vekk, og det fort. Raskt kledde hun seg.

Innover skogstien vandret de etter hverandre. Snøen dalte ned og det var så vakkert. Julle gikk først og tråkket fin vei med de store bena sine, så kom Undis og til slutt June.

Nissen fulgte med og smilte. Nå var det hyggelige ting på gang for mor og datter. Han kunne trygt gå av sted til sine andre oppgaver.

Fortsetter HER…..

10

Han smilte da han så huset. Det var for han som et barndommens eventyr. Her bodde det sikkert noen trivelige mennesker nå. Han så det bevege seg innenfor vinduet. Skulle han våge? Det hadde vært artig å se huset inni igjen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Undis skvatt til, da det banket på. Hun åpnet døra på gløtt. Der sto det en blid mann med en øks i hånda? Han virket ikke skremmende, selv om han bar på det skarpe redskapet.

«Hei du. Unnskyld. Skremte jeg deg? Jeg skal av sted for å hugge et juletre i skogen, her oppe. Dette huset er så koselig at jeg bare måtte spørre om å få se det innvendig. En gang bodde bestefaren min her skjønner du. Jeg drømmer om å få meg noe lignende en gang. Onkelen min eier det nå, og det er alt for dyrt å kjøpe ut for meg. Skal du kjøpe det kanskje?»

Ordene bare trillet ut av han. Han ble helt satt ut av den vakre jenta.

«Jeg heter Julle. Egentlig Julian da, men det er det ingen som kaller meg lenger. Julle, for jul og glede!»

Han bukket dypt og la fra seg øksa på trappa.

Undis rygget litt tilbake. «Kastet du snøball på ruten min?» Han ristet på hodet og så forundret på henne. «Nei, slett ikke. Sånt gjør man vel ikke som voksen?»

Hun slapp han inn, for han virket både oppriktig og ærlig. Han snuste liksom inn luften og smilte.

«Her lukter det et hjem kjenner jeg. Ferskt brød? Akkurat som da besteforeldrene mine bodde her. Så fint!»

Undis unnskyldte seg og skyndet seg ut i kjøkkenet. Brødene hadde hun helt glemt. Men de så fine ut da hun forsiktig løftet de ut av ovnen og over på rista på benken. Julle sto i døra og tenkte. For ei dame. Men hun hadde vel både mann og barn, så vakker og driftig som hun var. Han lot henne gjøre seg klar, samtidig som han sto stille og så omkring i kjøkkenet. Hva drev hun med? Nettbutikk kanskje? Bordet sto fullt av de flotteste ting, tett i tett. På gulver sto det esker med silkepapir og bobleplast. Hun begynte å le da han spurte.

«Nettbutikk? Ja, det var vel det jeg burde åpne nå. For salg. Jeg har kjøpt så mye saker og ting at jeg nesten drukner i det. Hva jeg tenkte vet jeg ikke, men dette må jeg forsøke å levere tilbake. Her går det ikke med alt dette nymoderne greiene. Huset har liksom sjel, og sier at det vil ha det som før.

Jeg har brukt så mye penger på møbler, pynt og stas. Nå før advent har jeg kjøpt alt for mye dilldall. Hva skal jeg med det? Disse tingene eier liksom meg. Ikke et minne har de sakene med seg. De bare er der, i passende form og farger, som jeg har sett andre ha. Men det er ikke meg, eller ungen min? Jeg må innrømme for seg selv at det ikke er til glede.» Hun bøyde hodet ned i hendene og stønnet over seg selv. Hva hadde hun gjort?

Da kom June inn av døra.

«Hei mamma. Nå kommer jeg.»

Hun bråstoppet da hun så Julle. Hva gjorde han hos dem?

Fortsetter HER…..

3

Det var ingen annen råd enn å ta gutten på ryggen og bære han hjem. Tung var han ikke, så det gikk fint. Han spurte hvor gammel han var. Sjur svarte som sant var at han ville bli åtte på julaften.

Nissen hjalp gutten ned på trappa foran huset der han bodde og tørket svetten av pannen. Det var ikke bra å være så nærme hus og mennesker, uten at han var usynlig. Han så seg usikkert omkring.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

«Jeg må gjøre meg usynlig igjen. Ingen skal jo se meg annet enn på julaften. Du kommer til å se meg likevel da, fordi vi er venner.»

«Du er nissen? Er det mulig å være så heldig som meg? Tenk hva de andre i klassen kommer til å si når de får vite at jeg ble reddet av selve nissen!»

«Du må ikke si det var nissen. Ingen skal jo vite at jeg er her.»

«Men jeg kan da ikke lyve heller?»

«Nei, det skal du jo ikke. Å lyve er ikke pent. Jeg kan være synlig for deg, og du kan si det var nissen som hjalp deg. Ingen vil tro det likevel. De vil bare tenke at du slo hodet ditt i fallet, så du ikke husker rett.

Men jeg er hemmelig. Nå vet du at jeg er her. Når vi ses, kan vi hilse på hverandre. For jeg kan godt gjøre meg synlig for din skyld. Barn kan oppleve så mye mer enn hva de voksne kan, for de voksne har liksom mistet fantasien sin de. Dumt, men de har det i hodet sitt de også, om de bare leter!»

Gutten bøyde hodet og sukket tungt.

«Det hadde vært så fint å si at jeg har vært sammen med deg. Kanskje jeg da fikk gå i fred? Men de dytter meg vel bare utfor et annet sted snart tenker jeg. For denne utfordringen klarte jeg ikke. Jeg hoppet ikke en meter en gang, men falt lenge får hoppkanten.»

«Hva sa du? Ble du dyttet? Det er jo farlig det. Hvor er de ungene nå da? Var det ingen som stoppet for å se hvordan det gikk med deg? Det der er vel ikke dine venner?»

Fortsetter  HER…..

2

I steinrøysa, nederst i bakkefallet, lå en liten gutt. Skiene var brukket og det så ut som om det var andre ting som var brukket også. Gutten skrek, jamret og hylte. Han holdt hånden på kneet og jamret seg igjen. Hva i alle dager gjorde han der nede? Dette var da ingen god skibakke? Nissen hadde ikke annet valg enn å hjelpe til. Magda hadde gått inn igjen, og den vesle jenta June var vekk. Her var det ingen andre som kunne bidra. Han gjorde seg synlig, for han ville ikke skremme vettet av guttunge.

Nissen Anskar hadde fått et helt annet oppdrag av Kong Vinter for desember, som krevde sitt. Men nå hadde han ikke noe valg. Barnet måtte hjelpes, og det fort. Han dro med seg kjelen et stykke, før han satt den fra seg og vrengte den røde lua så den ble grå. Så gikk han med bestemte skritt mot gutten. Nå var han synlig.

«Hei du småen. Hva har skjedd? Er du like hel? Det var da litt av et svalestup du må ha gjort. Den bakken er jo så bratt. Rett under snøen er det mengder av steiner. Jeg tror du har hatt englevakt jeg gutt! Hva heter du da?»

Han jamret seg litt til og stirret forundret på mannen. Skjegget hans var langt og nesten hvitt. Klærne han hadde på seg, var ikke sånne som de voksne han kjente gikk med? Men øynene så snille ut. Ikke hadde han noe valg heller, enn å ta imot hjelp. Nå var skiene brukket, og hvordan skulle han komme seg hjem gjennom snøkavet?

«Jeg er Sjur og du må jo være nissen? Det kan være det samme hvem du er, for jeg trenger hjelp. Se på de skiene da. Ikke det at de var så fine fra før heller, men de fungerte da, før jeg kjørte ned her. Jeg ønsker meg nye ski til jul, for disse var altfor korte. Det var kanskje derfor det gikk galt?»

Anskar undersøkte kneet hans og fant ut at benet ikke var brukket. Han løsnet bindingene på skiene og løftet gutten forsiktig opp.

«Klarer du å stå på benet ditt da?»

Men det gikk ikke. Han skrek til, og sank sammen.

Fortsetter HER

1

Det var så kjedelig å sitte sånn å vente. Magda kjente at hun hadde så liten tålmodighet. Kunne han ikke snart komme da? Hvor mange uker skulle det ta? Hun sukket igjen, og strikket litt til. Utenfor falt snøen så fint. De hvite snøflakene danset i den lette vinden. Vinter og snø, første desember og snart jul. Hun strikket en runde til på sokken og rynket pannen. Pensjonist var hun nå, skikkelig pensjonist. Men det var ikke så gøy som hun hadde trodd. Dagene var lange og hun savnet jobben på postkontoret. Det ville vel bli bedre etter hvert.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Utenfor Magdas hus, med nesa tett inntil kanten av vinduet, stirret en liten pike inn. Hun hadde oppdaget juletreet og blitt nysgjerrig. June var bare sju år, men visste allerede at det var sånn hun ville ha det ved juletid. Juletreet der inne lyste vakkert, selv om det enda bare var lys på det. Damen satt så fredelig og strikket. Hun kunne høre musikk. Julemusikk….

Magda rettet seg opp og lyttet. Hva var det for en lyd? Hun så opp, sukket oppgitt og så på det kunstige juletreet. Visst var det pent der det sto. Hun hadde satt det fram for å prøve å få litt forventning i advent som da hun var liten. Men, hjalp det? Nei, slett ikke. Strikkingen falt ned i fanget, og hun så trist ut av vinduet. Men hva var det? Hvem var det, som ropte bak huset?

Hun hadde akkurat sett en gjeng med barn på ski. Hadde en av dem slått seg tro? Hun slengte sjalet over skuldene og tok på seg støvlettene og gikk ut på trappa. Hun lyttet, men det var helt stille nå. Plutselig kom noen leende unger framover i skiløypa de hadde laget tidligere. De vinket og smilte til henne og hun vinket tilbake. Nå var de tre? Gunnar var med, men hvor var Sjur? Var de ikke fire da de gikk innover? Merkelig?

June hadde huket seg ned inntil noen busker i hagen. For ikke nok med at damen kom ut, men de villeste guttene i andre klasse på skolen kom i full fart på ski. Hun var redd noen skulle oppdaget henne, så hun holdt pusten av spenning.

Nissen var også der, men han hadde gjemt seg inntil veggen i vedskjulet. Ikke det at noen så han heller, for han var usynlig når det trengtes. Han hadde også hørt det rope. Hva var det? Gaupe, rev, rådyr, eller var det et sånt lite menneskebarn som de han så gikk fort av sted, vekk fra lyden? Han snek seg rundt hushjørnet og løp mot der lyden hadde kommet fra. Nisser har veldig god hørsel, så han kunne oppfatte det miste klynk om noen var i fare. Der, skrek det til igjen. Noe galt måtte det være?

Fortsetter her…….