Uten brodder….

Selv om det regner, så går jeg ut. Tenk så heldige vi er som kan det. Om man ikke har akkurat vanntette klær, så har vi jo tørre klær når vi kommer hjem. I dag blåste det og regnet, så det skikkelig tok for seg inne på skogen. Hull i veien av vann som rant. De hullene var over en halvmeteren dype, og alt var så sleipt og glatt som om det var is. Men jeg tror ikke brodder hadde hjulpet i gjørma!

Men fint var det likevel. I skogen sang fuglene, og jeg hørte både dompap og meiser. Over meg kretset sangsvanene. Bildet ble ikke bra, men det går jo ikke akkurat så lett å zoome i regn. Hjemveien tok jeg i “hesteløypa”. Det skulle jeg ikke gjort. Har du gått på stranda rett etter at havet har trukket seg tilbake? Det har du sikkert. Det er den følelsen, når føttene glir av sted og det er som å gå på skøyteis. Pluss at det er tungt når føttene synker ned i det hele tiden. Men det ble god trim, så jeg er fornøyd!

Litt oppmuntring….

Tåka ligger som et lokk over oss i dag også, men det blomstrer der ute likevel. Det går mot april, og jeg kjenner våren begynne å ta tak i meg.

Sånne grå dager, er fulle av mystikk og eventyr. Nå lengter både vi og naturen på sol, så alle troll i underskogen kan sprekke.

Jeg går ut selv om været ikke er som jeg vil. Fint å ha klær som holder regnet ute. Uglene tuter i kvelden her, men jeg har enda ikke sett dem på hekkeplassen. Ofte sitter en av dem i trærne i nærheten. I fjor ble det ikke en ugleunge, så det er spennende og se hva som skjer i år. Ugla kan ligge på egg i kassa allerede, men det ser man jo ikke. Nå får de ha fred rundt seg en tid framover og så håper jeg jeg får se de herlige grå ugleungeballene i trærne utover.

Da er det lettere å snike på svarttrostene. De både er synlige og høres i kvelden. Nydelig med vårens liv og lyder.

Helse, konkurranseinstinkt

Har jeg det? Jeg trodde det ikke, men det finnes visst et lite konkurranseinstinkt hos meg også. Som liten var jeg med i skirenn, og jeg ble sliten. Da stoppet jeg opp og hvilte. De andre var helt fortvilet over at jeg ikke klarte å fortsette i full fart. Jeg kom sist, og de spurte hvordan det var og alltid være den som tapte. Da svarte jeg at da slapp jo noen andre å være den som ble sistemann. Merkelig, men det godtok andre, og jeg ble ikke pushet til å vinne en eneste gang? Jeg var med i mange skirenn siden, men jeg konkurrerte ikke. Det var liksom ikke for meg det. Jeg likte å gå på ski, se meg om i naturen, kjenne vinden i ansiktet og kose meg på turen. Det var aldri noe problem å komme sist.

Sånn har det visst fortsatt, trodde jeg. Helt til nå! Jeg konkurrerer plutselig med meg selv, og det er jammen artig. Hver dag forsøker jeg å nå mine mål og hver dag ser jeg resultater på appen jeg følger. Kan jeg bli bedre, kan jeg få det til og vil jeg få en utmerkelse? Jeg konkurrerer med meg selv, og liker det! Kanskje jeg har et konkurranseinstinkt likevel? Jeg bare lurer……

Snu tankesettet….

Det føles ikke som om jeg svever i dag. Tåke, guff og æsj! Jeg stuper visst rett ned i bakken. Ingen fallskjerm, ikke en gang en paraply til å hjelpe meg! Hjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelp………………..

Jeg må skynde meg å snu tankesettet mitt, og danse inn i våren. I dag er det vårjevndøgn, og til helga skrur vi klokka fram til lysere tider. Snart letter nok tåka!

Maske, Frodiths hemmelige utfordring

Frodiths overraskelse til en “hemmelig utfordring. En rød maske????! Hva i alle dager tenkte hun jeg skulle finne på med den?

Men tankene kom, og det ble et dikt.

MASKE

Ta på maska når du er drittlei.

Når livet har motgang

og du ikke finner din vei.

Når humøret svikter

og dagen er slem,

og du trenger en virkelig kjærlig klem.

Ta på maska og gå av sted,

forsøk å frembringe smil og le.

Øynene dine er skjult for andre,

tårene vises ikke,

og du kan trygt videre vandre.

Andre vil se din fargerike maske og smile,

på det trenger du ikke å tvile.

Smil, og du vil få smil igjen!

Smil, og du vil kanskje få en ny venn.

Da kan maska legges vekk,

og bli til noe annet og få nye trekk.

Masken kan få vinger til å fly med,

og du kan siden leve uten maskens beskyttelse……

 

Ta det du har…

Ja, det høres lett ut, men det er egentlig ikke så vanskelig.

Jeg tar det jeg har, og lager noe av det. Her har jeg brukt kvister og gress fra skogen, eggeskall og kartongen eggene lå i, pluss noen små silkeblomster og plastegg jeg hadde liggende. Brått hadde jeg en vårkrans.

“Tuppene” i eggekartongen klipte jeg til blomster, og jeg synes fargen var fin som den var. Men kanskje jeg siden maler de som jeg ikke brukte i kransen gule, og limer på litt på baksiden så det blir som påskeliljer.

Eggeskallene hadde jeg etter at jeg lagde en vaffelrøre her om dagen. Man tar hva man har…….

I går, og i dag….

Jammen er det variasjon i været. I går tok jeg dette bilder. Nydelig Halo på himmelen på morgenen, for det var ganske disig. I går gikk vi til Vetatoppen, eller Borge Varde som det også kalles.

Fin fin utsikt i til alle kanter.

Tenk så lurt at vi tok den turen i går. I dag er det sludd, regn og snø. I natt var det snøstorm, og i dag regner det vel vekk igjen. Ja, i går og i dag er ikke like. Vi får nyte det vi har. Jeg tar helgerengjøringen og så får jeg se om det blir en trimtur etterpå.

Ord til deg, og meg….

Jeg sier mye rart til meg selv, både snilt og slemt. Men det er viktig å motivere seg selv til en bedre dag. Ofte skriver jeg ned ord til meg selv.  Det er sikkert ord andre har sagt før, men de kan gjentas eller? Nå deler jeg noen av de ordene med deg.

Livet er her og nå…..

Bli modigere….

Vær den personen du gjerne vil møte.

På igjen, ikke gi deg!

Ser du den lille glade ungen du en gang var? Hun finnes inni deg fortsatt….

Så lenge du prøver noe nytt, et det håp.

Fyll dagen med godhet.

Gi deg selv en sjanse, et skritt av gangen, hvil når du trenger det. Husk å puste.

Eldes med stil. Ikke gjem deg. Ta deg samme! Selv forfall er vakkert!

Om du finner noe som gjør deg lykkelig, hold fast på det!

Mitt liv er et tre, et tre med røtter, greiner, forfall og vekst. Min tanke er mitt hjem, og min sjel er min vokter…..

 

 

 

Overraskelse…..

Hva skjer her da. Vafler kan jo være så forskjellige, eller hva tror du? I dag ble det sjokoladevaffel!

Jeg fikk nemlig en fin overraskelse i posten jeg også. En sammenleggbar drikkekopp og en pose med sjokoladepulver. Da måtte jeg vel finne på noe annet enn å lage kakao! Først vil jeg si hjertelig takk til Utifriluft! Hun hadde en utfordring med orden IDYLL. Vi som levert inn bilder får altså premie i posten. Noe så koselig. Jeg tok forsiktig av sommerfuglen og hjertet, og limte det på en liten skål jeg har. Så helte jeg sjokoladepulveret i litt vaffelrøre og blandet det sammen.

Det ble ren luksus i vaffel! En spiste jeg med sjokoladepålegg, og en spiste jeg med litt yoghurt og bringebær. Det smakte så godt. Luksus på en onsdag! Og den koppen? Den skal jeg bruke en annen dag! Hjertelig takk for overraskelsen!

 

Vårlig…

Merkelig at blomstene klarer seg etter kulde og snø. For noen dager siden var de borte under alt det hvite. Men disse var like fine!

Noen av krokusen hadde falt sammen, men nye dukker opp hver dag. De små snøklokkene hadde blitt gule i stilken, men de strutter i sola i dag!

Jeg fant fram løken min i kjelleren, og så ble det planting. Så herlig med en forsmak på våren. De store sviblene er kunstige, men de i bunnen er ekte og vil overta ganske snart. Ja, det kan bli kalde netter, men da legger jeg over et teppe!

Så koselig å feie vekk på terrassen og pynte litt igjen. Kvistprinsessen min står der enda, og jeg ser alt dette fra mitt stuevindu. Vår!