Fugleliv

Det ble vårstemning av disse her! Gulspurv i flokker satte seg i snøen i dag. Jeg hørte sidensvansen også, men de var for langt unna til å få bilder. Fuglene pyntet fint opp i tretoppene.

Finker og gråspurv var det også mange av i sola. Herlig å høre lyden av dem og se de hoppe rundt i buskene.

Mot kvelden ble de som fine silhuetter i lyset.

Jeg tar med et par svaner også. De kom helt inn på stranda. Lenger ut så jeg skarv og ender, pluss et par måker. Jeg tror alle fugler, og jeg koste, oss like mye i solskinnet, selv om det var bitende kald vind.

Vinterlek

I dag måtte jeg bare ut i snøen. Ti centimeter med tung snø fristet til litt lek.

Klessnorene til naboen var fulle av snø. Da spant fantasien min. Kong Vinters frua hadde klesvaskedag! Alle kantene på kongens kappe måtte vaskes, så de var klare til neste jul.

Kongen gikk og gjemte seg når han måtte gå uten kappe, men frua, hun benyttet sjansen til et snøbad!!!!

Artig å fantasere litt. Men så fort det smelter! Nå skinner nesten sola, og det er noen varmegrader.

Jeg har måkt gårdsplassen vår, og det var tungt.  Snart smelter det av seg selv kanskje, så jeg kunne vel spart meg all den måkingen, men det var fin trim.

 

Reddet ugle

Det er noen år siden nå, men da jeg så spurvugla i helga, så tenkte jeg på denne ugla fra 2009.Utrolig stolt av disse bildene fra den gangen.

Det var en fin vinterdag i februar 09 at jeg hørte et skikkelig dunk i stuevinduet. Der ute lå det en fugl på terrassen. Ikke større enn en trost, men den hadde da noen veldige klør? Jeg ble så trist av å se det, og trodde den var død. Jeg snudde den rundt for å se hva det var for en fugl, og da glippet den med øynene et par ganger. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg da.

Jeg løftet den forsiktig opp i hånden og da kjente jeg at hjertet til fuglen dunket. Jeg holdt den i hånden og masserte der hjertet var. Den så på meg og pep, men mer liv var det ikke.

Det var iskaldt ute, så jeg tok den like godt med meg inn. Da kviknet den litt til. Jeg satte den på stuebordet og vi studerte hverandre i over et kvarter. Noen ganger åpnet den øyene, men så var det som den sov igjen. Plutselig flakset den til med vingene og jeg var rask til å få den ut på terrassen igjen. Jeg var jo ikke forberedt på innefuglebesøk. Hadde jeg ikke vært hjemme alene, så hadde jeg hentet det gamle fugleburet på loftet, men det rakk jeg ikke.

Utenfor hoppet den litt rundt i snøen. Øynene ble skarpere i blikket. Etter litt tok den vingene fatt til et tre i nærheten. Som en liten ball satt den der en stund og så på meg, før den seilte inn over skogen igjen. For en opplevelse, og for en fugl. Et spurvuglebesøk…….

Vårvibber

Brått kom litt vår! I natt har det regnet og snødd her, og da kom plutselig klosterklokkene fram. De er ikke helt sprunget ut enda, men de er vakre sånn også med vanndråper på!

Vi hadde på litt ny jord på disse snøklokkene i fjor, og det likte de visst. I år blir det mange blomster ser det ut til. Det var skikkelig vårlig ute i dag, selv om det bare er en varmegrad. I skogen rett ved oss synger fuglene, så det er en fryd! Vårvibber!

Raklene på trollhasselen begynner å bli gule og jeg har tatt inn noen små greiner med magnolia og det blir spennende om det blir rosa blomster. Herlig med vårfølelse i februar.

Trollunge

Det ble en liten trollunge, som kan sitte på hylla og se på meg. Du kan se litt av prosessen HER! Cernitleiren min hadde blitt så hard der den lå i hobbyskapet, at jeg trodde ikke jeg skulle få det til. Men med litt jobbing fikk jeg leiren ganske myk igjen. Jeg hadde laget føttene og hendene for lenge siden, men nå fikk den et hode også, med garnhår.

Lurer på hva hun tenker? Hun ser ganske så underfundig ut. Hun er ikke større enn at hun kan sitte i hånden min. Sitte må hun, for jeg har limt henne sammen på den måten hun er her.

Tre småtroll har det blitt. Hva jeg skal med dem? Aner ikke, men de er morsomme  å lage.

 

Bloggoppfordring!

Se innom Hverdagsmagi om bloggtreff og hver gang vi blogges:

 

BLOGGTREFF

Når de samles i Trondheim,

da blir det nok fart,

for i de omgivelsene,

må vel alle møte med bart????

Smil og latter hører til,

gjøgleri, sang og spill.

Sammen er vi dynamitt,

og før bloggtreffet kan alle forberede sitt.

En skiver dikt og en et kåseri,

en fikser en tale

og så kommer andre på gli.

Ord, bilder, musikk og lek,

narrestreker og hyggelige små pek.

Bli med da, du er en av oss,

om du kommer fra Tromsø,

Oslo, Kristiansand eller Voss.

Alle er velkomne som de er.

Slå ut håret når alle samles der!

Jeg kommer ikke,

men gleder meg med dere,

om bloggfolk engasjerer seg,

så blir vi flere.

Helse, tregt maskineri

Det går tregt om dagen med blogging og alt annet. Mye som skjer, og da er ikke motivasjonen på topp hos meg heller. Jeg kjenner at det tar på meg når flere i familien er syke. Det er venting på svar, operasjoner og inngrep, “gift” og blodprøver, venting og venting.  Men en dag av gangen får vi tenke, og håpe på det beste for alle. Jeg hygger meg litt med hobbyene mine, og da slapper jeg av. Det ble sorte løv på kvister i går, og i dag begynte jeg å sy kropp til en liten cernitfigur.

En gammel vante var fin til å dekke all vatten. Det ble som en jumpsuite! Nå skal ansiktet få markerte øyne, og jeg skal sy en kjole. Ute skinner sola så fint, og det kjennes som vår, med forhåpninger og glede. En dag av gangen er nok en stund fremover……

Uglesafari

I kveldingen gikk jeg meg en liten tur. Ti minutter fra der jeg bor, så jeg noe oppe i et tre. Den er liten som en spurv, og jeg så den som en liten ball oppe i de tørre kvistene. En spurvugle……

Jeg zoomet inn, snek meg nærmere, knipset og snek meg enda litt lenger fram. Den brydde seg ikke der den satt høyt oppe i treet. Til slutt sto jeg rett under den. Det ble ikke så fine bilder fra den vinkelen,

Jeg kom meg litt på avstand i motsatt retning, og da fikk jeg med hodet og kroppen på den i kveldslyset. Så herlig. Et fint møte! Vi så på hverandre som to venner. Ugla var jo ikke ute etter meg.

Litt av en opplevelse. Jeg har tatt bilder av spurvugle før da, og enda nærmere. Det var den gangen den fløy inn i vinduet hos meg, og jeg tok den med inn så den skulle komme seg etter besvimelsen. Men det kan jeg fortelle om siden kanskje.

Fortsatt vinterkulde

Selv om dagene har vært milde, så ligger fortsatt isen inne på skogen. Det er utrolig mange fine mønster å se på.

Jeg møtte Knerten, men han var ikke i humør etter å ha brukket benet stakkars, og armen var heller ikke som den skulle. Han ventet på at kona skulle komme med ståltråd og forbindingssaker, og trøstet seg med at bjørkeløvet var smågrønt i tuppene og gåsungene var hvite. Det blir nok vår i år også, mente han.

Jeg fortsatt turen min mellom sol og skygge. Det gjaldt å holde seg unna glatte partier i stiene, så jeg ikke fikk samme skjebne som Knerten.

Det ble en herlig tur. Jeg synes dette treet med mange stammer er så fint. Hadde du ikke sett meg der, så hadde du ikke ant hvor stort det treet var!

Hårsveis….

Hei sveis,

hårsveis,

bustehode eller bustetroll,

rufsetopp,

morrahue,

ugredd, eller gidder ikke!

Håret sier mye det, men dette er gresstuster……