Da Edith sto opp neste dag, gledet hun seg til å vise Sofia den fine musa hun hadde laget. Hun ble helt forskrekket da den ikke var å finne noe sted? Hadde ungen allerede funnet den? Nei, hun sov da enda?
Hun lette høyt og lavt, åpnet dører og tittet overalt. Ingen mus? Hva var det for noe tull? Alt gikk visst feil for tiden. Hvordan skulle hun egentlig klare seg fremover? Det var så mye hun aldri hadde tenkt at hun måtte gjøre selv …..
Hun var alene med Sofie nå. Ungen hadde blitt 5 år og var full av sprell. Det var ikke måte på hvor aktiv hun kunne være etter barnehagens lek. Neste uke var det Hans som skulle ha henne. De delte omsorgen og det gikk greit det også. Likevel var hun sliten av alt? Merkelig. Hun savnet Hans noe veldig, og lurte på om det hadde vært lurt å be han flytte ut? Hva hadde gått av henne den dagen i slutten av september? Hun hadde eksplodert over at han ikke hadde laget den maten hun hadde bestemt og ikke hengt opp klesvasken riktig! På toppen av det hadde Sofie forskjellige sokker på føttene og genseren vrang. Hun hadde aldri trodd at han skulle flytte ut etter utbruddet hennes. Men det var kanskje ikke så rart? Det var ikke første gangen hun hadde kjeftet på han i det siste og bedt han skjerpe seg. Denne gangen hadde hun skreket at hun like godt kunne klare seg alene, for han var ikke til noe hjelp. Men det var jo ikke sant! Etterpå, hadde hun blitt helt forskrekket over seg selv. Hun var da slett ikke hyggelig. Det var ikke rart at han ikke orket mer? Han flyttet rett inn til en kamerat som hadde et ekstra rom, og der hadde han vært siden…..
Da Sofie kom ned trappa litt senere, holdt Edith nesten pusten. Men så kom hun til å tenke på at det bare var å finne på noe. Hun åpnet dørene til skapet over benken og smilte.
Det var vasket og fint der etter at hun hadde ryddet vekk kopper og kar. Men hyllene var ganske tomme. Litt kvister og småting, men eller ikke noe! Sofie ble så skuffet. Ikke en gang en sjokoladekalender hadde mamma kjøpt. Det hadde pappa, det visste hun!
Edith satt der i kvelden og sukket for seg selv. Denne høsten hadde vært så slitsom, med mye strev på jobben og utfordringer i hjemmet.
Utenfor hadde det begynt å mørkne, og det blåste ganske kraftig. Hun kunne skimte snøfnugg i lufta. Vinteren var på gang.
Så satte hun fra seg den lille musa hun hadde laget klær til, slukket lyset i kjøkkenet, reiste seg og gikk for å pusse tennene.
Den lille musa rettet seg opp og var stolt over de nye klærne. Han hadde aldri følt seg så fin før! Kofferten var pakket, og en julereise ventet han hadde fruen sagt. Fru Edith! Det var steder han skulle besøke i huset skjønte han. Han var ikke så lysten på det, for de hadde skaffet seg katt! Noe så skummelt. Han likte ikke den dumme katten. Passet han seg ikke, så ville han vel bli spist med klær og det hele, før jula ble ringt inn. Han ville finne seg et nytt hjem. Et musehull med egen familie. Han ville vel aldri finne det inne i dette huset. Han løftet kofferten, trakk lua ned over ørene og åpnet katteluka i døra. Katten stanset han med et kraftig fres. Han ble truet inn i et hjørne. Der trodde han at hans siste time hadde kommet.
Katten kom nærmere! Han tok et godt tak i nakken på musa og bar han med seg ut gjennom den åpne kattedøra. Det kom så uventet at Hagbart Mus fikk ikke sagt et pip, før de var langt ute i skogen. Der var det allerede hvitt av snø. Sporene etter dem forsvant fort i uværet …..
Så er vi der igjen. Advent med forventning. Jeg klarte ikke la være å lage et eventyr i år også. Det har blitt min tradisjon gjennom mange år på blogg. Denne gangen er det musene jeg har laget selv som får spille litt av hovedrollene, sammen med lille Sofie og moren hennes Edith. Jeg har kost meg noe veldig med å innrede flere hyller i hobbyrommet mitt med mus og møbler. På bildet over her er Elvira i full sving med julebaksten. Sirupssnipper fikser hun lett, og nederst til venstre ser du hun har stukket ut stjerner av klementinskall. Det er som sukkertøy for tøy- og papirmus.
I morgen starter jeg juleeventyret JUL PÅ HYLLENE. Vil du følge med, er du velkommen! Barnslig? Vi er vel ikke voksne før vi kan være barnslige uten å være flau over det!
Noen dager er sånn, litt opp og litt ned. Det er de siste dagene i november og kalenderen til vår herlige Lady, sier at noen er snillere enn andre! Hun blogger ikke stort lenger, men hun er ikke glemt! Ordene til denne måneden var “Finn NOEN og la de ANDRE seile sin egen sjø”. Veldig kloke ord. Kalenderen kjøpte jeg av henne for mange år siden, men den henger oppe enda. Bildene for hver måned er jo gull, så dette har blitt en evighetskalender der dagene går opp og ned, men måneden er fastslått på veggen min. Ute er det rimfrost og jammen kom det ikke noen snøfnugg også. Jeg bare bursdagskake til minsten i familien og sånn går nå dagene. Litt opp og litt ned……
Sol i november gjør dagene lysere. Nå nærmer det seg advent og i går fikk jeg hengt opp julelysene ute. Jeg tenner de ikke før til helga, men nå er det gjort uansett vær framover.
Koselig å ha noe å se på gjennom vinduene. De store dompapene mine synes godt. Jeg kjøpte de for mange år siden, og da var de ikke dompaper! De hadde vel vært kjøttmeis kanskje, men fargene var slitt vekk. Jeg malte de opp som jeg ville ha de, og nå passer de fint til vinterpynt ute, eller inne.
Jeg har fire av de dompapene nå, og finner jeg flere på gjenbruk, så kjøper jeg nok de også! Flere i familien ønsker seg dompaper. Stjernene til vinduene er også tatt fram. Der trengte jeg nye batterier så jeg. De andre lysestakene går på strøm, så de er greie. Godt å gå over litt av hvert og glede seg. Dette, sammen med sola, gir novemberlys!
Når man ikke er i form, er det fint med hobbyer. Joda, formen er nesten på topp igjen nå heldigvis, men denne uka har ikke vært så morsom med forkjølelse. Da er det fint med litt fantasi og håndarbeider. Heldige meg fikk masse ull til filting av noen, og da gikk nåla opp og ned i massene. Det ble et ansikt.
Litt etter litt tittet det fram en nisse!
Men strikket genser, sydde filtklær, sko og skjegg ble han da riktig trivelig.
Nå er han klar til å passe på både reinsdyr og hest. Om det er tidlig med sånn pynt? Nei, ikke for meg. For nå er det snart advent, og da skal jeg da ha klar litt egenprodusert pynt. Men juletre og alt det andre kan vente.
Ikke det at det er sørpe ute, for der er det kaldt og vinterlig. Men jeg er sørpe forkjølet! Det har jeg slett ikke tid til, og ikke er det videre behagelig heller. Bare å ta det med ro og håpe der går fort over…..
For de som liker litt salt, er vel dette snadder. Lettvint å lage. 4 dl vann i en bolle og hell i 1 dl salt. Rør litt rundt til saltet har løst seg opp. Hell i en pose mandler og la det stå å godgjøre seg et kvarter. Sil av vannet og legg mandlene utover på et bakepapir. Dryss over et par spiseskjeer sukker. Inn i stekeovnen med det, ved 180 grader, i et kvarter. Ta brettet ut og avkjøl godt før du tar det over i en pen krukke. Velbekomme!
Ønsket meg sol igjen, og den kom! Ikke det voldsomme sollyset, men sola viser seg jammen i skylaget. Herlighet så godt med litt av det der. De sier at til helga blir det sol og frost. Det blir fint. Jeg gleder meg allerede. Ikke det at jeg ikke nyter dagene nå også, men det er noe eget med sollys da!
