I dag rakk jeg ikke stort med blogg. Det ble en kjøretur til barndommens rike. I morgen er en ny dag og det er spådd regn. Det blir spennende. Natta, så kryper jeg til køys.
Litt rydding på terrassen måtte til nå som påskeliljene var visne. Lyngen er fortsatt fin, så den fikk stå der sammen med litt kunstig gress, Jeg hadde en vissen oldefars skjegg, og den fikk også stå sammen med en ny eføy. Det ble litt mer maikos over dette.
Jeg har plantet litt i pottene og gjødslet opp noe, pluss sånn tagetes og ringroser. Gøy å følge med på det som spirer og gror. Jeg er så glad for at formen er nesten som før etter koronaen. Nå klarer jeg så mye mer, og det gir enda mer energi det. Snart er jeg tilbake til normalen.
Gøy å hjelpe til å dekorere skogen. Jeg knakk ned noen av de gamle bladene fra svanedunsbregnene og satte de opp i rad med litt pynt av hvitveis. Så fint med kontrasten mellom det brune og det hvite. Snart ruller svanedunsbregnene ut sine nye, grønne blader og da skal jeg tilbake. Når de nye skuddene er under ti centimeter, plukker jeg dem og koker de som asparges.
Jeg tar en farge til jeg. Hvit! I natt kom det litt regn her, og lufta ble så frisk og fin. Herlig å se perlene av vanndråper som trillet på de store, hvite blomstene i hagen. Tror den heter Kjempehvitveis. Ellers i dag har sola skint og det har blåst, så den vannmengden var sikkert ikke nok. Men det var vel bedre enn ingenting.
Det ble jo så feil på bildene? Blomstene er jo skikkelige oransje, og ikke rosa. Så feil kan det bli, men jeg lover at de er oransje! Oransje farge? Appelsiner, tenkte jeg først, men det hadde jeg ikke. Klær? Nei, oransje klær har jeg veldig lite av. En sommerbluse, men hvor der den? Men ute er det altså oransje blomster nede i nabolaget. Det ble en tur med kameraet da. De blomstene er supervakre, og det er et digert tre med dem der nede. Blir dette godtatt av Frodith tro? Jeg slenger på et bilde av noen klementiner bare for å være trygg. Her er noen mandelkjeks med sjokolade også. En oransje dag ønsker jeg dere alle!
Så var det fargen BLÅ i Frodiths utfordring! Blå himmel, blått hav, blå blomster, blå tanker, blå farge, blå fugler og blått humør eller? Noen ganger føler man seg blå, eller “blue”, som de som snakker engelsk sier. Blått er en farge med ro og håp i seg. De sier at det å sove i et blått soverom er fint. Jeg har aldri forsøkt det, men kjenner flere som har malt sine soverom i en dyp blå farge. Sover de bedre? Ikke vet jeg, for de har jo alltid sverget til blått der inne.
Se den fargen da! Den kvikker så opp, og denne dressen hadde så vakre knapper og stikninger. Jeg gleder meg ti å bruke den masse utover.
Litt hit og dit med mine bilder, så i dag kommer turkis. Det er en så herlig farge, som jeg burde bruke mer av. Men de siste årene har jeg bare hatt lyst til å være usynlig veldig ofte, og da har det blir de kjedelige grå og sorte tonene. Ikke bra. Nå flesker jeg til med buksedress i turkis i våren. Herlig med farger. Det gir humør det. På toppen av det kjenner jeg kreftene vender tilbake etter koronaen. I dag er jeg i godt humør! Vil du være med på utfordringen til Frodith så finner du den HER!
Det var tirsdag igjen, og jeg skulle skrive et heidundrande innlegg om min fremgang. Men det blir det ikke. Vekta hadde gått opp denne gangen, og jeg vet jo hvorfor. Ikke en vektoppgang til å gråte av da, men jeg skulle jo ned! Koronaen har jo tatt alle kreftene mine, så det har mest blitt å sitte stille, uten noen form for trim. Ikke en gang planken har jeg orket, og langt mindre knebøy. Trimturene går sakte som ei snegle, og er ikke lange i det hele tatt. Jeg begynner å bli utålmodig er. Det er kanskje en sunnhetstegn? Jeg vil så mye, men må bare innse at ting tar tid.
I går planla jeg å ordne litt på terrassen. Det måtte jeg vel orke, tenkte jeg. Litt pynting er jo bare kos eller? Noen blomsterpotter skulle fram, men jeg måtte få hjelp til å få de å plass. Ikke er jeg sterk fra før, men nå er jeg helt kraftesløs liksom. Så rart? Men pottene kom seg ut i sola, og så får de stå der til jeg har en bedre dag. Ikke annet å gjøre. Vannspeilet ble fylt med vann og jeg konstarerte at Blågresset hadde overlevd vinteren.
Det er helse i å være ute i naturen også, så jeg nyter fargene og gleder meg til dager med mer styrke igjen. Jeg er jo heldig som vet at det kommer bedre dager. Snart er det tilbake til normalen tenker jeg.
