Løvetann, magnolia, store hvitveis og epleblomster, det er mai det! Fargerikt og fint er det, men snart er det over, og bakken blir dekket av visne blader og løvetannen blir gammel, med grått hår.
Dette er bilder jeg tok i fjor av visne løvetann i Hardanger. Jeg synes dette også er vakkert. Sånn er det med oss mennesker også. Som unge er vi fargerike og friske i huden, men jammen kan de gamle være staslige også. Med det har jeg slett ikke sagt at de eldre skal kle seg i grått og synes det er ok. Fram med fargene, rett ryggen og vær stolt av deg selv tenker jeg når jeg ser alle disse grå løvetannblomstene.
Er jeg en kjedelig blogger? Ikke vet jeg, men jeg blogger vel om alt mellom himmel og jord alt etter humør og lyst. Sånn er mitt bloggliv. Nå har jeg blogget siden begynnelsen av 2007. Det begynner å bli noe år det. Femten år er vel et jubileum?
Det er mye forskjellig jeg viser. Jeg liker å fotografere, lage og pynte mat og kaker, være ute i naturen, være kreativ med søm, malerpensler og strikkepinner, skrive fortellinger dikt og noveller, lage ting i snø og av kviser, og så videre. Jeg fikk et velment råd en gang for lenge siden. Det var en som sa til meg at jeg burde konsentrere meg om kun EN ting, så ville jeg nok bli god på det. Men jeg klarer ikke velge bare en ting jeg, så derfor får min blogg være som den er.
Klart man kan male hunden, når den er en hagepyntehund! Men det var mer jobb enn jeg trodde. Moderens hund hadde blitt nesten hvit. Jeg glemte å ta bilde før jeg startet opp. Den ble først malt ganske gul, før jeg måtte starte opp med både hvitt og sennep, litt rødt og til slutt sort for å få liv i pelsen igjen. Lag på lag må til. Snuta skal være litt hvitere og nesen sort. Nå skal det tørke en stund, og så får jeg ta finishen en annen dag. Festlig. Jeg har malt en hund!
Se hva jeg fikk besøk av da? Stilig figur. Så rart å se på. Da jeg kom gående kastet den seg over på ryggen. Akkurat som om det hadde beskyttet den om jeg hadde tråkket feil. Men jeg sto stille en stund, og da snudde den seg rundt igjen. Når den hviler legger den liksom bena litt under seg.
Jeg tror det er en oresnutebille. Vi har mye or i nærheten så det kan nok stemme. Artig med besøk.
Rådyrmamma har fått kalv en av dagene. Hun hadde blitt betydelig slankere, og var så påpasselig da jeg kom gåene i skogkanten. Skal si hun bjeffet og forsøkte å få meg til å følge henne i en annen retning enn der hun hadde kalven. Fint å se at morsinstinktet er på plass.
Enda har hun ikke mistet vinterpelsen, så hun var ganske så pjuskete. Liv i leieren er det der inne på skogen nå. Håper jeg snart får se kalven i følge med henne.
Aldri er vel himmelen så blå som i våren. Ikke alle trær har fått løv enda, men det kommer! Det er lørdag og helg. Det kjenners fint ut det. Under en blå himmel, blir man glad.
Jeg har bakt sjokoladekake til i kveld. Lettvint pynt ble det denne gangen, med en haug konfekt sammen med noen sjokoladetopper av smørkrem. Bursdagsfeiring for våre barnebarn. Lurt å ta alt på en gang, når det ikke er så langt i mellom bursdagene.
Det har blitt mye baking og matlaging de siste dagen, men det er koselig å forberede seg. Lettvint middag er godt å ha, iskrem når man har lyst på, kanelsnurrer når folk titter innom på kaffe i helga og marengskaken skal få krem og bær til 17. mai. Men nå må jeg få på kaffen, det kommer jammen noen i formiddag også. Føler meg heldig.
Herlighet som det gror etter regnet som kom. Nå er heggen allerede i blomst. Det dufter så godt når jeg er ute i kvelden. Jeg hadde hegg på utsiden av vinduet mitt da jeg var tenåring. Når jeg kjenner duften hver vår er jeg liksom tilbake til rommet mitt i andre etasje.
Der satt jeg og dinglet med bena i vinduskarmen og drømte i våren……. Jeg hadde en batteridrevet platespiller, og den var rød. Gjett om jeg koste meg da med egen musikk, og naturen rett på utsiden.
Dette skrev jeg 10.mars: “Jobber du med noe du har bestemt deg for? Jeg tar planken hver kveld og øver på å stå på ett ben med lukkede øyne. Den siste testen jeg forsøker, er å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen uten å ta meg for. Der har jeg enda ikke sett stort fremgang, men jeg jobber med saken. Kanskje jeg klarer å forbedre alt innen sommeren? Det hadde vært gull.”
Litt av noen bilder det her!!! Men det var ikke lett å dokumentere! Jeg filmet med selvutløser, men å få opp filmen her, klarte ikke jeg.
Hvordan har det gått? Koronaen i påsken ødela en del for meg. Det ble to uker uten trening, men nå er jeg godt i gang igjen. Planken har jeg ikke forbedret, og heller ikke det å stå på et ben med øynene igjen. Men den der med å krysse bena og sette meg ned, for så å reise meg igjen????? Ja, jeg har trent masse på siden nyttår. Satte meg, kom ikke opp, satte meg og kom opp ved å hjelpe til med hendene og sånn har jeg fortsatt. Plutselig denne uken, klarte jeg det! Jeg skulle bare vise søsteren min hva jeg jobbet med. Ikke hadde jeg fortalt henne at rumpa mi var så tung at jeg ikke klarte å komme opp heller.
Der sto jeg da, og skulle bare vise hva jeg øvde på. Jeg krysset bena og satte meg ned og spratt opp igjen i en fart. Var det mulig? Drømte jeg? Jeg ble så glad at jeg kunne skrike. Men jeg sa IKKE noe, bare fortsatte å vise henne hvordan man tar planken og øver balanse på et ben. Etterpå ble jeg litt sjokkert over meg selv. At jeg ikke hadde reagert???? På hjemveien smilte jeg fra øre til øre og gledet meg. Jeg er visst litt treg til å være lykkelig for fremgang? I går gikk jeg i skogen og gjentok øvelsen. Mange ganger klarte jeg det nå. Jeg har blitt mye sterkere i bena. Neste øvelse er å sette seg med bena i kors på bakken og så reise seg uten å ta meg for. Øve og øve…..
Det er mange som tar seg til rette om dagen, i skogen og i hagen vår. Utrolig hva de kan få seg til å gjøre?
Både sommerfugler, bier og humler forsyner seg av både pollen og nektar. Ingen spør om lov?
Men den frekkeste, er denne linerla. Hun hopper rett i vannspeilet mitt, så ofte hun kan og vasket seg noe veldig. Håper ikke hun tar med helt familien neste gang, for da blir det vel ikke vann igjen i det vannspeilet eller? Så frekk! 🙂
I går var jeg hjemme i mitt barndoms rike. Noen ganger lengter jeg veldig hjem, men det tok sin tid denne gangen på grunn av den dumme koronaen. Men nå går alt så mye bedre. Jeg tok bilder av Tømmermannbiller. Hannen var ivrig, men han fikk ikke damen med på leken. Utifriluft hadde bilde av en sånn fin bille i går også. Den kan du se HER!
Mamsen, søsterene mine og jeg koste oss masse ute i naturen. Sola skinte, men hjelp for vind. Heldigvis var det ganske lunt i skogen.
Det var godt å se hverandre etter koronaen. I hagen til mamsen blomstret det fint nå, og det ble gode minner for oss alle dette her.
