Jeg fikk en utfordring da jeg fikk en kubbestol. Den var flisete og full av grønske etter å ha blitt skåret med motorsag og stått ute gjennom et helt år i både snø og regn. Men da var det bare å sette i gang. Det var ikke så lett, for jeg er ikke så sterk i hendene. Først maskin fikk fint, men den klarte ikke jobben.
Neste maskin klarte jeg ikke å starte en gang. Mannen min lo hjertelig til meg og sto der og hjalp meg til jeg fikk gjort det jeg skulle. Jeg ville nemlig fremheve sprekkene i ryggen. Når mannen min startet maskinen for meg, så kunne jeg jobbe, mens han passet på. Teamwork! Jeg klarte noe selv, men inni ryggen der fikk “eksperten” trå til. Litt renere ble den jammen, og jevn. Det kan jo være fint å sitte i den uten av klærne henger seg fast. Det er sikkert mer jeg kan finne på med denne stolen, men det får bli min utfordring siden.
Det gleder meg å se minner og gamle ting. Staur til gjerder og hesjer, en gammel grind og en vei med gress i midten, det liker jeg.
Jeg liker gamle kubbestoler og gjett om jeg var glad da broren min skar ut en til meg med motorsag in fjor. I går fikk jeg den hjem til meg. Dette treet sto i hamnehagen hjemme da jeg var liten. Det var ikke så stort den gangen, men gjett om det har vokst. I fjor falt det overende og vi telte at det var over 75 år gammelt. Fint minne at det ble en stol til meg. Nå skal jeg finne fram pussemaskinene og gjøre den litt mer glatt. Etter et år ute i vær og vind forsvant barken, og den gikk litt patina. Det liker jeg…..
Måtte bare viser dere det. Fryktelig dårlige bilder, men nærmere kunne jeg da ikke gå heller, for da hadde de løpt til skogs. Se den søte ungen som kommer fram til mammaen sin. Gjett om jeg koste meg med å stå der bak noen busker og se.
Etterpå la mammaen seg i enga, mens den lille forsøkte å finne seg noen gresstrå på egenhånd.
Jeg kaller den Flekken og Mammaflekken, for begge har en mørk flekk på bakfoten.
Ja, jeg fikk endelig bilder av nøtteliten. Så bitteliten denne ungen var, og så flink til å gjemme seg. Men plutselig fant jeg den igjen inne i mellom bladene. Med bilder av denne fyren, ønsker jeg god helg 🙂
Selv om min ferie ble annerledes enn planlagt, hadde jeg det fint. Jeg fikk masse y-tong på det stedet vi var, og da kunne jeg sitte der i skyggen og skjære til det ene og det andre med tollekniven min. En sommerfugl som var død fant jeg også, og den har jeg presset og tatt med meg hjem.
Først risser jeg opp det jeg skal lage, og så er det bare å skjære fram en hest, mennesker eller annet gøy. Ser du damen til høyre der. Hun gjemmer seg og titter ut gjennom hekken i det lille hullet liksom. Y-tong er byggeblokker i porøst materiale, så det klarer jeg fint å skjære i. Det ble mange figurer i år.
Ellers ble det tegninger og lek med småstein og skjell, kråkeboller og annet. Kreativ kan man jo være, selv om man ikke orker stort eller? Jeg har kost meg skikkelig med dette i hvert fall. Det ble fine minner for meg.
Så artig å lage nye ting med strikkepinnene. Nei, jeg er slett ikke super på dette, men det gir en egen ro å strikke. Har du lyst til å strikke en lue som kan brukes på mer enn en måte?Femiett heter mønsteret jeg har laget. Ja, det er FEM bruksmåter jeg viser til, fem i ett. Jeg burde jo hatt en ung og vakker modell, men dere får tåle at det bare er meg. Det kan bli en hals, en veske, et skaut, et sitteunderlag, eller en vanlig lue. Har du langt hår, kan du svinge hestehalen opp av hullet i luen, før du trekker den sammen på toppen!Koselig med det sitteunderlag til kalde dager. Du kan ta med deg en appelsin og et par vanter i luevesken på turen og sitte varmt og godt, før du skal hjem igjen. Da har du spist appelsinen og kan bruke sitteunderlaget som lue hjem. Jeg er superfornøyd med min. På Strikkeland kan du kjøpe mønster til den nå.
Snart ferie! Ja, det er det her i huset. Snart ferie fra alt av data, blogg, jobb og diverse. Jeg gjør det hvert år, steger dører og vinduer til blogghuset mitt og gjør andre ting. Men jeg kommer tilbake når høsten nærmer seg, og det gleder jeg meg alltid til. Det nytter ikke å være på nett hele tiden når sola skinner, og jeg vil være ute.
Tror det skal bli godt i år også å strekke på bena og oppleve andre ting. Vi vender nesa mot sør og middelhavskysten. Tre år siden sist, og gjett om jeg gleder meg til å bade masse, gå barbent i skoa og spise frisk frukt, sykle og ta bilder av blomster, hav og himmel. Jeg pakker ned sommertøy og tegnesaker, lesestoff og solkrem nå. Men enda er jeg her noen dager til. Nyt dagen!
Om du roper i skogen får du svar, heter der jo så fint. Har du forsøkt? Kanskje er det et ekko som svarer deg, eller er det noen andre som bor der inne…..
Det er ganske festlig å drømme litt der inne under de tunge løvtrærne.
Det tusler og tasler i skogbunnen og stadig er det som om noen ser på deg, eller?
Vi har kjørt Valdresflye, og jammen fikk vi ikke se reinsdyra i år også. Ikke så nære som sist, men det var lett å se at de hadde fått kalver.
Herlig å komme ned i dalen igjen også. Der var det mengder av harelabb.
Muren var gul og lysende mot de hvite fjelltoppene på Valdresflye.
Nærmere hjemme vi kom i går, jo flere blomster var det. Junilyset er så klart og fint, og for en fuglesang. Jeg så og hørte gjøken også, men den fikk jeg ikke bilder av denne gangen. Nå er det hverdag noen dager her, før dem lange sommerferien begynner.
Herlighet så heldige vi er som har mange årstider å glede oss over. Den siste uka har jeg vært i vinteren, våren, litt sommer, men høsten har jeg heldigvis ikke sett enda.
