Variasjon…
Trær som faller….
Men nye morelltrær har fått masse lys i sommer og titter nå fram som en ny pynt på jordekanten. Det skal bli spennende å se om de kommer til å bære like søte moreller som det gamle.
Veikanter
Helse, rosa drømmer
Jeg smetter inn i olabukser jeg ikke har brukt på lenge. Tenk om jeg hadde kvittet meg med dem? Jeg fikk nemlig et råd av en venninne da kiloene la seg på, at det bare var å levere alle bukser som var for små til gjenbruk, når de ikke passet lenger. “Kjøp deg nytt og føl deg vel!” sa hun. Sant det, for det er fryktelig vondt å se inn i skapet på klær man bare kan glemme å få på seg. Pluss at det er jo helt unødvendig å ha en skap fullt av klær som man ikke passer. Jeg ryddet opp og kjøpte nytt, for det måtte jeg jo. Men de buksene som var fine, pakket jeg ned i en eske i kjelleren. Utover våren i år har jeg stadig vært nede og hentet bukser, for nå var plutselig skapet fullt av bukser som er for store. Men det er så godt. Esken i kjelleren er tom nå, for alle buksene som lå der, er i bruk nå.
Det er mye bedre å kvitte seg med de store buksene og få et skikkelig press på meg for å holde meg der jeg er nå. Så her ryddes det og ryddes. Jeg jobber videre for en god helse, en sunn livsstil uten stress, og klær som passer !!!! Hurra!
Lørdagsbad.
“Se å bli ferdig da. Det er jo lørdag vet jeg, og miiiiin tur. Nå er det nok. Du har fått punkersveis og bena er rene. Stopp! Nå er det min tur.”
Skikkelig livlig i fuglebadet om dagen. Det har jo vært så varm her, og de finne nok ikke mange dammen å verken drikke eller bade i. Gøy jeg har vann hos meg da.
Det bugner….
Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.
Helse…
I sommer har jeg ikke trent en dag. Med svimmelheten var det umulig. Men nå som jeg er frisk var det på igjen i dag. Planken klarte jeg ett minutt og de øvelsen med et ben og lukkede øyne gikk fint, så helt ødelagt var ikke treningen etter den lange pausen. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.
Utfordringer.
Husk at bak skyene, er himmelen alltid blå! Det er håp i sånne kvelder.
Neste maskin klarte jeg ikke å starte en gang. Mannen min lo hjertelig til meg og sto der og hjalp meg til jeg fikk gjort det jeg skulle. Jeg ville nemlig fremheve sprekkene i ryggen. Når mannen min startet maskinen for meg, så kunne jeg jobbe, mens han passet på. Teamwork! Jeg klarte noe selv, men inni ryggen der fikk “eksperten” trå til. Litt renere ble den jammen, og jevn. Det kan jo være fint å sitte i den uten av klærne henger seg fast. Det er sikkert mer jeg kan finne på med denne stolen, men det får bli min utfordring siden.
































