Høstferie!

Nydelig i skogen om dagen. Så fint lys, og så vakre farger.

Synes alt blir litt eventyrlig og spennende.

Denne uken skal jeg utforske mer natur, så det blir nok ikke stort blogging. Jeg kaller det en liten høstferie. Ønsker dere fine dager i en ny uke, og se etter spennende farger og former.

Variasjon…

Sånn variasjon det kan være fra dag til dag. I går fortalte jeg om høsttegn og råtne trær og her er solnedgangen da. Den var blå i går.

I dag har det plasket ned her. Ikke en fugl har kommer for å bade. Det var jo som storm i fuglebadet. Nå blir det spennende å se om vi får en skikkelig fin solnedgang i dag? Det har sluttet å regne, men jammen det det ganske så grått.

Trær som faller….

Rart å se hvordan trær forandrer seg med årene. Dette treet ble kappet ned ganske mye for noen år siden. Det var råttent inni, og man var redd det skulle falle over noen som gikk der langs veien. For meg så skriker restene av treet. Se på det midterste bildet da. For i stammen er det mange hull som hakkespetter og andre fugler skal bo i, men nå er treet okkupert! Geitehamsen har overtatt. Hjelp, så mange det er av dem. Umulig å få klare bilder av dem, for de flyr fort ut og inn av sitt nye hus. De har “murt” igjen inngangen, og jeg tror neppe en fugl vil like seg der nå. Men til vinteren er det vel slutt, for  geitehamsen blir sjelden på samme sted to år på rad.

Et morelltre jeg  har fulgt i over førti år, hadde også tatt kvelden i sommer. En grevling hadde gravd seg inn under det, og det råtne treet seilte overende. Sånn er livet, man lever, og så er det over. Så rart å se. Jeg har tatt mengder av bilder av dette treet gjennom årene og gledet meg over gule, søte moreller om våren. Men nå var det altså slutt på det motivet. Jeg så det var noe rart da jeg kom nærmere. Først trodde jeg andre trær hadde vokst seg store og skygget for det gamle treet. Jo da, det gjør nye trær, men det var ikke grunnen. Treet hadde rett og slett knekt ned det.

Men nye morelltrær har fått masse lys i sommer og titter nå fram som en ny pynt på jordekanten. Det skal bli spennende å se om de kommer til å bære like søte moreller som det gamle.

Veikanter

I år har vi igjen sett de bugnende veikantene her hjemme, der de har sådd blomsterenger. Bare så dumt at det er slett ikke enkelt å finne en plass å raskt stoppe for å fotografere.

Men det har da vært blomster jeg har fått tatt bilder av også. Så fine farger, som en vakker vev av blomster. Nå er det september og snart kommer fargene fram på løvtrærne, og det skal bli artig!

Helse, rosa drømmer

Rosa drømmer kan være så søte!!!! I morgen er det første september, og mitt mål og rosa drøm var å være på normalvektig på BMI- skalaen den dagen. Er jeg der? Ikke helt. I dag manglet jeg fire hundre gram!!!! Jeg regner det for innenfor jeg. Vekta går jo ofte opp og ned en kilo helt naturlig. Veldig stolt av meg selv.

Jeg smetter inn i olabukser jeg ikke har brukt på lenge. Tenk om jeg hadde kvittet meg med dem? Jeg fikk nemlig et råd av en venninne da kiloene la seg på, at det bare var å levere alle bukser som var for små til gjenbruk, når de ikke passet lenger. “Kjøp deg nytt og føl deg vel!” sa hun. Sant det, for det er fryktelig vondt å se inn i skapet på klær man bare kan glemme å få på seg. Pluss at det er jo helt unødvendig å ha en skap fullt av klær som man ikke passer. Jeg ryddet opp og kjøpte nytt, for det måtte jeg jo. Men de buksene som var fine, pakket jeg ned i en eske i kjelleren. Utover våren i år har jeg stadig vært nede og hentet bukser, for nå var plutselig skapet fullt av bukser som er for store. Men det er så godt. Esken i kjelleren er tom nå, for alle buksene som lå der, er i bruk nå.

Det er mye bedre å kvitte seg med de store buksene og få et skikkelig press på meg for å holde meg der jeg er nå. Så her ryddes det og ryddes. Jeg jobber videre for en god helse, en sunn livsstil uten stress, og klær som passer !!!! Hurra!

Lørdagsbad.

Vi skulle visst hva fuglene sier! Her tror jeg de diskuterte hvem som hadde tur. Finken klaget noe veldig der den satt på kanten av fuglebadet. Men han har vel ikke noe å klage over, det er jo han som bader mest.

“Se å bli ferdig da. Det er jo lørdag vet jeg, og miiiiin tur. Nå er det nok. Du har fått punkersveis og bena er rene. Stopp! Nå er det min tur.”

Men da kom linerla. Den trengte virkelig et bad, men ble helt skrekkslagen over at kjøttmeisen kom.

Kjøttmeisen tok seg god tid. Den badet litt, så fløy den opp og satte seg før den badet litt til.

Endelig var det finkens tur. Den drakk først rikelig, så vasset den litt fram og tilbake i vannet. Bade hadde den jo gjort i lange stunder før på dagen. Nå var den mest opptatt av å vise seg fram for en spurv.

Skikkelig livlig i fuglebadet om dagen. Det har jo vært så varm her, og de finne nok ikke mange dammen å verken drikke eller bade i. Gøy jeg har vann hos meg da.

 

Det bugner….

Har du sett for blomstermengder. Her liker humler og bier seg godt.

Nei, dette er ikke min hage, men min mors. Gjett om erteblomstene og pelargoniene duftet.

Hun har ikke mindre enn to drivhus. Et til blomster og et til grønnsaker. Jeg fikk med meg en haug tomater hjem.

For en mengde med epler, men det er mange som er angrepet av rustsopp og av insekter. Det er ikke rogn i år, og da får visste eplene unngjelde. Enda er ikke disse eplene ferdige til å høstes, men jeg har noen andre på benken. Tror det må bli en eplekake i helga.

Helse…

Føler meg som en snile, eller heter det snegle? Det går framover, men det skjer stadig noe. Jeg besøkte legen en tur og der var det så mye å gjøre, at jeg fikk komme tilbake om noen uker. Med meg var det ikke noe farlig, sa legen og det skal jeg jo være glad for. Jeg har jo klart å gå ned og jeg har klart å spise sunnere i hele sommer. Først sukket jeg litt oppgitt over å ikke få ta testene mine i dag, men så tenkte jeg at nå har jeg sjansen til å gjøre det enda bedre!!!!

I sommer har jeg ikke trent en dag. Med svimmelheten var det umulig. Men nå som jeg er frisk var det på igjen i dag. Planken klarte jeg ett minutt og de øvelsen med et ben og lukkede øyne gikk fint, så helt ødelagt var ikke treningen etter den lange pausen. Nå er det bare å fortsette med friskt mot.

Utfordringer.

Livet bringer stadig utfordringer for oss alle. Ikke alle utfordringer er leie.  Men er det ikke det ene så er det det andre.

Husk at bak skyene, er himmelen alltid blå! Det er håp i sånne kvelder.

Jeg fikk en utfordring da jeg fikk en kubbestol. Den var flisete og full av grønske etter å ha blitt skåret med motorsag og stått ute gjennom et helt år i både snø og regn. Men da var det bare å sette i gang. Det var ikke så lett, for jeg er ikke så sterk i hendene. Først maskin fikk fint, men den klarte ikke jobben.

Neste maskin klarte jeg ikke å starte en gang. Mannen min lo hjertelig til meg og sto der og hjalp meg til jeg fikk gjort det jeg skulle. Jeg ville nemlig fremheve sprekkene i ryggen. Når mannen min startet maskinen for meg, så kunne jeg jobbe, mens han passet på. Teamwork! Jeg klarte noe selv, men inni ryggen der fikk “eksperten” trå til. Litt renere ble den jammen, og jevn. Det kan jo være fint å sitte i den uten av klærne henger seg fast. Det er sikkert mer jeg kan finne på med denne stolen, men det får bli min utfordring siden.

Liker og liker….

Jeg liker å ta bilder av sommerfugler.

Det gleder meg å se minner og gamle ting. Staur til gjerder og hesjer, en gammel grind og en vei med gress i midten, det liker jeg.

Jeg liker gamle kubbestoler og gjett om jeg var glad da broren min skar ut en til meg med motorsag in fjor. I går fikk jeg den hjem til meg. Dette treet sto i hamnehagen hjemme da jeg var liten. Det var ikke så stort den gangen, men gjett om det har vokst. I fjor falt det overende og vi telte at det var over 75 år gammelt. Fint minne at det ble en stol til meg. Nå skal jeg finne fram pussemaskinene og gjøre den litt mer glatt. Etter et år ute i vær og vind forsvant barken, og den gikk litt patina. Det liker jeg…..