I gryningen på julekvelden kom tante opp trappa og satte et tent lys på nattbordet til Tuva. Et glass melk og noen hjembakte sjokoladekjeks ble også satt foran henne.
«God jul vennen! Håper du har sovet godt? Jeg har snakket med mamma. Hun har det fint, men trenger visst litt tid til å komme seg. Men vi klarer det, ikke sant? Kos deg litt til nå, så det blir varmt i stua. Jeg begynner straks med frokosten. Nå gleder jeg meg veldig. Tror du nissen kommer til oss?» Tuva fniste og så på tante.
«Har du vært snill i år da tante?» Så lo de til hverandre og tante gikk til de andre rommene for å glede flere i huset.
Tuva lå og så inn i flammen på lyset. Kjeksen smeltet på tunga og hun kunne høre julemusikk fra radioen ned i kjøkkenet. Det var julaften og hun gledet seg faktisk. Gnisten i henne hadde fått en liten flamme. Den beveget seg litt og lyste opp sinnet hennes. Det var så trist at mamma måtte være på sykehuset, men hun ville bli helt frisk igjen. De kunne sikkert feire mengder av julaftener sammen siden i livet. Hun strekte seg og følte at hjertet brant av juleglede. Hun var visst forelsket!
Litt seinere satt alle rundt frokostbordet. Oppgavene for dagen ble delt ut. June skulle feie trappa, og hjelpe onkel med å sette opp fuglenek på kanten av låvebrua. Tante skulle koke grøt og dekke kveldsbordet og fikse julemiddagen. Mats og Tuva skulle bære ved, etter det skulle de stelle hesten og finne fram faklene. For idet det mørknet for kvelden, skulle de kjøre slede til kirken. Alle gledet seg og satte i gang.
Dagen gikk fort, og før kirketid tente de juletreet. Tuva synes aldri hun hadde sett vakrere tre. Det glitret og blinket og hele huset åndet av fred og julestemning. Det ville nok bli en fin kveld uten mamma også. June hadde en jobb igjen å gjøre før de dro. Stolt bar hun det store grøtfatet ut til nissen. Hun satte ei stor treskje i grøten og Mats satte ei fjøslykt med stearinlys i ved siden av tallerkenen i snøen. June var fra seg av forventning.
«Tror du han kommer Mats? Han liker kanel på vel? Tenk om han glemmer oss?» Mats klemte henne inntil seg og forsikret henne om at nissen nok ville komme.
Fortsetter….
Mye som skjer…Grøt – spennende 🙂 Ha en fin dag og klem til deg…<3
Hyggelig at du fortsatt følger med og leser. Vi har vært en tur i Kiel nå, men jeg la ut historien på automatisk. Nyt dagen! Klem 🙂