June klappet i hendene av glede. Plutselig så de nissen komme gående fra fjøset. Han var ikke så tykk og stor, og han bar på et fuglenek. June skrek av fryd. Nissen bukket dypt og overrakte henne en liten pose med karameller. Så klappet han henne på hodet og sa:
«Gaven får du siden i kveld. Jeg fikk ikke til innpakningen forstår du. Stor gave du får i år. God jul alle sammen! Nå må jeg få på plass maten til fuglene.» Så gikk han av sted i en veldig fart.
June brydde seg ikke mer om nissen, for hun spiste karameller så kjakene var store. Mats og Tuva smilte til hverandre, de visste at denne nissen var onkel.
Da sto det plutselig en ny nisse foran dem. Alle tre ble like overrasket. Denne nissen hadde sekk med seg og June glemte å tygge.
«Nissen, enda en nisse! Er det mange av dere?» Nissen satte seg på huk foran henne. Den forrige nissen hadde strikkegenser, nikkers og strømper, men denne hadde røde klær. Skjegget var grått og lua var ikke kjøpt i butikken, men var hjemmestrikket. Tuva synes det var noe kjent ved denne nissen og smilte. June måpte og klappet skjegget hans.
«Hvem er du? Du ser da ut som en nisse jeg har på et julekort. Så pen du er.»
Hun ga nissen en klem og så rygget hun litt tilbake og så på han igjen. Nissen åpent sekken og dro fram en hvit bamse.
«Denne ropte så fælt i hylla mi, at jeg måtte ta den med til deg. God jul lille June!»
Så tok han opp et brev og rakte det til Tuva. Hun snudde forundret på det. «Må ikke åpnes før klokka ti!» sto det på utsiden. Så bukket nissen og gikk av sted nedover veien.
Fortsetter…
!!! Og jeg sitter med like store og runde øyne som barna i historien din – når de treffer nisse nr 2 😀 Tusen takk for denne flotte fortellingen, Natheless <3 klem
Så koselig du tar deg tid til å lese med i adventstiden. Klem til deg og tusen takk! 🙂
Koselig med sånne nisser altså.. Fint å få slik koselig julestemning gjennom fortelling og tegninger her hos deg..Klem <3
Så snilt sagt av deg. Tusen takk med en klem 🙂
Nydelig. Og min mamma har i alle år påstått at hun har sett nissen. Ganske liten forresten. Vi bodde jo langt ute på landet. Akkurat som du beskriver her.
Ja, noen har visst sett han !!!! Gøy med litt fantasi også da! Ute på landet er det vel nisser fortsatt! 🙂 Klemsiklem 🙂