18

Mats gliste stort og dyttet til Tuva.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

«Tror du på nissen du da? Sånn kan det gå når byfolka kommer på landet, vet du. Jeg tror nok jeg vet hvem den nissen var ja. Jeg har sett han før, forstår du.»  Han rusket henne i håret og sprang flirende av sted. June klemte bamsen inntil seg og sprang etter han for å fortelle foreldrene hva hun hadde fått.

Tuva sto igjen alene og trykte konvolutten inntil brystet. Hun hadde så lyst til å åpne den. Hva sto det tro? Hun smilte drømmende for seg selv, og gikk sakte inn til de andre.

Der var bordet dekket og stearinlysene tent. Tante sto i kjøkkenet og onkel fant fram julehefter, frukt og litt og drikke. Enda var det en stund til middagen.

Da banket det på døra og inn kom nok en julenisse. June ble fra seg av begeistring.

«Enda en, enda en. Så mange julenisser jeg får. Hei, hvem er du? En damenisse?”

Nissen hadde skjørt og lange fletter. Den gikk litt kroket og alle kunne høre at nissedamen lo. June ble litt usikker på denne nissen og gjemte seg bak Mats.

Nissen trampet av seg på føttene og det ble helt vått på gulvet. «Unnskyld», kniste nissedamen helt i fistel! Hun strevde noe veldig med å få av seg jakka og pusten gikk tungt.

«Nei, jeg orker visst ikke dette. Hjelp, så slitsomt og varmt det er å være nisse! Så vrengte hun av seg maska og June hoppet til side.

«Du er ikke nisse du, så dum du er.»

Fortsetter…..