19

Tuva raste inn i nissedamens armer, for det var mamma. Aldri hadde hun kjent en sånn glede i hele sitt liv. Mamma hadde kommet. De hadde lurt henne alle sammen. Tante lo så tårene trillet over det overraskede fjeset hennes.

«Jeg kunne ikke si noe, for moren din ville overraske deg skjønner du. Så nydelig dere to er. Fram med tallerkenen som står på benken Mats, for du vet at hun skal spise med oss. Hvordan går det, orker du dette da Inger?» Mamma Inger satte seg rolig ned på en kjøkkenstol og smilte.

«Orker og orker. Jeg vil orke dette, så da går det. Hvile kan jeg da gjøre siden.»

Da alle var samlet rundt bordet følte Tuva at jula var fullkommen. Rundt bordet gikk praten lett og juletreets kuler skinte og det glitret i lyset fra alle stearinlysene i huset. Men samme hvor koselig det var, så ventet hun på at klokka skulle bli ti. Da skulle hun åpne brevet.

Etter middagen maste June om gaver, men det tok enda ei stund innen de voksne hørte på henne. De bar inn eske på eske med fargeglade pakker. Noen var store, og andre var små. June klappet i hendene og hoppet opp og ned. Tuva måtte le hun også. Så koselig det var å være mange på julekvelden. Mamma var ikke i så god form som hun latet som da hun kom, så hun lå på sofaen med et pledd over seg. Tuva smilte til henne og hun sendte slengkyss tilbake.

Tante hadde pyntet gavene med pepperkakeformer, silkeroser og nydelige bånd. Tuva synes nesten det var ille å ødelegge innpakningen.

Gaven fra tante inneholdt et album. Tuva bladde og bladde. Det var bilder fra de to gårdene hun hadde blitt kjent med, og de som bodde der for lenge siden. Flere av bildene var inne fra husene og Tuva drømte seg helt bort.  Så glad hun var for en sånn gave. Tante fikk en god klem og Tuva hadde tårer i øynene av takknemlighet. Tiden her hadde blitt så helt annerledes enn hun hadde trodd. Hun hadde virkelig ikke kjent slektningene sine, men nå var de sammensveiset.

Overalt i stua ble det revet i papirer, smilende mennesker jublet og lo. Stemningen grep Tuva og hun håpet dette ikke ble siste gang de feiret jul sammen. Plutselig kom hun til å tenke på brevet sitt. Klokka var snart ti nå.  Hun unnskyldte seg med at hun måtte en tur på toalettet. Innenfor døra satte hun seg på kanten av badekaret og åpnet brevet. Det var fem minutter igjen, men det fikk da være måte på å være nøyaktig.

«Kjære Tuva!» sto det på et gammeldags gulnet ark. Brevet var ikke langt, men hun sukket av glede over å se den vakre, litt snirklete håndskriften på arket.

Fortsetter…..