Tuva hadde sett at tante tok på seg juleforkleet og gjorde klart til kaffebordet. Men hun kunne ikke hjelpe til nå. Brevet liksom brant mellom fingrene.
«I dag har vi kommet til Julekvelden. Jeg har sett efter dig i hele dag, men du har vel hatt nok aa staa i med tenker jeg? Jeg haaper du liker gaven jeg vil gi dig. Den er ikke som andre gaver. Jeg har tenkt og tenkt på hva du skulle faa, og til slutt fant jeg ute at det beste jeg kunne gi deg var dette. Haaper du tar det vel imot med glede, og vil huske det for alltid. Jeg er din for evig.
Ps.
Når klokkene ringer inn til messe, møter jeg deg på utsiden av kirken.»
Tuva lot arket synke. Kirken. Var det noe mening i å møte han der? For det måtte da være Ole? Hvilken messe mente han. Hun var ikke så vant med å gå i kirken, at hun skjønte det. I kveld hadde det vært julegudstjeneste og i morgen var det kanskje noe, fordi det var første dag jul? Hun følte seg litt lurt? Hva slags gave var det han ville gi henne på utsiden av kirken? Og når? Hun sukket tungt og skulle til å legge brevet ned i konvolutten igjen. Da så hun det andre brevarket som lå der.
Dette arket var hvitt, og skriften var helt annerledes.
«Søte Tuva!
Joda, jeg synes du er søt nemlig! Dette første brevet er en kopi av et gammelt brev etter dine oldeforeldre. Jeg fikk litt hjelp av tanta di, fordi jeg ville gi deg et minne. Midtnattsmesse er det ikke lenger her i kirken hos oss, men kan du ikke komme til kirkegården klokka fem på tolv i kveld. Der vil du få gaven din.
Hilsen Ole.»
Tuva la brevene ned igjen og gikk inn til de andre. Tante så opp og blunket til henne. Hun rødmet og så ned. Selv om dette var annerledes og spennende, så var det også så rart? Ingen av guttene i byen ville funnet på noe sånt!
De andre i stua fortsatte med sitt, så Tuva kunne sitte der og drømme. Så fint alt hadde blitt denne adventstiden. Mamma var nesten frisk igjen. Hun tok opp en ny gave og pakket den forsiktig opp. Det var fra mamma og det var en nydelig glasskule med årstallet på. En minnekule!
Tante ropte henne til seg kvart på tolv, og sa det lå en ny fakkel i skapet i gangen. De andre i stuen så forundret på Tuva der hun sto i yttertøyet.
«Det er julaften vet jeg, og da skjer det ting som ikke alle skal vite,» lo tante. «Skynd deg nå, du må ikke komme for seint.»
Fortsetter….
Åååå så spennende ! Og så fint <3 Og at de voksne bryr seg om de små på denne måten <3 Viktig 🙂
God klem til deg natheless <3
Tusen takk Mette! Koselig å dele det med dere! Klem og nyt dagen!
hi hi ,nei alle trenger ikke vite alt,aner jeg en romanse :=) koslig da
Nei, alt trenger man ikke å vite! Nyt dagen! Klemsiklem og takk!
Kjempespennende og fint å lese 🙂 Følger spent med 🙂
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Tusen takk Toril. Koselig du følger med mot slutten også! God helg! 🙂
💖koselig
Takk du! God helg!