Hybelkaninjakt

Jeg har skrevet om dette før, men ikke her på bloggen. tenkte at dere kanskje har samme problem som meg? I dag har jeg nemlig vært på jakt. Jeg snek meg avsted, sto på lur,  lyttet og så. Det ble sjekket både over og under, rundt, og fram og tilbake. Det har gått greit, og fangsten ble stor, på kort tid. Jeg er egentlig veldig fornøyd med resultatet. Disse dyra jeg jaktet på, formerer seg verre enn noe annet, synes jeg. Nei, jeg dreiver ikke oppdrett av dem. Myke og lodne finner de en hvileplass på de utroligste steder. Jeg har stadig forsøkt å jakte på dem med kameraet også. Det er ikke lett. Ser de meg, så siger de sammen i en haug, rett foran øynene på meg!

Her er det beste bildet jeg noen gang har fått. De er søte, ja visst, men jeg liker dem ikke likevel. De er så slitsomme, mange og så intense i sitt levesett.
Det var mer moro å jakte på dem før. Da var de så smarte og listige, og jeg følte vi kjempet likt. Men nå har de blitt så sure, grinete og slue. Samtidig som jeg har blitt bedre på mine fangsmetoder, så har de liksom blitt raskere til å formere seg.  Men det er sant, jeg er ikke like ivrig til å jakte som før. Gidder ikke hver dag!  Før måtte de jo være på vakt til en hver tid, nå vet de nesten tiden jeg legger meg på lur. Har det gjort noe med adferden deres tro?
Hva er det som har skjedd med hybelkaninen de siste årene? Jeg jakter som før med kost, med og uten bust, støvsugerslanger med lys og andre feller. Du kan tro de var noen luringer før. De gjemte seg unna til stadighet, men jeg lurte dem også. De var livredde for å bli oppdaget. Men det er det slutt på, de bryr seg ikke om meg lenger!

Nå ser de på meg, ja de stirrer på meg, når jeg ser på TV om kvelden, og noen ganger løper de etter meg i gangen. Jeg blender dem med lommelykt for å slippe unna dem. Før så jeg dem omtrent aldri. Jeg lurte faktiskt på om de hadde blitt en udøende rase?

Jeg kunne se rester av en lodott her og der, men bittemå dotter. Men nå er de digre? Åpner jeg et vindu, så kommer hele dyret farende fram. Har de blitt så redd for kulde, eller har pelsen begynt å bli tynnslitt?
I og med det ligger så mye pelsrester overalt, så kan de ha fått skabb som revene kanskje? Noen av dem jeg fant i dag, var så digre at jeg trodde det kunne blitt ti liters suppe på dem. Men hva skjer? Når jeg heller vann på dem, så er det ingenting igjen. De har jo bare ull, og ikke et gram hverken fett eller kjøtt på bena. Så nå har jeg tatt fram riva. Heretter skal de samles sammen og kardes, spinnes og lages tepper av. Hybelkaninene ble vettskremte etter at jeg viste dem hva jeg kunne finne på. De krøp under sofa og senger igjen, idet jeg åpnet utgangsdøra for å kjøpe rokk.

Så nå har vi liksom våpenhvile ei stund. Skulle ønske jeg greide å temme dem, men det er vel for mye forlangt av et sånt udyr? Men nå er det fred i stua, helt til neste reingjøringsdag. Hvordan jeg fanget enn del av dem i dag? Med sjokolade. Jeg la noen biter her og der, smøg meg innpå med støvsugeren og vips hadde de reist til Førjulsstøvfest inne i støvsugeren. Og sjokoladen? Den spiste jeg!!!!!

Morgenlys

Nydelige morgen! Jeg nyter at den blå himmelen synes, rimfrosten og den lette morgentåka. I natt var det jammen stjerneklart også. Det blir glatt på veiene, men vi får kjøre forsiktig.

Ønsker dere alle en strålende dag med disse blomstene. Jeg var så heldig å få dem som takk for at jeg passet en søt liten hund. Nå deler jeg dem med dere!

Gammelt interiør

Jeg liker gammelt bondeinteriør. Nei, jeg bor ikke her i dette huset, men jeg er så heldig å få pynte her og huset  fasinerer meg.

Tenk å sitte her med hvit duk, stearinlys, hveteboller og kaffe da. Sola skinte inn av vinduet i dag og kastet lange skygger over spisebordet. Akkurat som det sikkert har blitt gjort over det bordet i tidligere tider. Jeg kan bare tenke meg duften av nykvernet kaffe, duft av vedovn, saueskinn, strikketøy og ull.Men det blir sikkert bra når jeg får på plass en løper og det blir mennesker rundt bordet!

Egentlig spinner fantasien min avsted. Bildene er ikke bra, men jeg skal prøve å ta noe om igjen siden.

Amaryllis hengende fra taket ble utrolig vakkert. Små grantrær som pynt og herlig halmkrans som ønsker velkommen. Ja, takk!  Men jeg bor selv i et sånt ganske firkantet  husbankhus, så jeg får det ikke til å få en sånn sjel som et gammelt hus har. Men det er godt å kunne besøke sånne steder, pynte opp og nyte. Jeg føler meg heldig som skal dekorere her til det blir julestemning! Snart mangler visst bare julenissen.

SOLSKINN!


Jeg kom opp fra kjelleren min og oppdager noe underlig. Sol? Noe så herlig. Finfint lys der ute, så det var rett ut i hagen med kamera. Dette må jo foreviges! Fortsatt blomstrer det der ute, selv om det er langt ut i november. Men lyset, lyset var det som fasinerte.

Herlig å se blå himmel her og der mellom de tynne skyene. Jeg trenger i hvertfall lys nå. Så her ble det fram med pledd og saueskinn.


Jeg satt der en god stund, men hjelp så fort sola går ned nå om dagen. Det hadde jeg nesten glemt. Det er jo så lenge siden vi har hatt solsinn, at jeg har ikke fulgt med på det. Viktig å nyte det lyset som var i hvertfall. Sukk, så vakkert. Nå mørkner det, og så får vi håpe på mer sol i morgen.

Mandag!


En kopp kakao kanskje?
Ny uke og nye muligheter. Ute regner det, men det får heller gå. Nå ønsker jeg meg en solskinnsdag snart. Men det er vel sånn det skal være på denne tiden av året. Det gjelder å kose seg inne med god musikk, masse stearinlys og pledd. Ønsker dere alle en strålende uke uansett vær.

En hyrde tar form!


 De som har fulgt med her de siste dagene, vet at jeg driver å lager en julekrybbe av avispapir og teip. I dag ble det jammen en hyrde med et par lam også.


Synes det begynner å ta form. Men nå var jeg tom for maling. Det er bare å vente til i morgen med fortsettelsen.

Julekrybbe i avispapir.

I dag har jeg limt på mere avispapir på figurene og grunnet dem med en blanding av lim og hvitmaling. Hyrdestaven måtte forlenges for å passe inn.

Her er litt av det jeg gjorde i går da. Jeg viser bildene om igjen jeg så de som ikke har vært innom før kan skjønne hva jeg snakker om.

Først lagde jeg figurer av avispapir som ble teipet opp med brun teip. Hodene ble festet til blomsterpinner før de ble festet til kroppene. Alt ble grunnet skikkelig.

Så var det på med mer avispapir, før det ble spraylakket til slutt. Det er fint med avispapir, men det passet ikke å lese VG på denne måten. Nei, her ble all skrift raskt borte i maleprosessen.

Morsomt å se trinn for trinn hvordan det ble til. Men burde jeg ha en hyrde med en sau også tro?


Men nå føler jeg at det er sånn omtrent  ferdig med julekrybben. Synes det ble supersøtt. Jeg satte figurene inn i en malt fiskekasse, pyntet med stjerner og fant fram en lysslynge. Det ble raskt julestemning i stua! Litt tidlig, men jeg må ha det ferdig da.

Er det håp?

 I kveld begynte jeg med noe som jeg ikke vet om blir bra? Figurer på en halv meter som skal bli julekrybbe. Det ble et mye større arbeide enn jeg trodde. Først lagde jeg trakter av masse avispapir før jeg surret alt inn i brun teip!

Hyrdestaven begynner å ta form og figurene fikk hoder og armer. Er det brukbart tro? Jeg har grunnet dem med hvitmaling og jeg tror de skal bli helt hvite. Hva synes du? Er det håp om at det kan bli en julekrybbe?

Vinterkrans

Fredag igjen. Hjelp så fort dagene går. Men jeg har allerede vært i farten i mange timer. I dag
var min tur til å skure hos en eldre slektning og det tok noen timer, så var det hunden som måtte ut på trimtur og da fikk jeg jammen trimmet litt selv samtidig. Ellers går det i dekorasjoner og kransbining om dagen.

Jeg prøvde meg på noen i furubar rundt en ståltrådring. Jeg vet jo at furua holder ganske godt. Jeg pyntet med levende takløk, kastanjer, kuler, furukongler og kunstige orkideblomster. Jeg er så heldig at jeg har masse takløk i hagen. De ble plukket rene for visne blader og røttene ble vasket. De tåler kulde godt også, og kan planter i hagen igjen etterpå. Om det ikke ha blitt frost da. Da planter jeg dem bare i en potte med hagejord og setter dem ut på terrassen til det blir vår.

Koser meg med dette også.

 Det er ikke så godt lys nede i kjelleren der jeg jobbet med dette, men dere ser vel omtrent hvordan det ble! Ha en fin dag!

Blåbærtur i november.

Jeg trodde ikke det var mulig?  Det er da november? Jeg fant ei tue med de fineste blåbær, glinsende vakre, som perler  mot skogbunnen. En hel neve full fikk jeg plukket. De smakte  fortreffelig, selv om det føltes helt uvirkelig. Bladene hadde falt av blåbærriset. Vi har ikke hatt det så kaldt enda, så det er nok derfor de var like søte. Burde jeg gå på leting etter flere tro med bøtte og bærplukker? Jeg så etter innover skogen, men det var nok bare tilfeldig at de bærene var igjen. Overalt ellers var det tomt. Men litt artig da, og plukke nydelige bær på denne tiden. Jeg har spist bær fra skogen om høsten før, og de har da vært både småsure og tørre. Tror den milde høsten får ta skylda.

Fortsatt er det en og annen blomst der ute også.

Men det begynner å bli vinterstemning. Det snør skikkelig i dag, men bakken er altfor våt til at det legger seg.

Et snøfnugg måtte jeg ta bilde av. Det så jo ut som en minisnøengel! Det var helt stille i skogen i dag. Akkurat som om alt hadde lagt seg til å sove for en stund. Nå kommer snart den store hvile for naturen, mens vi får finne fram vottene.