For en rar vinter! Snøen kommer og går……. Skrittene våre forsvinner like fort som vi har satt dem.
Jeg rekker så vidt å bruke snøen som ligger der, før den vinker farvel igjen.
Helt utrolig til variasjon. I dag er det fire varmegrader igjen,og ingen snø. Det ser ut som om sola kommer også, så da blir det nesten påskevær. Ja, den vinteren, den kommer og går i år…….
Ja, det har det vært, i flere dager. Masse gjester, matlaging, hygge og kos, kaker og kaffe. Jeg har feiret bursdag. Rart å tenke på at jeg har vært pensjonist i et helt år allerede. Men sånn er livet. Men nå er det et nytt år med nye muligheter.
Noen ganger føler jeg meg like hul og tom som denne trestammen. Livet går i bølger og tåka ruller inn over tanker og minner. Men heldigvis er det ikke sånn hver dag.
Det gjelder å sette samme bitene i livets puslespill, og få det til å bli til noe. Det tenkte jeg da jeg så alle disse trekubbene. En gang var det et tre, så ble det saget ned i biter, før det skulle bli til noe nytt. Trekubbene kan bli til mye, eller? De kan bli en skulptur, eller et møbel for eksempel. Eller blir det til ved som varmer de som fryser. Alle fragmenter av vårt oppstykkede liv, blir til noe det også, helt til det er slutt.
Inne på skogen ligger disse gamle taksteinene. Tenk om de kunne snakke? De kunne fortalt om vær og vind, mennesker og dyr, om gamle tider, fuglesang og vind. Men nå ligger de der i biter. Jeg tok med en bit jeg. For dette kan bli en begynnelse igjen, eller? Mosegrodd og vakkert var det å se, synes jeg. Det minnet om lykken av å finne en fin paradisstein……
I dag gikk jeg ut tidlig. Det var tåke som danset over skogen, og jeg synes det er fint. Rådyra oppdaget meg med en gang, så nær dem kom jeg ikke.
Jeg synes gammelskogen er eventyrlig. Der er det gamle stubber, vanndammer, kvister, sopp og råte. Men likevel er det liv der inne. Hakkespetten trommet i trærne og det var spor etter både ugler og elg. Ugler hadde gjort sitt fornødne langs trestammene og elgene på bakken.
Flere steder var det spor etter mennesker også. Her har steinhuggerne en gang i tiden jobbet, Hammeslagene gikk nok som et ekko gjennom skogen i de dager.
Da jeg gikk hjemover, kom sola mer og mer fram i tåka.
Jeg fant hestehov langs veien. Så det føltes som vår, selv på januars siste dag. Etter at jeg kom hjem, kom sola for fullt og den varmer allerede godt i sørveggen. Rart med vårfornemmelse i januar, for fort kommer vinteren og snøen tilbake tenker jeg……
Nei, alt går ikke som tenkt bestandig. Jeg skulle lage sjokoladekrem og glemte meg bort. Min gamle mikser har tatt kvelden, så jeg tok opp en annen. Men den hadde ikke sånn beskyttelse rundt kanten på bollen. Skal si det ble kakao i lufta da jeg skulle lage kremen. Alt føyk ut over bord og stoler. Men jeg ble ikke sint. Det var min egen skyld, fordi jeg ikke fulgte med, så jeg vasket det opp og startet om igjen. Så ble den sjokoladekaken klar, og en til med gelelokk. Så ble det kaffekos med kanelsnurrer med en av mine søte. De andre kakene fikk vi ikke smake på, for de får vente til i morgen. Da er det min dag, nemlig!!!!
Har du sett????? Skal si jeg stirret da jeg skar opp brødet mitt i dag. Lort? Muselort? Nei, det var heldigvis ikke det. Men jeg hadde kjøpt nytt sesamfrø, og det var sort!!!! Det føltes ekkelt, så det skal jeg ikke kjøpt igjen kan man si. Heretter blir det gyllent og pent sesamfrø, så jeg ikke får sjokk i kjøkkenet når jeg skal spise!
Utrolig hvilke kontraster vi har i januarværet i år! For to dager siden hadde vi ingen snø og isen gikk opp nede i havna.
Fuglene holdt konsert både på dagen og kvelden. På dagen var det fart i kvinendene og på kvelden i mørket, holdt sangsvanene konsert. Skikkelig vårfornemmelse.
Stranda var myk og fin, så jeg tegnet litt der i sanden.
Å lage snømann var bare en drøm, og det var kontrast mellom brunt og hvitt.
Så kom snøen for alvor tilbake på kvelden, og det ble hvitt og vakkert overalt. Kontraster i januar mellom vinterfølelse og vårfornemmelse, men det er også fint!
Rart når skyene blir til bokstaver? E, eller ET, eller hva? Jeg funderte litt her. Men for meg ble de E som ble mest fremtredende. E for eventyr i januar. Ja, for det er eventyr når skyene blir til annet enn skyer.
Eventyrlig ble det på terrassen også. Jeg tok av lysene på det lille juletreet der ute og tredde lysslyngen ned i noen lykter. Med mosebamsen foran, ble det som et lite eventyr i den grønne vinteren her.
VM blir vel også et eventyr. Jeg strikket et par røde votter til meg selv, og så ble det et par i sort/hvitt til en utøver, eller til en som jobber som frivillig under VM kanskje? Ikke vet jeg, men nå er de klare for nye eventyr med et ukjent menneske i det nye året!
Sent ute jeg med Utifrilufts helgeutfordring, men en barndom har jeg da også hatt,som ga minner. Denne dukken er ikke fra da jeg var liten, men den minne om noe. Jeg fikk dette gamle dukkehodet i gave. Jeg og søsteren min var bare noen år gamle da vi fikk dukker til jul. Materialet var noe som het celluloid! Det var et materiale som ikke tålte så mye hard lek. Men vi var små, og min dukke kom i klem i døra!!!!! Da var det slutt for den dukken. Dette dukkehodet er støpt og tåler utrolig mye mer. Metallstøperi A/S, Stange i Hedmark i perioden 1947-1950 støpte sånne. Etterpå kom plasten og de dukkene klarte seg så myyyye bedre. Men jeg har en dukke igjen av celluloid! Det er den som sitter som nummer to på bakerste rekke!
Helga har vært sol, tåke, gråvær og solens gang innimellom. Rik variasjon av vær.
Fullmånen er over for denne gang.
Veiene inne på skogen er bare en myk, gyngende gjørme. Snøen er borte. Det føles fint, men samtidig alt for tidlig. Det er enda bare januar!!!!! Denne uka kommer visst snøen tilbake. Vi har vær som kan snakkes om ja.
