Nå skal det trenes armer? Jeg har investert i en sånn stang i døråpingen. Kanskje jeg kan få litt mer styrke i armene. Muskler er visst ferskvare. Jeg løfter jo ikke annet enn melkekartonger og brus, kaffekanner og andre småting. Før lempet jeg masse i jobb og var da mye stekere. Dette blir spennende.
Jeg har kost meg i januar, og om februar blir like fin, så går det fort mot vår. Her kan man gå på isen, ake i bakkene og i nordlige deler av jordene, er det fortsatt noen som går på ski. På gangveien er det helt uten snø og is, så der kan jeg gå uten piggsko, men innover skogen på grusveien må jeg fortsatt ta det forsiktig.
Mye av snøen er borte på haugene der hvitveisen kommer om en stund, og det er fint å tenke på.
Jeg har gått en lang tur på skaren i skogkanten i dag, og snøen har dalt ned over både meg og naturen. Noe morsomt fant jeg å ta bilder av. Jeg synes den krabbekloa nede ved sjøen lignet en fugl og bilspor ble til hjerter.
Har du sett så fine! Jeg så en film i julen om en jente som lette etter snøkrystaller. Ja, jeg vet at de er forskjellige og ser ut som stjerner, men ikke hadde jeg tenkt at noen lette etter spesielle stjerner. Hun så etter en som hadde tolv takker. Da jeg tok bilde av en sånn i dag, så måtte jeg vise dere det! Perfekt bilde var det ikke, men den hadde da tolv takker den der nede til høyre?
Veldig morsomt å studere de bittesmå fnuggene. Dette skal jeg da studere med!
Tenk at det er februar allerede. Jeg synes januar har gått så fort i år. Men det er kanskje sånn når man trives? Det har vært herlig med vinter, snø, ski, aking, snømenn og turer ut i tåke og snøvær. Når jeg har hatt en fin vinter så setter jeg så veldig mye mer pris på at det blir lysere dager og det våres sakte.
I helga feiret jeg bursdag og det var fint med masse latter i huset fra små og store. Jeg fikk mange fine gaver som blomster og hjemmebakt! I dag blir det en rolig søndag, og ute er det litt blå himmel mellom skyene. Februar blir spennende. Hva vil denne måneden by på av vær og opplevelser? Jeg tar det som det kommer!
Ja, det er min dag. Skal man fortelle det her da? Hvorfor ikke?Det er en glede å få feire. Hva er alternativet liksom? Får man ikke flere år, så er det jo slutt! Nei, jeg er glad for alle år jeg får, og dagen skal feires. Juhu. Hurra for meg.
Hva skjer? Stadig setter jeg meg for å blogge litt og stadig blir jeg avbrutt. Det var ikke sånn før? Merkelig. Men det er rart det der, når vi begge går her hjemme hver dag. Stadig kommer unge og eldre innom på prat og kaffe. Så koselig. Men da rekker man slett ikke alt annet. Men jeg tar det som det er jeg, og er glad huset stadig fylles av latter, ungeskrik og kaffeduft. Men ut går jeg, for helsa skal jeg da også ta vare på. Kaldt er det om dagen. Det gjelder å kle seg. Tenk det er allerede sist uke i janaur. Nå lysner det!
Ja, det er stadig kaker som skal bakes i familien, og da må jeg teste ut litt av hvert. Denne gangen var det tyler som lagde nesten små tulipaner eller roser. Synes det så så fint ut, men lett var det visst ikke. Først hadde jeg for tjukk krem, så hadde jeg for tynn. Uansett hva jeg gjorde ble det slett ikke det de sa tylene skulle lage? Så var det den grønne greia i midten der da. Tuile heter det visst, koralltuile.
Jeg jobbet på og øvde. Så mye oppvask og klin! Men til slutt fikk jeg da til de tulipanene. Det gjaldt å ha rett konsistens, og for all del, du MÅ tørke av tuppen på tylen mellom hver blomst!!!! Sjokoladekaken til venstre he.r er ikke klar enda. Men det blir litt sånne korallgreier i grønt, ja det ble faktisk flere enn en!
Jeg synes det ligner litt blonder jeg. Litt forskjellig farge ble det, etter hvor mye konditorfarge jeg hadde i. Det er en blanding av rapsolje, hvetemel, vann og farge. Det smakte litt smultbakst, så det var slett ikke dumt. Det er ikke første gangen jeg lager dette, så jeg har lært. Igjen gjelder det å prøve seg fram med litt om gangen, og for all del ha ikke for sterk varme. Mer kakebakst følger en annen dag!
Helgeutfordring hos Utifriluft var på pinne. Ja da, noen ganger står vi på pinne for hverandre og det er ikke lett å finne balansen da! Men en snøklump kan jammen stå på pinne her og der etter at snøplogen har gjort sitt. Dette får bli mitt bidrag.
Rosepannekake er da pent? Lag en vanlig pannekakerøre, og tilsett 1 ss rød konditorfarge. Rør det sammen og la det svelle en halv times tid. Stek små pannekaker ca. 10-15 cm. Om de ikke er helt like hverandre og trill runde, gjør det ikke noe. Det synes ikke når du har brettet de sammen med krem.
Ikke bruk sterk varme, for da blir pannekakene lett for brune. De skal jo ha litt rødfarge som i en vakker rose. Avkjøl pannekakene godt.
Rør smør og melis godt sammen, og rør inn det andre.
Smør kremen på den ene halvsiden av en pannekake og brett den andre delen over. Fortsett til alle er fylt. Har du krem til overs bruker du det på noe annet, muffins eller lignende.
Rull sammen første pannekake og sett den på høykant. Fortsett med pannekake etter pannekake til du har en fin rose. Jeg brukte 3-4 små pannekaker til hver rose. Bruk en tannpirker som hjelp for å holde rosen i sammen. Knytt rundt et bånd og fjern tannstikkerene. Dryss over litt melis. Server rosen med pisket krem og sjokoladesaus. Den serveres kald! Vil du ha den varm, må du droppe kremen inni!
Her pyntet jeg rosene med noen silkeblader i grønt.
Ja, det blir mye restegarn her. Da er det godt å få brukt det opp til noe fornuftig. Det ble et skjerf i garn med mange farger, og en varmende hals av grønt ullgarn.Rester av servietter ble til pynt på batterilys og rester av tegneark fikk en gaupetegning.
Til slutt viser jeg en restemiddag. Den ser skikkelig grå ut, men det smakte så godt. Rester av stek og tomater og annet. Jeg hadde rester av kokt strimlet kål og gulrøtter, gul- og litt rød løk, 1 dl rømme og hakkede mandler. Jeg kjørte alt av grønnsaker og rømme, pluss litt vann, sammen i en stekepanne og varmet det opp. Det ble smakt til med soyasaus og krydder. Så la jeg rester av kjøtt og poteter over, og la på lokket. Ned med varmen, og så var det bare å vente en kvarter. Deilig restemiddag ble det.
