Snart VM 25. Jeg har prøvd meg på vottene til mesterskapet. En er klar, men den passer nok ikke Therese Johaug. Bruk restegarn sa de, men det var ikke så lurt. Mitt garn var for tynt, så dette ble vel vott til en ungpike, eller som meg med små hender. Sånn kan det gå. Jeg strikker en til jeg, så har i hvert fall jeg et par VM-votter. Kanskje jeg lager et par til en utøver også. Må bare kjøpe annet garn.
Jeg vant!!!!
Hjertelig tusen takk for utmerkelsen hos Gryende. For en ære. Ja, jeg er glad i kreativitet og deler gjerne med deg videre. Tusen takk igjen!
Mitt vinterland
Blåtimen er så fin med en egen stemning. Jeg håper dette varer lenge nå. For våren kommer ikke fortere om vi får regn og rusk. For meg kan det være vinter først, og når sola begynner å varme i februar en gang, da kan jeg lengte etter vår.
Tilbake
2025, er en fuglunge.
ÅRET ER EN FUGLUNGE
Godt nytt år til alle her,
godt nytt år til fjern og nær.
Et nytt år er ukjent farvann,
med nye muligheter over by og land.
Nye tanker kommer,
vi drømmer om vår og sommer.
Det vil bli vind, storm og stille,
kulde, regn, snø og dager milde.
Det nye året er som en nyfødt fuglunge,
som sover under fjorårets vinger tunge.
Strekker seg etter nye tider,
vil løpe av sted, men kroppen den hviler.
Enda er året i emning.
Forventning og nysgjerrighet gir god stemning.
Mot sommeren reiser året seg og ler,
solskinnsdagene blir fler og fler.
Hva vil året bringe,
når kroppen blir stor nok til å springe?
Hva vil året gi til oss?
Store drømmer, eller må vi slåss.
Ingen vet enda hva som er i vente,
vil året være en kylling, en ørn eller en glente?
Vil året bli en liten sangfugl eller en spurv,
rovfugl, påfugl eller en bare liten lurv?
Under fjorårets vinger ligger året og sover,
men at det nye året blir utfordrende,
det er det eneste det nye året lover…..
GODT NYTT ÅR
Helsa….
Solen har gått opp og ned gjennom året og gitt oss mange fine soloppganger og solnedganger. Kulda har tittet så vidt innom, og gitt oss noen blå dager. Nå venter et nytt år og det er spådd snø på nyttårsaften. Det kan jo bli spennende om det skjer. Nye dager kommer, og jeg skal møte dem med nysgjerrighet og glede. Håper det blir sånn for deg også.
Tåke, helgeutfordring
Tåke er drømmende og vakkert, synes jeg. Men jeg liker slett ikke å kjøre bil i sånn grøt, pluss at tåke dag etter dag, kan gjøre meg ganske så trøtt. Men vakkert er det!
Trollskogen
God jul!
Jul i alle hus, del 24, slutten
Det tok tid innen de fikk oppklart alt. Pappa hadde blitt helt rød i ansiktet først. Han måtte si unnskyld for at han ikke hadde sagt det som det var.
«Inga eier dette huset vi bor i, det hører til gården hennes. Men hun vil selge. Selge alt! Jeg ville så gjerne ha en gård, men mamma var ikke sikker. Men nå som vi har vært her en stund, er vi to enige. Vi vil bo på gård. Men vil dere det? Jeg har bare tenkt på meg selv jeg. Unnskyld.»
Olivia satte opp stolen sin igjen.
«Det hadde vært bedre om dere hadde sagt det, men jeg er med! Hva med deg Ada?»
Ada nikke og nikket.
«Kan jeg få katt, så er jeg med! Å, det lille huset mitt hos Inga da!!! Det trenger ikke å flytte. Så fint. Vi skal bo i julegata vi.»
De fire tok hverandres hender rundt bordet og lovet at heretter, skulle de ikke ha sånne store hemmeligheter for hverandre.
Det hadde kommet mye nysnø natt til julaften, og det var som et eventyr der ute. Jon selte på hesten på formiddagen og ba ungene med på en sledetur. De ble pakket ned i sleden med skinnfeller og tepper, før de for av sted nedover veien. Ada mistet nesten lua i farten, og tårene trillet i vinden.
«Jeg gråter ikke, jeg gråter ikke!» sa hun og lo.
«Olivia? Blir rever kjærester som oss mennesker? Gifter de seg? Skal du gifte deg snart? Med Even?»
Men i dag var Olivia i godt humør. Hun bare lo av alle spørsmålene og ga Ada en klem.
«Du spør, og du spør du. Jeg kan ikke svare på noe av det der. Men revekjærester hørtes koselig ut da.»
Jon slapp jentene av hjemme hos dem etterpå, og så vinket de til Even og Jon som raskt dro ned med hesten mot gården igjen.
«Det er julaften!» Ada raste inn i stua og klappet i hendene av glede. Juletreet i år var så stort at stjerna streifet taket. Mamma hadde tent mengder av stearinlys og det duftet jul.
Dagen ble likevel lang for Ada. Enda de spiste nissegrøt til lunsj og gikk ut med grøt til nissen i det det mørknet. Hun snek litt på gavene som sto i gangen. Alt var klart til julekvelden hos Inga.
Klokka fem ringte klokkene i kirken inn til høytid. De satt tett i tett i kirkebenken og sang julens sanger sammen.
«Lytt etter tidligere liv, og drøm om hva som skal komme. Jeg kjenner det helt inn i hjertet. Inga flytter til oss snart, og da blir alt som det skal tenker jeg.»
Han klemte Inga og Even inntil seg. En god stund sto de sånn og liksom lyttet i vinterkulda. Så fortsatte vandringen mot julekveld, mat, gaver og hygge med de andre.
Stjernene lyste over dem og nok en gang så de revene danse på jordet ved skogkanten. Ada strakk hendene over hodet og jublet.
«Dette er den beste julen jeg har hatt, enda det ikke har vært hele julekvelden enda. Det er jul i alle hus, og vi er sammen. Kan vi ikke synge «Lang, lang rekke»!
SLUTT
God jul til dere alle. Takk for at dere har lest og kommentert. Nyt dagene!