Skitne ruter.


Jeg blåste i om vinduene var skitne, jeg tok bilder gjennom dem likevel. Når man er ute og kjører i soloppgangen en tidlig morgen er det vakkert! Bildene kan aldri klare å gjengi lyset til dere, men jeg kan garantere at det var flott!


Vi kjørte en tur hjem til mitt barndoms rike i formiddag, og besøkte min mamma. Koselig. Veiene innover er akkurat som før, men det har blitt asfalt siden jeg bodde der og trærne har blitt høyere! Mange minner dukker opp når man tenker etter. Jeg vet fortsatt hvor det er mainøkler om våren, hvem av gårdene som har gullstjerner på tunet, hvor det går elg og hvor hestehoven kommer først om våren. Men  jeg husker også iskalde dager med ned til minus tretti, lyden av føttene i knitrende snø og gammeldags snøplog med hesten vår foran, dombjeller og sledeføre, spark og skøyter. Jeg har faktisk gått på disse veiene med skøyter. Det gikk fint oppover bakkene på skikkelig holkeføre, men hjelp for en fart nedover. Jeg husker skispor og måneskinn, ulltøy og det å skli på saltpetersekkker! Vet du ikke hva saltpetersekker er? Der ble gjødsla oppbevart, og de sekkene var solide papirsekker som ikke gikk i stykker med en gang. Når jeg forteller om min barndom så sier jevnaldrende at jeg må ha vokst opp i gamle dager. Jeg gjorde kanskje det? Utviklingen på landet gitt saktere enn i byene. Men jeg minnes min barndom med glede, og kanskje tar jeg å forteller mer en annen dag! 

foto
20 kommentarer

Siste innlegg