I dag så jeg påskeharen. Han forsøkte å gjemme seg inntil et fargerikt egg, men han var da ikke usynlig heller. Jeg oppdaget han egentlig bare fordi han lo så godt!

Innimellom lo han så han måtte tørke tårene med ørene. Det var Vårfrøkna som fikk han til å ha det så morsomt. Hun forsøkte forgjeves å sette på seg sjalet sitt igjen, men Vinden tok tak i det hele tiden.

Alle blomstene som ikke skulle fram på mange dager, danset avsted i det fuktige været. Hun sto igjen med vann rundt støvlene og med et sjal som levde sitt eget liv. Blomst etter blomst forlot plassen sin og bega seg ut i det milde været. Snart sto hun igjen med et sjal som ikke lenger var synlig. Alt var borte. Armene sank ned langs siden og hun sto der så fattig.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Da var det jammen godt at påskeharen var der. Raskt hoppet han bort til henne og ga henne en klem. Så gikk de ut i våren sammen.