Ja da, jeg har visst vokst opp i gamle dager. Ikke mange vet hvordan man lager en sånn dukke i dag.
Det luktet av nyslått eng da jeg gikk innover i går. De hvite ballene lå der som dekorasjoner, og ingen hersjer syntes. Jeg husker barndommen med familien samlet etter at høyet var slått. Ljåen som ble slipt skarp for å ta alle kantene som ikke bestefars slåmaskin bak gråtasstraktoren hadde fått med seg. Staur på staur ble slått ned i bakken. Ståltrådstrenger ble hengt på plass, så høyet kunne lesses på og henge der i forsommervarmen og bli tørt og godt. Som liten kunne sånne dager bli lange. Vi fikk med oss myke pledd og puter, saft, kjeks og leker. De voksne måtte jo jobbe. Vi ungene hjalp til om vi ville, men så ble vi lei. Det var fint å leke gjemsen under hersjene, vi plukket blomster, tredde markjordbær på strå og badet i bekken. Nei, jeg gikk aldri i barnehage, men var med i alt arbeid på gården. Jeg elsket det samholdet og savner det virkelig. Ingenting er lenger som før.
Selvfølgelig hadde jeg vanlige dukker å leke med også, men de var sjelden med på jordet. Farmor fikset høydukker til meg da. Hun snurret sammen fuktig høystrå og plutselig var det en fin dukke. Ofte fikk den låne hjemmestrikkede dukketøy også, fikk sløyfe i håret og ble lagt på teppet vi satt på. Hadde jeg ikke kledd på den med fargrike klær så ble den fort borte!
Du ser selv at det ikke var lett å se den om den ble lagt i skogen eller på gresset. Men det var halve leken. Mistet vi dukken, var det jo bare å lage en ny. Det hendte til og med at hesten spiste opp dukken, den var jo sulten og så ikke forskjell på høy som lå i haug eller om det var snurret sammen til en dukke. Morsomme minner. Om høsten lagde farmor halmdukker. De var mer forseggjort og fikk en vakker krans rundt hodet av kornaks fra havren. Jeg må jammen huske det til høsten og forsøke meg på en sånn dukke også.
Så kjekt:)) kjekt med minner:))
Gode minner fra en fin barndom.
Fine minner 🙂 Jeg har ikke helt de samme, men elsker å høre sånt 🙂 Men rart det med hesjene egentlig, skulle henge der å tørke så fint gresset… Det er det jeg har tenkt, det regnet ikke før i tida 😀 Fin dukke da 🙂
stavangerinmyheart: Ja, det er veldig koselig å tenke på! Ha en fin dag!
Siv Svanem: Godt med minner som gir et smil i dag også! 🙂
frodith: Ja, vi hadde det fint! Det regnet masse den gangen også. Det er derfor vi hesjet. Om høyet ble liggende på bakken i regn, så mugnet det. Men ble det hengt på hesjer så rant vannet av. Selv om høyet da ble mørkere i fargen, så var det friskt til å legge inn i høyløa til vinteren. Men det aller beste var solskinnsdager da høyet tørket rett på bakken, det ble vendt og snudd, og så var det klart til å legges opp i høysleden med oss ungene syngende på toppen. Hesten kjørte lasset hjem og etter å ha lesset det inn i løa, var det hopping i høyet i timer!!! 🙂
Så koselige minner! nei det var noe jeg ikke hadde..men bodde ikke landlig i min barndom..Flotte bilder! og må være gøy å tenke tilbake…og ja..se hvor lett det er nå..en rund ball, ferdig ut av marskinen…Ha en god ny dag!
Åååååå jeg savner sånn før itiden og samholdet det var da var noe hel annet enn det er nå. Teknologien har nok en del av skylden tror jeg og det er kjempesynd, eneste fine er at jeg fant deg jo her og det hadde jeg ikke gjort uten teknologien som er nå <3 Husker slike dukker jeg også. Halmdukker har jeg aldri hørt om eller sett. Største godklæmmen på vei tralei <3 <3 <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk. Ja, det er vemodig. I dag er det ikke dyr på gården jeg kom fra og heller ingen herjer lenger. Men sånn er det. Godt man har minnene i behold. Ha en fin ettermiddag og kveld 🙂
ladyaugust: Ja, det var andre tider det. Men som du sier uten data, så hadde nok vi aldri tastet med hverandre. 🙂 Vi får se positivt på utviklingen. Klemmer til deg. Her er det tid for å reise i bursdag. Jeg har med en herlig sjokoladekake. Gleder meg!
Så fine og koselige minner du har <3 Litt annerledes enn mine barndomsminner. Jeg vokste jo ikke opp på gård. Men jeg husker at jeg fikk hoppe i høyet en gang da vi besøkte noen gårdsfolk. Og jeg husker også hvor hoven og tett jeg ble etterpå. Det var vel min første allergiske reaksjon.
Det er mye som var "bedre" før. Samholdet og den sosiale kontakten var helt annerledes enn nå. Men det er vel egentlig goder og onder med alt 🙂
Klem
Koselige minner og flotte bilder.. :)) Laget nok jeg også men ikke så ofte at jeg kan huske hvordan nå… Vi hadde jo kornåker rett ved barndomshjemmet og når kornet ble slått.. lagde vi høyhytter det var stas :))).. duften av nyslått gress kan jeg kjenne bare jeg tenker på det <3<3
annebe: Utrolig mye minner som dukker opp av dufter i naturen! Høyhytter var gøy det også! Håper mine barnebarn samler sine minner som de kan ta fram når de blir voksne. Klem til deg 🙂
Eva: Herlig med glade minner. Føler meg heldig der. Selvfølgelig skjedde det dumme og leie ting også, men det er de morsomme jeg husker best!!!! Alt var annerledes da, men vi må forsøke å samle minner uansett hvor vi er i livet! Klem til deg 🙂
Så utrolig koselig barndomsminne. Jeg har aldri hatt halmdukker, men jeg har vært med på å hesje. Vi fikk hjelpe bonden som bodde like ved oss. Vi var med på høylasset, vi rakte sammen høyet og hang det til tørk, vi var med å hentet “grisemat” i nærområdet, og vi sto inne i grisebingen og holdt smågrisene i halen …for at halen skulle bli rett… Snakk om å bli rundlurt 🙂 Koselig å tenke på for jammen hadde vi det kjekt på gården 🙂
Herlig barndomsminne som vekkes til live igjen ♥♥ Klemmer ♥♥
Så kul… du er jammen kreativ! Får mange gode ideer av deg <3
margarites: Koselige minner du hadde også. Den med grisehalen fikk vi også høre 🙂
Rriittaa: Heldig at jeg har mange fine minner fra barndommen. Alle har dessverre ikke det! Klem fra meg 🙂
Margrethe: Artig å gjenskape dukken fra barndommen! 🙂 Ha en strålende og kreativ dag!