Fram med påskeharen.

Jeg har hørt både barn og voksne snakke om påskeharen om dagen. I dag ropte den på meg.

“Jeg er inne i avisen. Hjelp meg ut!”

Tror du ikke den var ganske så usynlig? Jeg rullet sammen en pølse av noen sider i avisen min og slengte det overlyden av haren. Da kom ørene fram. Jeg dyttet magen full av papir og han begynte å le, for det kilte.

Så var det bare å surre på med papirteip. Han så jo ut som en mumie til slutt stakkars. Under teipen mumlet han noe.

“Farger, mer farger og gi meg et ansikt! Bena er for små og jeg har ingen armer til å klå meg på magen med.”

Jeg kom på at jeg hadde kjøpt nye fargeglade påskeservietter. Jeg delte serviettene så bare arket med farger på, ble igjen. Men noen desiliter lim og serviettbiter ble det plutselig mer liv.

“Nese” ropte han. “Jeg må nyse. Gi meg en nese!”

Nese kom på plass, men fortsatt var han ganske så inntullet kan man si.

Etterhvert fikk jeg fram armene hans, men han likte slett ikke å bli teipet sammen. Han viftet med armene så det var ikke lett å få dem til å sitte.

Etter enda flere servietter og enda mer lim, hadde han da fått på plass både nese, ører, armer og ben, men tror du han var fornøyd?

“Jeg liker ikke å ligge til tørk. Det gjør vondt i bena å ligge på denne måten med knærne i gulvet. Nesa mi sitter fast.Hvor er halen min? Hjelp!”

Men jeg fortalte at om han ikke lå stille og tørket, ville han forsvinne igjen brått. Jeg har da hatt litt av et strev for å lete han fram, der han var gjemt inne i avisen. Så utakknemlig! Bråker han mer nå, så bretter jeg han ut til avisark igjen. For vet du hva? Jeg glemte å lese avisen min først? Hva skal jeg gjøre synes du?

#foto #blogg #påske #påskehare # lek #hobby
20 kommentarer

Siste innlegg