I dag snakket de om dødsrydding på Godmorgen Norge. Litt trist å tenke på egentlig, men det behøver ikke være det. Jeg vil heller kalle det livsrydding jeg. Dødsrydding høres så avsluttende ut. Jeg har vært med på det flere ganger i livet, å rydde, før noen skal dø. Det er ikke lett, men det er mye bedre å rydde sammen, enn å sitte der med alle spørsmålene etterpå. Jeg fikk vel øynene mine opp for dette da nære venninner av meg ble syke og visste at dagene var talte. Utrolig vondt. De ville så gjerne rydde, men de orket det ikke, fordi de var syke. Flere av dem, ja jeg har mistet flere av mine nære venner, sa at jeg måtte huske på å rydde, mens jeg var frisk og våken. Da begynte jeg å tenke over hva jeg trengte og hva de som kommer etter meg trenger. Vi har så mange ting. Før var det vanlig med en skikkelig vårrengjøring og en høstrengjøring. Mye ble tatt fram og sett over da. Er vi like flinke? Jo da, vi vasker vel her og der, rydder unna vesker og sko, ser gjennom klær og utstyr, men hva med alt det andre. Tenk så mye vi bare har på data. Noen ganger blir jeg litt desperat, for jeg skriver og jeg skriver, men det er ikke alt jeg vil andre skal se. Men man kan ikke tro at dette forsvinner av seg selv om man skulle bli syk eller dø. Nei, det er nok best å ta en livsrydding, mens man lever. Det jeg ikke vil at mine skal lese, det får jeg slette og gjemme minnene i hjertet. Jeg blogger, og bloggen er som min dagbok. Om jeg ikke direkte skriver om det som plager meg, så kjenner jeg det igjen når jeg leser her og der. Jeg ser at en storm kan minne om en krangel og en solnedgang kan minne om en fin dag. Gamle bilder får fram nostalgien og jeg skriver litt dikt og prosa her og der, lager eventyr og har det fint i bloggverdenen. Jeg skriver ut bloggene mine i bokform, men plutselig fikk jeg ikke til det lenger. Avtalen med denne bloggen var brudt. Men da fikset jeg en ny blogg på et forum som støtter trykking. Brått var jeg i gang igjen. De blogginnleggen jeg vil ta vare på, de kopierer jeg inn der på en helt privat blogg og så kan jeg lage bøker igjen. Om mine barn og barnebarn vil ha det etter at mitt liv ikke er lenger, det blir deres sak, men jeg kan kose meg med mine bilder og tekster så mye jeg vil. Livsrydding er fint. Nå skal jeg starte på høstrengjøringen og jeg tror det blir noe som forsvinner ut av døra uten at jeg kommer til å savne det.
Ja det er nok lurt..min mor ryddet mye før hun døde, men samtidig fikk vi litt mer innblikk i livet hennes når vi ryddet…det syns jeg var fint..Så vi må kanskje ikke utslette ALT…men…det vi absolutt ikke vil at andre skal se og vite er jo greit å fjerne…Vi har hatt en høst opprydning, og da tenkte jeg….Så blir det litt mindre å rydde opp for de etter meg…..;-) Ha en god ny dag!
alle skulle nok ryddet opp litt ja,flink du som tenker på det og så vakre innlegg som du har så håper jeg dine bloggbøker blir verdifulle skatter for dine etterkommere :=)
Jeg har nok ikke tenkt på dette før – men så sant. Skulle nok ha ryddet opp litt ja….
Jeg har tenkt mye på det du skriver om her, så jeg har nok allerede ryddet en del, kastet og brent. Enkelte ting kan og bør man ha kun som egne minner. Men så kjekt med den bloggboka. Hvor er det du kan lage det nå? Jeg har jo som du vet begynt å skrive om livet mitt på bloggen, og der er det kun ting som jeg synes det er greit at andre vet om. Jeg har tenkt å rydde enda mer fremover. Veldig greit som du sier at man slipper å tenke på det om man ikke skulle orke det. 🙂
Toini: Ja, jeg tenker som deg. Noe av der personlige er det jo artig å finne etter sine. Men jammen blir det masse, om man skal gjemme på alt fra kort og brev man har fått i livet, ting man ikke bruker lenger og ikke minst bilder. Jeg må rydde mer i det, ellers blir det bare kastet etter min tid. Det er jo grenser for hvor mange solnedganger etterkommerene vil se på. 🙂
fruensvilje.blogg .no: Det trengs her i hvert fall. Jeg har fulgt ganske mange venner til en alt for tidlig død, og du som vi har snakket om dette sammen. Det er nemlig viktig av de som kommer etter kan se hvem vi er, men de trenger slett ikke alt.En eske med minner er fin og ha. Bestevenninnen min lagde et fotoalbum til hver av ungene sine, slik hun SÅ dem. Det var gull etterpå. Noen gode ord i et album kan gi trøst i vanskelige stunder. Ikke alle får tid til å forberede sin egen død og begravelse, men vi burde kanskje tenke litt innimellom. Alle vet jo at man skal dø en gang, selv om vi ikke snakker så mye om det i det daglige.Bloggbøkene er jeg glad i selv også. Der kopierer jeg inn det jeg synes er verdt å ta vare på og det er koselig å bla i de bøkene og se og minnes. Klemsiklem til deg 🙂
stavangerinmyheart: Ja, vi er kanskje flinke til å rydde i klær og saker, men noen ganger på vi ta for oss det personlige også. Litt artig er det faktisk også. Ha en vakker dag 🙂
HeidiElise: Ikke sant! Det er noe vi gjerne vil dele med våre! Jeg går inn på Blogg til bok! Dette er et svensk firma, så noen ganger får jeg toll om det blir for dyrt. De anbefaler Worldpress eller Blogger. Jeg bruker Blogger, for det kjenner jeg. Vi hadde avtale her på bloggen før, men den avtalen er avsluttet. Jeg kopierer inn nå og da i en privat blogg som ikke er åpen for andre enn meg, og så går jeg inn på Blogg til bok og legger det inn etter hverandre. Før jeg lager bok må bloggen gjøres offentlig en liten stund, men det går greit synes jeg med det jeg skriver.Litt rart, men jeg har gjort dette i mange år allerede, så jeg har trykte bloggbøker fra 10 år tilbake. Hvis ikke kan du kopiere det inn på en fil på en minnepenn og gå til et trykkeri og får det skrevet ut der. Det blir også så fint. Mange muligheter til å ta vare på det vi har på data på en annen måte. Liver kommer jo med sine overraskelser. Blir man syk eller andre i familien, så er det ikke sikkert man orker å rydde noe som helst. Da er det en trøst at det er gjort. Ha en fin dag. Klemsiklem 🙂
Tusen takk for god info! 🙂
HeidiElise: Bare hyggelig det! 🙂
Du har så rett så,, Er jo ennå ikke ferdig med å rydde alt etter mine foreldre. Og det er nok mye man skulle fjernet. Både her og der…. Men det har ikke blitt lettere etter at data kom…. sukk,, 🙂
Det der var en fantastisk ide! Livsrydding er jo en mye bedre løsning enn det vi må gjøre etterpå…. det er bare vondt og tungt og vanskelig…… klemmer til deg! <3
dedicat: Ting tar tid det er sikkert. Du verden så mye man sparer på seg gjennom livet. Nei, den dataen gjør det ikke letter. Det er mange timer jeg burde tilbringe foran skjemen for å rydde opp også. Men det får bli litt av gangen. Jeg tror det viktigste er å tenke over det i hvert fall.
Margrethe: Ja, så mye koseligere å få orden i sakene mens man er frisk og rask. Håper for all del at ingen av oss blir syke, men det er godt å ha det litt oversiktlig uansett tenker jeg 🙂 Klem 🙂
Jeg ryddet for ett år siden. Brant opp 2 fulle bananesker med dagbøker, kjærlighetsbrev og bilder fra to ekteskap. Jeg følte meg så fri, og har nå blitt mye flinkere til å kaste fortløpende.
Jeg så innslaget på Gmn. Og synes forslaget om å legge det mest personlige i en fin eske er lurt. Som man kan skrive brennes på/i. Da vet etterkommere eller de som skal rydde opp på forhånd at det er noe de kanskje ikke har lyst til å se 🙂
Fruemmel: Ja, du fikk tatt det da. Lurt å rydde litt i livet og den esken passer fint. Mye av det vi omgir oss med ser vi jo aldri på en gang. Jeg rydder litt stadig. Siste store opplegg hadde jeg da vi pusset opp hele huset. Alt ble flyttet på i skap og skuffer og mye rart kom fram i lyset. Jeg leverte til bruktmarked en hel del. Noe pakket jeg ned i et par esker. Jeg har ikke savnet noe av det etterpå. En dag skal jeg gå igjennom de eskene og vurdere hva som jeg skal ta med videre. Klem til deg 🙂
Først, det er trist at du har mistet nære venner <3
Men jeg liker virkelig ordet ditt - livsrydding. Tro jeg adopterer det ordet. Det er noe livsbejaende med å rydde og kvitte seg med ting du sjøl eller dine etterkommere ikke trenger. Kanskje andre kan få glede av det du ikke trenger eller vil ha. Gjenbruk.
Jeg har ikke ryddet pga tap, eller noen som skulle dø, men jeg har flytta en del ganger - og kvitta meg med mye overflødig hver gang. Kan nok kvitte meg med mye jeg har nå også. For hva TRENGER man egentlig for å leve et greit liv? Passe. Hverken mer eller mindre :o)
Men si meg.. hvordan har du fått laget de bloggbøkene..? Det kunne jeg også tenke meg.
Aina: Takk du. Ja. livet er uforutsigbart. I dag mistet jeg nok en god venn. Ikke lett i det hele tatt når de dør så alt for tidlig. Det gir jammen tanker om å rydde litt selv.For å lage bloggbok går jeg inn på Blogg til bok! Dette er et svensk firma, så noen ganger får jeg toll om det blir for dyrt. De anbefaler Worldpress eller Blogger. Jeg bruker Blogger, for det kjenner jeg. Vi hadde avtale her på bloggen før, men den avtalen er avsluttet. Jeg kopierer inn nå og da i en privat blogg som ikke er åpen for andre enn meg, og så går jeg inn på Blogg til bok og legger det inn etter hverandre. Før jeg lager bok må bloggen gjøres offentlig en liten stund, men det går greit synes jeg med det jeg skriver.Litt rart, men jeg har gjort dette i mange år allerede, så jeg har trykte bloggbøker fra 10 år tilbake. Hvis ikke kan du kopiere det inn på en fil på en minnepenn og gå til et trykkeri og får det skrevet ut der. Det blir også så fint. Mange muligheter til å ta vare på det vi har på data på en annen måte.