For noen dager med finvær vi har hatt. Jeg har vært ute en del innimelom alt annet. Koser meg i våren. Det ser ut som om jeg fikser det i dag! Det har gått i ett denne uka, men det er sånn det er. Nå slo pollensesongen til hos meg, så nesa renner. Det har jeg ikke tid til, men selja blomstrer der ute, uten å spørre meg først. Kjøttgryta til kveldsmiddagen står og koker,bordet er snart dekket med vårblomster. Det ser jammen ut til at jeg får brukt løk- og meisenettene også i dag! Jeg fortalte om de nettene i går, for de som ikke så det! Nå er jeg spent på om det blir som jeg vil i år også?
Så mye rart man finner på sin vei der ute! Tenk at jeg fant meisenett og løknett også. Nå er de kokt og rene. Supert! Gleder meg til å teste det ut i år også. Hva jeg skal gjøre? Nå kan du gjette. Svaret kommer etterhvert, om jeg får det til da! Ha en strålende dag i våren, nå må jeg løpe. Jobben kaller!
Sånn hadde jeg det i dag før sju! Noen ganger må jeg bare jukse litt. Her speiler naturen seg noe veldig, men det er ikke i vann! Juks er det!
Husker ikke om jeg tidligere har vist dere hva jeg gjør for å jukse meg til et herlig vann. Om du ser nøye på de to bildene over hverandre til venstre, så ser du det nok. Når jeg åpnet vinduet denne vakre morgenen for å lufte dynene, fikk jeg et sånt bilde helt gratis. Himmelen speilte seg i vindusflaten og det ble så vakkert. Med litt fotofiks for å fjerne vindusrammen, var det klart. Morsomt synes jeg, selv om det bare er juks.
Har du sett så vakre blomster. Jeg hadde ikke dette slaget i hagen jeg, så i dag tidlig gikk jeg avsted med spann og spade for å hente meg noen. Nei da, jeg skulle slett ikke ta for meg i annenmanns hage!
Husker dere at jeg viste dere dette bildet litt tidliger i vår? Inne på skogen fant jeg de tre små bøttene eller kanskje jeg skal kalle dem blomterpotter. Egentlig er det vel propper til digre rør, og tenkte at jeg skulle hente dem i ryggsekken,for de var ganske så tunge. I dag var dagen, og samtidig skulle jeg spa opp noen snøklokker da.
I går fant jeg nemlig en haug med snøklokker langt inne i skogen? Noen har kastet hageavfall og løken har overlevd. Jeg har gått den stien i mange år, men dette var første året det har blomstret der? Kan tro jeg ble overrasket. Det ble visst denne billen også da jeg tok den opp!
Jeg spadde og spadde. Men du skulle bare sett hvor dypt jeg måtte, for å finne løk. Jeg klarte å få fram tre stykker og det var hauger av blomster der, så det måtte jo være mange flere! Alle løkene lå dypt som fy. Jeg hadde bare tatt med en sånn liten hagespade, men hadde trengt en stor diger spade. Men det gjør ikke noe. Jeg fikk med tre stykker, og det er nok. Nå kan jeg hvert år gå dit å plukke snøklokker i våren. Herlig. Så var det hjem å skure de bøttene.
Det ble fint hva? Nå har jeg plantet takløk i de fine plastspannene og satt dem rett utenfor vinduet. Fargerikt å se på.
Hva er riktig mener du, å henge hesteskoen med buen opp eller ned? Jeg mener den skal henge som på bildet for at den skal “drysse” lykke over alle. Men andre sier at den skal henge med buen ned så den kan holde på lykken til de som eier den? Ikke vet jeg. Jeg synes hesteskoen var fin der den hang på et tre inne ved skogsstien. Hos meg er det et rikt hestehold på gårdene nær byggefeltet. Stadig finne vi hestesko og de er fine da. Minner meg om barndommen min da jeg var med faren min til smeden for å få smidd nye sko til hesten. Først rask trav nedover grusveiene. Vi satt tett sammen i en vogn bak det aktive dyret. Vinden i ansiktet, lukten av hest og gleden over å få være med pappa. Vel framme fikk vi varmen i rommet, lyden av skinnforkleets bevegelse hos smeden, sot, lukten av svidd, blåsebelg og esse, og den rare lyden da den glovarme hesteskoen ble avkjølt i vann. Så lyden av smedens hammer mot skoen, tilpasning til hoven og til slutt spikret han sømmen som ble så fin rundt hoven. De minnene fra en annen tid kommer lett når jeg ser en hestesko.
Jeg viste dere noen klinkekuler her om dagen. Når jeg snudde bildene fikk jeg et fram litt nostalgi der også. Brune klinkekuler blir som et gammel foto i sepia. Håper alle får en herlig dag i våren, som gir minner i hjertet!
Da jeg endelig var klar med kameraet i dag, var jeg sulten igjen. Jeg tok like godt med meg litt mat i anorakklomma. Riskaker veier ikke stort, så var det et par skiver skinke, en bit gul ost og en klemetin. Brått kunne jeg være ute litt lenger før middagen.
Jeg gikk innover hogstfeltet. Fuglene sang, myggen danset over gamle stubber og jeg fant massevis av blomstrende hestehov. Rart det der, når trær blir felt får vi ny skog. Blomster kommer fram fordi skogbunnene får lys. Jeg synes det er spennende å følge livet etter hogst.
Men de første årene er det ganske så tomt. Nye skogsveier er anlagt for å få ut tømmeret. Men snart vil det gro skogstjerne, blåveis og bringebær her i hellingene. Bare første sommeren vil det bli store blåklokker igjen og fuglesang.
Jeg fortsatte gjennom hassennøttkrattet og inn i gammelskogen. Der fant jeg meg en stubbe å sitte på for en stund. Men luften er fortsatt vårlig skarp, så jeg gikk snart avsted igjen. Vel hjemme var det på med middagen, se over bildene og nyte det at man har vært ute. Nyt kvelden, det skal jeg!
Ja, i dag har jeg gjort herværk, for vepsene! Du kan ikke tro hvor mange vepsebol jeg hadde på loftet. Mange små og en del digre. Her i huset har vi stadig folk på besøk som er allergiske mot de udyrene, så nå var det kort prosess. Litt nervøs var jeg for at det skulle begynne å surre der inne, men det var helt dødt heldigvis. Egentlig fint å se hvordan de hadde bygd opp huset sitt. Tre kaker oppe på hverandre og så fine hull da. Jeg blir fasinert. Aner ikke om vepsene inntar huset sitt igjen etter en vinter, men det skulle ikke forundre meg om de bare bygger videre. Jeg har sett vepsebol som har vært mange ganger større. Så nå håper jeg på litt vepsefritt, en stund i hvert fall.
Men jeg gjorde ikke bare ugang på loftet da. Det ble masse rydding også. Mange av eskene hadde jeg visst ikke vært nede i på mange, mange år. Ungene våre er voksne, så da kan du tenke deg når dette ble båret opp. Jeg fant barneryggsekken, biteringer,ødelagte spilledåser, glansbilder og hunden min! Ja, den hvite der oppe til høyre fikk jeg da jeg var liten. Den har magnet i forbena. Da den var ny hadde den en ball med magnet også, så den hunden kunne fange ballen helt av seg selv. Jeg fant den hårløse Sonnydukken også, men den var fryktelig slitt stakkar. Den har nok fått være med både i sandkasse og badekar litt for ofte. Gøy å se det igjen, men det gikk sakte med ryddingen. Som en skattejakt liksom. Så nå er jeg sliten etter å ha løpt loftstrappa opp og ned i flere timer. Loftet er ryddet, vepsebolene er vekk og jeg kan vel sitte helt stille en liten stund.
Vi snakket om tørkede roser her om dagen. Er det ikke moderne sier du! Men de behøver ikke ligge i en haug oppe på skapet vel? Med litt jobb, får du raskt et lite kunstverk, mener jeg.Først hang jeg hele buketten opp ned noen dager, så den nesten var tørr.
Disse rosene fikk jeg til en anledning for noen år siden, og jeg ville ta var på dem en stund som minne. Alle stilkene ble plukket rene for blader og tagger. Så la jeg rosehodene tett sammen og knyttet rundt med en hyssing.
Jeg hadde noen fine lysmansjetter fra Nillemed glassblomster og blader, som jeg klipte i stykker og limte inn imellom rosene. Så dyttet jeg malepenselen i litt hvitmaling og pyntet litt her og der, før jeg drysset på glitter i den våte malingen. Til slutt surret jeg inn buketten i tynn kobbertråd.
Buketten kan stå rett på bordet når stilkene er helt tørre. Jeg valgte lange stilker fordi jeg likte det uttrykket.
Sånn ser den ut i dag. Litt mer grå i fargen selvfølgelig, men fortsatt holder den form. Med det ene “benet” ned i halsen på denne vasen pynte den fortsatt opp. Så tørkede roser kan fortsatt være dekorasjon i huset, synes jeg.
