Se det rådyret da! At det går an, men jeg glemte å ta med meg kamera på tur i går! Jeg gikk avsted inn over skogen, svarttrosten sang og det var så fint i gråværet. Jeg oppdaget en vanndam som trærne speilte seg i og lette i lomma etter kameraet. Men det hadde jeg glemt? Jeg ble så skuffet over meg selv og tenkte at nå, nå møter jeg vel elgen, rådyrene, haren eller reven, tenk om fiskeørna kommer eller grevligen? Ingen av dem kom, men jeg fant på mye annet. Det var masse løv på bakken og jeg ble så fasinert av mønteret i dem, at jeg plukket med meg en bunke hjem. Så fikk jeg bruke kameraet på benken her inne. Fint rådyr?
Mange figurer kom fram fra bladhaugen for å hilse på meg.
Den ene mer selvsikker enn den andre!
Til og med en bjørn fant jeg. Herlighet så mye moro man kan ha med litt gammelt løv og kvister.
Etterpå var det kaffe og kanelsnurrer. Jeg fant ut at det slett ikke var dumt å gå ut uten kamera. Det gjelder jo bare å samle minnene i hodet.