Det var en gang en sommer…

Det var en gang en sommer, og snart er den her igjen. Jeg var nede ved sjøen i går og det blåste noe fryktelig. Mye rart vinden fører med seg, det minnet meg om så mangt. Jordbær i kurv, øsekar til båten, hoppetau, en skål med is, badmington, fuglesang og svømmeturer. Ikke akkurat vakre bilder, men de fikk fram en historie for meg.

Selv om gråværet lå tungt over meg, så var det mye morsomt å se. Jeg likte spesielt denne gamle murtrappa.

Hestehov fant jeg ikke. Mitt favorittletested var dekket av rustne plater. Så her kommer det ingen blomster fram i år. De andre tidlige stedene jeg pleier å finne hestehov, hadde det allerede vært andre. Men jeg plukket med meg fine gåsunger.

I dag er det søndag og middagen står og putrer på plata. Vi får besøk, og jeg lager lappskaus. Gleder meg. Ha en fin dag alle sammen.

Olabuksenett til meg.

Ble det ikke fint! Olabuksa var utslitt, men den hadde så mange fine detaljer. Inspirert av Lisbeth Pedersen og Fru Stussli måtte jeg prøve meg. Men på en litt enklere måte enn deres vakre saker da.

Jeg klipte vekk de tykkeste sømmene og la bitene inntil hverandre som et pulsespill. Da passet mønsteret sammen liksom. Nederst på benet var det en glidelås som fortsatt var hel. Den fikk blir en slags lomme til nøklene mine kanskje? Den ene baklomma ble sydd på framsiden.

Så var det bare å sy sammen delene til de ble et passe stort nett og sy sammen i bunnen. Som fòr brukte jeg en gammel skocanvaspose. Jeg vrengte posen og puttet den ned i nettet, med den pene sidensynlig inne i nettet. Så brettet jeg olanettet ned en centimeter og festet det til canvasposen rett under løpegangen. Jeg satte  inn hankene samtidig. Så var det bare å sy sømmen så de to delene, fòr og nett, var sammen. Canvasnettet er over kanten på olanettet, for jeg vil jo kunne bruke snorene til å tekke sammen nettet om jeg trenger det. Jeg sydde to sømmer rundt kanten for å være sikker på at det skulle holde .Lomma med glidelås sydde jeg bare i passende størrelsetvers i gjennom nett og for etter at nettet var klart.

Hankene er linningen i buksa. Den klipte jeg helt inn til kanten, festet beltestroppene igjen og kastet over langs hele den klipte kanten. En sånn veske behøver ikke være så nøye. Litt rufsete blir den  nok med tiden, men det er jo greit.


Nå kan jeg møte våren med nytt olanett eller det ble nestensom en veske også eller? Snora i canvasposen kan jeg fortsatt trekke sammen så innholdet ikke ramler ut. Beltestroppenen på hankene er fine til å henge litt av hvert i som pynt, eller de kan brukes til solbrillene. Jeg ble kjempefornøyd.

Skygger og klinkekuler.

Ble litt inspirert av været, våren, klinkekuler og av at  Frodith minnet om skyggbilder. Her ble det en hel verden i en kulen eller to, men opp ned! Det fikk meg til å tenke på en sang som Erik Bye skrev.

Vår Herres Klinkekule

Tekst: Erik Bye

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer,
for i vår Herres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Åh, for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han trett, som alle poder,
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en?

Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten og hekk.
Og den som var så blank i solefallet!?
Men mørket kom, og kulen den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om han gråt.

Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller uten den, vi får drømme at Han leter mer i morgen
…. og håpe at Han finner oss igjen.

Ha en fin dag i våren!

Tipp topp!

Jeg er visst oppe alt for tidlig? Nå er klokka halv åtte og jeg har allerede vært i farten over en time. Men det er fint synes jeg. På denne tiden av året får jeg med meg soloppgangen. Jeg har tørket støv, ryddet i avisene, spist frokost og vasket benken.Morgentimene er så fine, stille og varlige for meg. Men det er verre i helga. Da er det ikke like morsomt å være lys våken klokka seks. Men det er sånn min “klokke” er tenker jeg.Mange sier de er A eller B mennesker. Jeg må visst være C? Jeg liker å være oppe om kvelden, men jeg liker å stå opp tidlig også! Hvordan har du det?

Nydelig vårdag!

Herlig med en solskinnsdag eller flere. Det trenger vi alle. Dagen i går begynte med tykk tåke, men den lettet fort! Det ga et fint lys mellom bøketrærne litt nedenfor oss i det sola takket for seg..

Snøklokkene har sprunget skikkelig ut nå, og jeg tok med meg en inn. De er så vakre.

Jeg måtte gå en tur i går kveld for å få med meg fargespillet. Mildt og fint var det, så jeg var ute til det mørknet.

Da hadde månen allrede kommet opp på himmelen. I morgen er det fullmåne og det gir ofte fine dager med klarvær. Sola er allerede oppe nå. Glad vi har vær med variasjon. Etter regn kommer sol! Etter vinter kommer vår! Nyt dagen!

Sommerfugl i hånden.

Noen dager er tyngre enn andre, da forsøker jeg å finne på noe som gir meg glede. Disse bildene er det flere år siden jeg tok, men jeg liker dem fortsatt. Jeg lagde meg en historie til bildene om en lite pike som hadde mistet faren sin. Trist? Ja, det er det for alle som har mistet noen. Hun spurte moren sin. “Er pappa en sommerfugl nå?”

Mamma mente han hvilte i fred. “Men mamma, det er jo så kjedelig. Hvis han har blitt en sommerfugl, kan han jo besøke meg?”

Piken mintes foreldrenes omsorg for hverandre, og hvordan de to passet så godt sammen som vingene til en sommerfugl!

Da hun en dag så en sommerfugl, ble hun så glad. “Se den beveger vingene, akkurat som om den vinker til oss! Hei sommerfugl. Hvis du kan fly fra himmelen og hit, så kan du vel fly tilbake også?” Mamma smilte. “Tenk at hver gang du ser en sommerfugl lille venn, så er det en hilsen fra himmelen og en klem fra pappa.” Piken tenkte seg omfør hun ropte til sommerfuglen. “Kan du gi pappa en hilsen fra oss? Fortell han at vi elsker han noe veldig masse og for alltid!  ” Så fløy sommerfuglen av sted, og historien er slutt.

 

Dypdykk i skapet!

I dag ble det dykk i skapene på kjøkkenet. Hjelp så mye rart man har der. Jeg fant to rotter som heier til Frodith! Det var masse teip, bokser, hyssing og kulepenner. Ingen store skatter, men en del som det var fint å se igjen.

Disse englebildene lette jeg etter før jul, men jeg fant bare det ene og det var uten bruksanvisning. Jeg hadde fått dem i et ukeblad for noen år siden og husket ikke hvordan de skulle påføres stearinlyset. Men nå hadde jeg plutselig begge på plass og de skulle bare legges i lunkent vann. Så skulle jeg trekke av papiret på baksiden og sette dem på lyset, få vekk luftbobler og la det tørke. Stilig ble det på de vårlige lyseblå lysene.

Endelig fant jeg kortet med mars på også. Så nå har jeg riktig kort på oppslagstavla. Jeg har alle månedene, så jeg bytter hver måned. Det er mange år siden jeg kjøpte de kortene i Sverige, så det står svensk tekst på dem da som maj, januari og februari. Men det gjør da ikke noe, for jeg synes de er søte. Jeg fant mye annet rart også. Tegninger fra barnebarna og “pyntefliser” til kjøkkenet med prikker. Nå er det bare å få alt inn i skapet igjen og håpe på at jeg klarer å holde orden en stund.

Stanger hodet i veggen.

Strikketøy og sjokolade? Mandag, og jeg eier ikke energi til å starte uka! Vinterblek, trøtt, gusten og lei. Ute er det like grått som inni meg eller? Man burde vel ikke skrive et sånt negativt innlegg, men alle dager er ikke like greie. Jeg klarer ikke være sprudlende og blid til enhver tid. Kroppen jobber ikke på lag med meg i den gryende vår. Jeg vil egentlig være aktiv, smile og få til dette livet, men føler at jeg stanger hodet i veggen, igjen. Det å være freelands er ikke alltid lett, det skal være visst. Jeg legger ned timevis med arbeide, men dette er visst som å vinne i Lotto! Enten får man nei, eller ikke svar i det heletatt, man får beskjed om å skive det om, skrive det lenger eller forkorte det. Det er ikke lett å gjøre om en historie på 25 sider til 8, eller utvide en novelle fra seks sider til elleve for eksempel. Man skriver en bok på 250-300 siden og får nei. Ikke alt man sender inn blir lest en gang?  Man deltar i utfordringer og skriver til krampa kommer, får fortsette, før man igjen får nei. Når det blir mange nei på rappen, så mister man litt troen på seg selv kan man si. Noen ganger har jeg lyst til å kaste alt skrivearbeide i søpla og begynne som vaskehjelp i stedet. Men man jobber på, og håper på det beste. Noen år selger jeg inn masse, får utgitt det jeg vil og livet smiler, men det er ingen selvfølge. Akkurat i dag føles det meningsløst. Men i morgen, i morgen, da kanskje???? Jeg tror jeg strikker litt i dag jeg, og så får det bli som det blir en stund. Det er mandag og mars i hvert fall. Ny dag, ny uke, ny måned og kanskje nye muligheter?

Blomster!

Skulle gjerne overrakt blomster til gullvinnerene i VM. Utrolig morsomt å se hvordan de jobber seg fram og vinner. Jeg har ikke 10% en gang av det pågangsmotet. Men blomster har jeg, og gratulasjoner. Hurra.